(En liten passiar mellom mine to eldste, sånn i forbifarten.)
Vilikke: "Jeg vil bli doktor når jeg blir stor."
Kostas: (Rystet) "Men...! Da må du jo ta på blod!
Min sønn mener at blod er en uting. Han krever plaster for den minste skade, og dette smitter selvsagt over på de to minste. Så vi plastrer over en lav sko - det vil si, jeg gjør det.
Dersom en plasterlapp lindrer smerten og, ikke minst, demper lyden, så er det bare å kjøre på.
Jeg har hatt lyst til å plastre igjen selveste truten på dem til tider (Gemalens også), eller plastre igjen soveromsdørene når det er sengetid +. Men siden de er kapable til å referere slike hendelser på skole og i barnehage, innser jeg at det nok er best å la være.
Godt man har hørselvern/øreklokker. Uvurderlig når det kaukes som verst rundt en.
3 kommentarer:
Plaster er ein undervurdert ting ja. Hjelper mot det meste! Har du forresten prøvd å plastra den der hallux valgusen? ;)
Med faglig innsinkt i temaet plaster kan jeg gå god for at sånne Cars eller Hello Kitty plastre kun hjelper på humøret og lyden fra den skadde, ja. Takk for morsom kommentar om haremsbuksa di, ikke et festplagg mao. ☺
Plåster detta undergörande för alla barn tror jag. Med plåster kan man bota allt...nästan. En sommar gjorde vi slut på 10 meter plåster! Jag vet inte men jag tror ungarna åt plåster för det försvann lika fort som det köptes hem ;D
Legg inn en kommentar