...hvis dere ikke allerede gjør det.
Jeg oppdaget den via en annen blogg jeg tilfeldigvis ramlet innom, og nå er jeg i gang med å lese hele, fra første innlegg.
Enjoy mellombels, dama er kanonmorsom, velformulert og aldri så lite original (iallfall bloggen).
God helg :-)
fredag 30. august 2013
torsdag 29. august 2013
Bergljot er på nett. Og nå virker dessuten kattedøra.
Her kommer en aldri så liten tilståelse, og dette er litt pinlig, så ikke si det til noen. (Det er derfor jeg hvisker). Tingen er at jeg ikke har hatt internett i singelresidensen. Ikke fordi jeg har tatt et bevisst standpunkt om at jeg ikke vil ha sånt - neida, grunnen er at jeg ikke har visst hvordan jeg skulle komme meg innpå. Eller utpå.
Da jeg og Lyse ble enige om at de skulle få levere strøm til meg, snakket vi for så vidt om internett. Jeg bestilte - og så trodde jeg dett var dett og at det bare var å skru på maskinen, og så ville jeg være på verdensveven. Men nei.
Og sånn har nå ukene og månedene gått. Her om dagen tok jeg grep og ringte til Lyse for å snakke ut. Det vil si, først sang Enya en halv cd for meg - og så tok de telefonen. Det var fint. Ikke Enya, altså.
Lyse-mannen var snill. Han kunne fortelle at jeg hadde et internettabonnement, men at det ikke var aktivert. Følgelig har jeg iallfall ikke betalt for noe jeg ikke har hatt, og det er jo bra. Han kunne også fortelle at jeg har alt utstyr jeg trenger i heimen, det vil si en grå boks med to antenner, og at det er en trådløsdings inne i den boksen.
"Men jeg har ikke en sånn boks. Den eneste boksen jeg har funnet er hvit, og den har ikke antenner," sutret jeg.
Og så sa jeg noe om at tidligere eier sikkert hadde tatt den med seg, for det var han nemlig troende til, og at jeg nok sikkert ikke hadde utstyr i huset.
Men det avviste Lyse-mannen, for han hadde nemlig kontakt med boksen, så jeg ble bedt om å dra hjem og lete en gang til. Mulig han hørte at jeg var litt nedstemt da jeg la på, iallfall ringte han oppigjen og tilbød seg å sette opp det trådløse nettverket mitt over telefon. For at jeg skulle slippe å dille inne på "Min side" på www.lyse.no. Det hadde nok bare ført til mer ringing uansett.
Jeg lette mer etter den hekkans boksen, men fant den fortsatt ikke. Det ble enda en samtale med en annen Lyse-mann, etter enda mer Enya, og han sa at det av og til var litt kluss med internetten i disse sameiene. Men at det var sannsynlig at boksen var i sikringskapet.
Jeg så i sikringsskapet for fjertende gang, der var det fortsatt ingen boks, men siden det var to stikkontakter der, trakk jeg ut ledningene i dem. Om dere skjønner. Altså, det er derfor jeg måtte finne the box, for å restarte anlegget ved å trekke ut stikkontakten.
Men kom internetten til meg? Neida. Så da gikk jeg til Bjørnar, naboen. Med tårer i øynene og klump i halsen. Og Bjørnar ble med meg hjem, inn i yttergangen (denne uka har jeg ungene, og det ser ut deretter, så INGEN får komme lenger inn til inn i yttergangen).
Bjørnar kikket i sikringskapet og på de intravenøse ledningene, han røsket litt inni der, og gjett hva! Han fant the box. Den viser seg å være gjemt/innebygd bak et deksel - trolig av tidligere eier. Og ikke nok med det, etter at Bjørnar hadde tatt på ledningene, fant jeg wifi-nettverket mitt også. Ikke til å tro; den mannen har magiske hender.
Ungene er fra seg av glede over at de endelig kan spille dataspill - selv er jeg litt ambivalent siden det egentlig har vært litt deilig å slippe maset om dataspill. Men jeg får vel sette en grense eller to, så ordner det seg.
Og så litt om kattedøra, som fram til nå er blitt benyttet av nær sagt samtlige katter i gata. Bortsett fra den ene min, som ikke begriper konseptet. Nå har Bodil-mannen saget litt mer i døra, og luka virker som den skal. Altså er det bare Rasekatten som kan bruke den. Utrolig bra.
Kanskje jeg skal chippe ungene og få dem til å bruke luka, da vaser de iallfall ikke bort nøklene sine.
Da jeg og Lyse ble enige om at de skulle få levere strøm til meg, snakket vi for så vidt om internett. Jeg bestilte - og så trodde jeg dett var dett og at det bare var å skru på maskinen, og så ville jeg være på verdensveven. Men nei.
Og sånn har nå ukene og månedene gått. Her om dagen tok jeg grep og ringte til Lyse for å snakke ut. Det vil si, først sang Enya en halv cd for meg - og så tok de telefonen. Det var fint. Ikke Enya, altså.
Lyse-mannen var snill. Han kunne fortelle at jeg hadde et internettabonnement, men at det ikke var aktivert. Følgelig har jeg iallfall ikke betalt for noe jeg ikke har hatt, og det er jo bra. Han kunne også fortelle at jeg har alt utstyr jeg trenger i heimen, det vil si en grå boks med to antenner, og at det er en trådløsdings inne i den boksen.
"Men jeg har ikke en sånn boks. Den eneste boksen jeg har funnet er hvit, og den har ikke antenner," sutret jeg.
Og så sa jeg noe om at tidligere eier sikkert hadde tatt den med seg, for det var han nemlig troende til, og at jeg nok sikkert ikke hadde utstyr i huset.
Men det avviste Lyse-mannen, for han hadde nemlig kontakt med boksen, så jeg ble bedt om å dra hjem og lete en gang til. Mulig han hørte at jeg var litt nedstemt da jeg la på, iallfall ringte han oppigjen og tilbød seg å sette opp det trådløse nettverket mitt over telefon. For at jeg skulle slippe å dille inne på "Min side" på www.lyse.no. Det hadde nok bare ført til mer ringing uansett.
Jeg lette mer etter den hekkans boksen, men fant den fortsatt ikke. Det ble enda en samtale med en annen Lyse-mann, etter enda mer Enya, og han sa at det av og til var litt kluss med internetten i disse sameiene. Men at det var sannsynlig at boksen var i sikringskapet.
Jeg så i sikringsskapet for fjertende gang, der var det fortsatt ingen boks, men siden det var to stikkontakter der, trakk jeg ut ledningene i dem. Om dere skjønner. Altså, det er derfor jeg måtte finne the box, for å restarte anlegget ved å trekke ut stikkontakten.
Men kom internetten til meg? Neida. Så da gikk jeg til Bjørnar, naboen. Med tårer i øynene og klump i halsen. Og Bjørnar ble med meg hjem, inn i yttergangen (denne uka har jeg ungene, og det ser ut deretter, så INGEN får komme lenger inn til inn i yttergangen).
Bjørnar kikket i sikringskapet og på de intravenøse ledningene, han røsket litt inni der, og gjett hva! Han fant the box. Den viser seg å være gjemt/innebygd bak et deksel - trolig av tidligere eier. Og ikke nok med det, etter at Bjørnar hadde tatt på ledningene, fant jeg wifi-nettverket mitt også. Ikke til å tro; den mannen har magiske hender.
Ungene er fra seg av glede over at de endelig kan spille dataspill - selv er jeg litt ambivalent siden det egentlig har vært litt deilig å slippe maset om dataspill. Men jeg får vel sette en grense eller to, så ordner det seg.
Og så litt om kattedøra, som fram til nå er blitt benyttet av nær sagt samtlige katter i gata. Bortsett fra den ene min, som ikke begriper konseptet. Nå har Bodil-mannen saget litt mer i døra, og luka virker som den skal. Altså er det bare Rasekatten som kan bruke den. Utrolig bra.
Kanskje jeg skal chippe ungene og få dem til å bruke luka, da vaser de iallfall ikke bort nøklene sine.
onsdag 28. august 2013
Fra barnemunn (ikke for sarte sjeler)
Det skinner muligens igjennom, noen ganger, at mine barn tidvis er i konflikt. Noen ganger med meg, men som regel med hverandre. Dette avstedkommer både støy, baluba og lett vold (ikke fra meg) - og nå i det siste også alvorlige trusler.
Barn 1 (for anledningen anonymisert): "Barn 2 sier h*n skal drepe meg!"
Bergljot (til barn 2): "Vet du, sånn har du ikke lov til å si!!! Det er stygt!"
Barn 2: "Men mamma, det er bare et ordtak! Det er sånn jeg sier når jeg er sur."
Ordtakene er ikke hva de en gang var. Hva er galt med "som man reder, ligger man", for eksempel? Eller "en fugl i hånden er bedre enn ti på taket"?
Hrmf.
Barn 1 (for anledningen anonymisert): "Barn 2 sier h*n skal drepe meg!"
Bergljot (til barn 2): "Vet du, sånn har du ikke lov til å si!!! Det er stygt!"
Barn 2: "Men mamma, det er bare et ordtak! Det er sånn jeg sier når jeg er sur."
Ordtakene er ikke hva de en gang var. Hva er galt med "som man reder, ligger man", for eksempel? Eller "en fugl i hånden er bedre enn ti på taket"?
Hrmf.
tirsdag 27. august 2013
#denfølelsen
...når du mistenker at den nye flaskegrønne blusen kanskje er ørlite grann for transparent til å brukes på jobb - men du tar den på likevel, for så å oppdage, i lysrørskinnet på do på jobben, at du ser ut som du skal på nattklubb.
Det hjelper litt at du har bikinitopp under, men bare litt. Og sånn går nå dagene i byråkratiet.
(Litt uheldig vinkel på nesa på det bildet, men det veies opp av at du kan se antydningen til kløft om du legger godviljen til. Dyp er den ikke, men dog!)
Det hjelper litt at du har bikinitopp under, men bare litt. Og sånn går nå dagene i byråkratiet.
(Litt uheldig vinkel på nesa på det bildet, men det veies opp av at du kan se antydningen til kløft om du legger godviljen til. Dyp er den ikke, men dog!)
mandag 26. august 2013
Hurra for Nokia - not, for hekkan. Og grov forsovelse.
Jeg disponerer en veldig staselig og smart telefon fra Nokia. Den kan visst gjøre store ting (det sier iallfall de som har giddet å lese manualen), og den tar faktisk veldig fine bilder. Men!!! Den slår seg av både titt og ofte. Og ikke bare det, slår den seg av idet du mottar en SMS, så kan du plystre langt etter SMS-en. Den forsvinner nemlig ut i lufta et sted, for aldri å komme tilbake.
Telefonen fungerer selvsagt også som vekkerklokke - når den virker. I natt virket den for eksempel ikke, noe som resulterte i kollektiv forsovelse. Eller mer presist; jeg våknet av at ungene sloss klokka 08:10. Som min datter understreket flere ganger - hun hadde ikke forsovet seg, for hun hadde jo faktisk stått opp da jeg kom til meg selv vel to timer seinere enn planlagt. Joda.
De ble støvtørret, påkledd, foret og levert på skolen før klokka ni. Eldstemann leverte seg selv, mens jeg måtte tilstå min brøde for to kontaktlærere. "Du er iallfall uthvilt nå," sa begge, uavhengig av hverandre. Lurer på om det kan være en standardreplikk?
Forsovelser kan skje, men det skjer aldri meg. Faktisk. Jeg kommer aldri for seint til noe (derimot er jeg veldig ofte forholdsvis altfot tidlig). Derfor var det ekkelt i dag. Og det var ekkelt fordi dette er den første uka på ny skole for både meg og mine tre barn, og vi trengte ikke den starten.
Nå er det bare å håpe at barnefaren ikke informeres om det inntrufne. Det hadde toppet kaka, lissom.
Telefonen fungerer selvsagt også som vekkerklokke - når den virker. I natt virket den for eksempel ikke, noe som resulterte i kollektiv forsovelse. Eller mer presist; jeg våknet av at ungene sloss klokka 08:10. Som min datter understreket flere ganger - hun hadde ikke forsovet seg, for hun hadde jo faktisk stått opp da jeg kom til meg selv vel to timer seinere enn planlagt. Joda.
De ble støvtørret, påkledd, foret og levert på skolen før klokka ni. Eldstemann leverte seg selv, mens jeg måtte tilstå min brøde for to kontaktlærere. "Du er iallfall uthvilt nå," sa begge, uavhengig av hverandre. Lurer på om det kan være en standardreplikk?
Forsovelser kan skje, men det skjer aldri meg. Faktisk. Jeg kommer aldri for seint til noe (derimot er jeg veldig ofte forholdsvis altfot tidlig). Derfor var det ekkelt i dag. Og det var ekkelt fordi dette er den første uka på ny skole for både meg og mine tre barn, og vi trengte ikke den starten.
Nå er det bare å håpe at barnefaren ikke informeres om det inntrufne. Det hadde toppet kaka, lissom.
fredag 23. august 2013
Vinner jeg kjolen? Eller ikke.
Jeg er dame. Damer liker kjoler (og sko, men det får vi komme tilbake til). Jeg liker Kjoledamen-kjoler. Jeg EIER mange Kjoledamen-kjoler, og de aller fleste har jeg handlet på nettet. Men ikke alle, altså, tross alt befinner butikken seg i Stavanger.
Nå har Kjoledamen fått så mange Likes på Facebook at Kjoledamen vil gi bort en kjole til de tre beste nettbutikkundene sine. Så nå går jeg her og venter på e-post om at jeg er blant de tre utvalgte.
Jeg er likevel litt usikker på hva som er best - gratis kjole (og bekreftelse på at jo, jeg er en netthandelversting) eller ingen gratis kjole (og bekreftelse på at jeg har vesentlig mer å gå på). Virkelig et dilemma, vil jeg si.
I mellomtiden - altså i påvente
av e-post eller ikke e-post - har jeg brukt tiden fornuftig. Jeg har bestilt to kjoler til (PayPal er en vidunderlig ting).
Den ene, den på bildet, er så fin at den kun tilbys i pygme-størrelse (34), likevel bestilte jeg den i tilfelle den er stor i størrelsen. Veldig sannsynlig, når det i utgangspunktet er en smal modell. Men men.
Litt spenning skal man jo ha (det er pinadø ikke mye spenning ellers, iallfall ikke selvpåført).
Nå har Kjoledamen fått så mange Likes på Facebook at Kjoledamen vil gi bort en kjole til de tre beste nettbutikkundene sine. Så nå går jeg her og venter på e-post om at jeg er blant de tre utvalgte.
Jeg er likevel litt usikker på hva som er best - gratis kjole (og bekreftelse på at jo, jeg er en netthandelversting) eller ingen gratis kjole (og bekreftelse på at jeg har vesentlig mer å gå på). Virkelig et dilemma, vil jeg si.
I mellomtiden - altså i påvente
av e-post eller ikke e-post - har jeg brukt tiden fornuftig. Jeg har bestilt to kjoler til (PayPal er en vidunderlig ting).
Den ene, den på bildet, er så fin at den kun tilbys i pygme-størrelse (34), likevel bestilte jeg den i tilfelle den er stor i størrelsen. Veldig sannsynlig, når det i utgangspunktet er en smal modell. Men men.
Litt spenning skal man jo ha (det er pinadø ikke mye spenning ellers, iallfall ikke selvpåført).
torsdag 22. august 2013
Du vet at du er desperat når...
...du vurderer å investere i kose-robot.
Den gode nyheten er at jeg slettes ikke er der, for jeg får rikelig med kos. Av katta, for eksempel. Han klorer og biter også, så vi har det ganske vilt.
Ungene er også rause med klemmene. Og en av dem har sågar slått seg ned i senga mi på fast basis. Opphavet til dette arrangmentet er at hun er så, eh, høylytt på kveldene at storesøsteren ikke får sove.
Nå som han klorende og bitende har markert på madrassen hennes, er det en viss risiko for at samsovingen (med meg) kan bli mer varig enn forutsett. Med mindre jeg får fingeren ut og tatt meg til IKEA for å kjøpe ny madrass, da.
Og sånn går nå dagene. Trenger du kose-robot, eller får du det du trenger man(n)uelt?
Bildet er tjuvlånt fra www.enklereliv.no
Den gode nyheten er at jeg slettes ikke er der, for jeg får rikelig med kos. Av katta, for eksempel. Han klorer og biter også, så vi har det ganske vilt.
Ungene er også rause med klemmene. Og en av dem har sågar slått seg ned i senga mi på fast basis. Opphavet til dette arrangmentet er at hun er så, eh, høylytt på kveldene at storesøsteren ikke får sove.
Nå som han klorende og bitende har markert på madrassen hennes, er det en viss risiko for at samsovingen (med meg) kan bli mer varig enn forutsett. Med mindre jeg får fingeren ut og tatt meg til IKEA for å kjøpe ny madrass, da.
Og sånn går nå dagene. Trenger du kose-robot, eller får du det du trenger man(n)uelt?
Bildet er tjuvlånt fra www.enklereliv.no
onsdag 21. august 2013
Bergljot tar grep innen kosthold
Jeg har vært på RIMI og kjøpt tre eksemplarer av Susanne Kaluza-matboksen. Den har, som min fars hus, mange rom, den er sammenkrasjbar når den ikke er i bruk og den kan oppvaskmaskinvaskes.
Egentlig får jeg prestasjonsangst av flerrommede matbokser. Mine barn er nemlig enkle i kosten (det går i prim, leverpostei og ost) - og de er livredde grønnsaker. Det er også en kjensgjerning at mora er dårlig på å lage pastasalater og fullkornsmuffins i gryotta.
Spørsmålet er om struktur kan være med og påvirke innhold. Vil jeg ta meg selv på tak og bli flinkere til å putte avva saker nedi boksene, nå som jeg har bokser som legger til rette for (les: krever) det? Vil mine kresne konsumenter la seg lede (les: lure)?
Og hvis ikke, er det gangbart å bare legge brødskiver rundt omkring i de forskjellige rommene? Tre kneipblingser uten smør men med prim, med eget rom?
Går dette prosjektet som forhåpet, vil både mine barn og jeg gjennomgå en slags nisteutvikling i positiv retning. Og går det i dass, vil det uansett se ut som om vi er blant de viderekomne. Kan det i det hele tatt gå galt? Nei, det kan det ikke.
Egentlig får jeg prestasjonsangst av flerrommede matbokser. Mine barn er nemlig enkle i kosten (det går i prim, leverpostei og ost) - og de er livredde grønnsaker. Det er også en kjensgjerning at mora er dårlig på å lage pastasalater og fullkornsmuffins i gryotta.
Spørsmålet er om struktur kan være med og påvirke innhold. Vil jeg ta meg selv på tak og bli flinkere til å putte avva saker nedi boksene, nå som jeg har bokser som legger til rette for (les: krever) det? Vil mine kresne konsumenter la seg lede (les: lure)?
Og hvis ikke, er det gangbart å bare legge brødskiver rundt omkring i de forskjellige rommene? Tre kneipblingser uten smør men med prim, med eget rom?
Går dette prosjektet som forhåpet, vil både mine barn og jeg gjennomgå en slags nisteutvikling i positiv retning. Og går det i dass, vil det uansett se ut som om vi er blant de viderekomne. Kan det i det hele tatt gå galt? Nei, det kan det ikke.
tirsdag 20. august 2013
Slettes ikke dumt med Polen.
Som dere kanskje vet, har etablissementet AS Jomfrureiser sjekket ut Polen. Deltakende var Bergljot m/ tre barn, Frk. Frekkesen (Bergljots lillesøster) m/ datter samt Madam Mim (Bergljots og Frekkesens mor). Totalt sju reisende, når jeg teller etter.
Vi ble fløyet til Gdansk fra Stavanger og drosjet til Sopot, en badeby ikke langt unna. Hvorfor Sopot, tenker du kanskje, det er jo en by ingen har hørt om en gang, svaret er da, i opplistet men ikke prioritert rekkefølge:
Som reiseleder i AS Jomfrureiser tillater jeg meg også å si at Polen ikke er et opplagt sjekkemarked, ikke for damer iallfall. Basert på egne observasjoner må jeg bare si at det er langt mellom konfekten. Og når de ikke snakker engelsk heller, er det ikke så lett å lodde sjarmen og de indre verdiene.
Nokså nedslående er det også at de polske damene jevnt over er strøkne og velholdte. Ikke en cellulitt å se (bortsett fra medbrakte). Akk ja. Grunnen til at jeg våger å viderebringe disse observasjonene er at vi tross alt hadde tre dager på stranda og en i badeland. Da fanger man jo opp en del, i dødvinkelen.
Summa summarum må jeg si at Sopot er et fint sted, og at jeg mer enn gjerne reiser tilbake ved en senere anledning. Faktisk like gjerne som til Syden :-)
Vi ble fløyet til Gdansk fra Stavanger og drosjet til Sopot, en badeby ikke langt unna. Hvorfor Sopot, tenker du kanskje, det er jo en by ingen har hørt om en gang, svaret er da, i opplistet men ikke prioritert rekkefølge:
- Nesten daglige direkteflyvninger til Gdansk fra Stavager
- Kanonbillige flybilletter, passer bra for til dømes pensjonister og enslige forsørgere og offentlig ansatte (helt ville eksempler, selvsagt)
- Det meste annet er også billigbillig i norsk målestokk, også gunstig for pensjonister og enslige forsørgere og offentlig ansatte
- Flotte strender
- Polen er ikke langt borte (veldig praktisk for for eksempel enslige forsørgere med barn som krangler og slåss på fly, på flyplasser, i drosjer m.v.)
- Polen er vanligvis ikke så varmt som Syden (la gå at de har hatt hetebølge der i sommer, men den var aldeles borte da vi kom. Vi merket så vidt etterdønningene).
- Da vi var i Sopot, så vi knapt en eneste skandinav, kun to norske familier ble identifisert i løpet av en uke. Følgelig kan man nesten si hva man vil, hvor man vil og om hvem man vil, og det forholdsvis trygt. Mine barn har dessverre lagt seg til den uvanen å peke. Peking er dessverre like uhøflig på polsk som på norsk.
- God mat. God drikke.
- Mye som er artig for ungene om man blir lei av strandlivet: Et helt greit badelandanlegg, en stor zoologisk hage (som ikke vi besøkte) i Gdansk, akvarium i Gdynia (helt greit), sjørøverskuter i trafikk både fra Sopot og Gdynia.
- Mye artig for mødrene om man blir lei av strandlivet. Det kan vel stort sett oppsummeres til shopping. Ikke så mye sprelsk i Sopot akkurat - men flere handlesentre i grei drosjeavstand.
- Ryddig, rent og pent. Lite synlig sosial elendighet. Bra for sånne som meg, som ikke takler så bra å feriere blant fattige og vanskeligstilte.
Som reiseleder i AS Jomfrureiser tillater jeg meg også å si at Polen ikke er et opplagt sjekkemarked, ikke for damer iallfall. Basert på egne observasjoner må jeg bare si at det er langt mellom konfekten. Og når de ikke snakker engelsk heller, er det ikke så lett å lodde sjarmen og de indre verdiene.
Nokså nedslående er det også at de polske damene jevnt over er strøkne og velholdte. Ikke en cellulitt å se (bortsett fra medbrakte). Akk ja. Grunnen til at jeg våger å viderebringe disse observasjonene er at vi tross alt hadde tre dager på stranda og en i badeland. Da fanger man jo opp en del, i dødvinkelen.
Summa summarum må jeg si at Sopot er et fint sted, og at jeg mer enn gjerne reiser tilbake ved en senere anledning. Faktisk like gjerne som til Syden :-)
mandag 19. august 2013
Litt om kattedøra. Mens vi venter på siste nytt fra Nord-Polen.
Det er nok mange som lurer på om jeg klarte å skaffe stikksag (gratis), om det ordnet seg med drill og sist, men ikke minst, om det som følge av dette er installert kattedør i peppermøresidensen. Sånn sett er det hyggelig å kunne melde at alt er såre vel - med einskilde unnatak:
Stikksaga ble etterlyst på FB, og det ble suksess per omgående. Takk, Eileen. Drill fikk jeg også låne av en (litt motvillig) herre som egentlig ikke pleier å låne bort verktøy til noen. Suksess der også, altså.
Min skjønne venninne Bodil hadde stilt Bodil-mannen til disposisjon hele forrige fredag, og siden Bodil-mannen hadde montert kattedør før, skulle det bli grei skuring. Det ble det på en måte også - bortsett fra at vi måtte skru av alle de fiffige elektroniske funksjonene i luka. Ytterdøra har stålplate i seg, og den kom for nær magneten (?) i luka. Følgelig virket ikke chip-ene.
Katteluka er p.t. fullstendig manuell, noe som i prinsippet innebærer at hvem som helst - forutsatt at du er katt, da - kan labbe inn og ut hos meg. Etter MYE drilling skjønte Rasekatten poenget med egen inngang. Villkatten har ikke tatt poenget. Derimot har jeg to faste andre gjester i kosten, en stor stripte sak som bor to hus mot høyre, og en liten langhåret frøken som bor rett til venstre for oss.
Ellers er nok Rasekatten litt sur for at vi ble borte så lenge, iallfall tisset han i senga til Vilhellerikke to ganger i løpet av tre sekunder (?) etter at vi kom hjem. Selv etter at madrassen er dynket i eddik, lukter det død og fordervelse. Trolig må det kjøpes ny madrass. Herlig.
Han bør være forsiktig nå, så jeg ikke tilbereder rasekatteletter av ham. Grrrr.
Snart skal jeg fortelle der om Nord-Polen. Må bare samle meg først. Tross alt stod vi opp klokka 03:00 søndag morgen for å rekke hjem til skolestart og diverse.
Stikksaga ble etterlyst på FB, og det ble suksess per omgående. Takk, Eileen. Drill fikk jeg også låne av en (litt motvillig) herre som egentlig ikke pleier å låne bort verktøy til noen. Suksess der også, altså.
Min skjønne venninne Bodil hadde stilt Bodil-mannen til disposisjon hele forrige fredag, og siden Bodil-mannen hadde montert kattedør før, skulle det bli grei skuring. Det ble det på en måte også - bortsett fra at vi måtte skru av alle de fiffige elektroniske funksjonene i luka. Ytterdøra har stålplate i seg, og den kom for nær magneten (?) i luka. Følgelig virket ikke chip-ene.
Katteluka er p.t. fullstendig manuell, noe som i prinsippet innebærer at hvem som helst - forutsatt at du er katt, da - kan labbe inn og ut hos meg. Etter MYE drilling skjønte Rasekatten poenget med egen inngang. Villkatten har ikke tatt poenget. Derimot har jeg to faste andre gjester i kosten, en stor stripte sak som bor to hus mot høyre, og en liten langhåret frøken som bor rett til venstre for oss.
Ellers er nok Rasekatten litt sur for at vi ble borte så lenge, iallfall tisset han i senga til Vilhellerikke to ganger i løpet av tre sekunder (?) etter at vi kom hjem. Selv etter at madrassen er dynket i eddik, lukter det død og fordervelse. Trolig må det kjøpes ny madrass. Herlig.
Han bør være forsiktig nå, så jeg ikke tilbereder rasekatteletter av ham. Grrrr.
Snart skal jeg fortelle der om Nord-Polen. Må bare samle meg først. Tross alt stod vi opp klokka 03:00 søndag morgen for å rekke hjem til skolestart og diverse.
torsdag 8. august 2013
Da må jeg vel kjøpe meg stikksag, da.
En av ulempene med å ikke disponere mann på fast basis, er at man ikke har tilgang på verktøy. Ikke har man tilgang på noen til å anvende det heller. Jeg driver, som gjentatt til det kjedsommelige, rovdrift på mine venninners ektemenn når jeg har teknikalske behov jeg (eller Siri) ikke kan løse selv, og nå må jeg visst til pers igjen.
Det nærmer seg avreise til Nord-Polen, vet dere. Og jeg har katter. Av en eller annen grunn fikk jeg eneomsorgen for disse etter bruddet, det viser seg at jeg har hatt dem på særeie hele tiden, jeg har bare ikke visst om det. Det er lite plunder med dyra i det daglige - men litt styr når vi skal på tur.
Mat skal de jo ha. Og tak over hodet. Han med løveklippen tåler neppe vann og lave temperaturer, og hun andre, vilkatten, liker også å komme inn en gang i blant.
Jeg har landet på at løsningen må bli kattedør. Denne ble bestilt på nettet i hui og hast på mandag, og i går kom den. Men døra må altså settes inn i ytterdøra, og da hjelper det ikke med bakgrunn fra 4H eller bondegård. Det gikk utrolig raskt å rekruttere håndverker, faktisk. Bodil-mannen har satt inn kattedør før, og han sa seg straks villig til å bistå.
Problemet er at Bodil-mannen bygger hytte, og at verktøyet hans befinner seg et sted i sirdalsområdet. Jeg har en slags drill, men den er antakelig ikke helt prima siden eksgemalen mer enn gjerne gav den fra seg da vi delte innholdet i garasjen. Dessuten mangler den bits. Uansett får jeg nok lånt meg en drill, En Nakamura eller noe. Verre er det med stikksaga.
Jeg har ringt og ringt rundt i nær og fjern omgangskrets, men en stikksag har til nå ikke vært å oppdrive. Det kan i verste fall bety at jeg må ut og handle selv - at jeg må på Clas Ohlson eller Biltema eller COOP Bygg eller et tilsvarende skrekkelig sted. For å kjøpe et et verktøy jeg garantert aldri kommer til å bruke igjen, noensinne. Så bortkastet det vil være i såfall.
Det er uansett greit å få på plass kattedøra i såpass god tid at de som skal bruke den lærer seg konseptet. Tiden er ikke på min side, for å si det sånn.
Om en dag eller to reiser mopsen til avlastningshjem nr. 2, hvor hun skal bo fram til hennes egentlige foreldre kommer hjem fra ferie. Det blir litt trist, for vi har i grunnen blitt vant til hverandre nå. Det jeg ikke kommer til å savne, er håravfallet hennes. Jeg trodde hunder skulle røyte på våren, men sånn er det åpenbart ikke. Og så gidder man liksom ikke støvsuge så mye heller, siden dyret reiser snart, og siden hun åpenbart vil fortsette å røyte.
Altså blir det lite husvask. Og siden det ikke er så koselig å være inne i nedsjaska hus, får jeg gjort litt utendørs. Steinbedet mitt begynner å ta form - iallfall den delen av det som har med stein å gjøre. Det må nok puttes nedi noen flere stauder før det egentlig kan kalles bed.
Ruth Kristin og jeg hentet tilhengerlass på tilhengerlass med stein etter avtale med en bonde på Jæren som er kompis med en venninne av Ruth Kristin - men mer stein måtte til. Dermed kjøpte jeg meg et tonn med elvestein fra en nettleverandør, og det er dette tonnet som nå er fordelt i bedet. Det ble ganske vellykket, om jeg skal si det selv.
Som bildet viser, er hekken noe puslete etter vinteren (og etter at Bergljot gikk bananas med hekkesaksa i forrige uke). Og som bildet også viser, har jeg ennå ikke anskaffet meg kantklipper, det får eventuelt komme etter stikksaga. Men steinene er bra, ikke sant?
I dag blir det verken steinlegging eller støvsuging, for jeg skal kjøre motorsykkel med kollega Bjørn. Etter at jeg eventuelt ha kjøpt meg stikksag. Hrmf.
Det nærmer seg avreise til Nord-Polen, vet dere. Og jeg har katter. Av en eller annen grunn fikk jeg eneomsorgen for disse etter bruddet, det viser seg at jeg har hatt dem på særeie hele tiden, jeg har bare ikke visst om det. Det er lite plunder med dyra i det daglige - men litt styr når vi skal på tur.
Mat skal de jo ha. Og tak over hodet. Han med løveklippen tåler neppe vann og lave temperaturer, og hun andre, vilkatten, liker også å komme inn en gang i blant.
Jeg har landet på at løsningen må bli kattedør. Denne ble bestilt på nettet i hui og hast på mandag, og i går kom den. Men døra må altså settes inn i ytterdøra, og da hjelper det ikke med bakgrunn fra 4H eller bondegård. Det gikk utrolig raskt å rekruttere håndverker, faktisk. Bodil-mannen har satt inn kattedør før, og han sa seg straks villig til å bistå.
Problemet er at Bodil-mannen bygger hytte, og at verktøyet hans befinner seg et sted i sirdalsområdet. Jeg har en slags drill, men den er antakelig ikke helt prima siden eksgemalen mer enn gjerne gav den fra seg da vi delte innholdet i garasjen. Dessuten mangler den bits. Uansett får jeg nok lånt meg en drill, En Nakamura eller noe. Verre er det med stikksaga.
Jeg har ringt og ringt rundt i nær og fjern omgangskrets, men en stikksag har til nå ikke vært å oppdrive. Det kan i verste fall bety at jeg må ut og handle selv - at jeg må på Clas Ohlson eller Biltema eller COOP Bygg eller et tilsvarende skrekkelig sted. For å kjøpe et et verktøy jeg garantert aldri kommer til å bruke igjen, noensinne. Så bortkastet det vil være i såfall.
Det er uansett greit å få på plass kattedøra i såpass god tid at de som skal bruke den lærer seg konseptet. Tiden er ikke på min side, for å si det sånn.
Om en dag eller to reiser mopsen til avlastningshjem nr. 2, hvor hun skal bo fram til hennes egentlige foreldre kommer hjem fra ferie. Det blir litt trist, for vi har i grunnen blitt vant til hverandre nå. Det jeg ikke kommer til å savne, er håravfallet hennes. Jeg trodde hunder skulle røyte på våren, men sånn er det åpenbart ikke. Og så gidder man liksom ikke støvsuge så mye heller, siden dyret reiser snart, og siden hun åpenbart vil fortsette å røyte.
Altså blir det lite husvask. Og siden det ikke er så koselig å være inne i nedsjaska hus, får jeg gjort litt utendørs. Steinbedet mitt begynner å ta form - iallfall den delen av det som har med stein å gjøre. Det må nok puttes nedi noen flere stauder før det egentlig kan kalles bed.
Ruth Kristin og jeg hentet tilhengerlass på tilhengerlass med stein etter avtale med en bonde på Jæren som er kompis med en venninne av Ruth Kristin - men mer stein måtte til. Dermed kjøpte jeg meg et tonn med elvestein fra en nettleverandør, og det er dette tonnet som nå er fordelt i bedet. Det ble ganske vellykket, om jeg skal si det selv.
Som bildet viser, er hekken noe puslete etter vinteren (og etter at Bergljot gikk bananas med hekkesaksa i forrige uke). Og som bildet også viser, har jeg ennå ikke anskaffet meg kantklipper, det får eventuelt komme etter stikksaga. Men steinene er bra, ikke sant?
I dag blir det verken steinlegging eller støvsuging, for jeg skal kjøre motorsykkel med kollega Bjørn. Etter at jeg eventuelt ha kjøpt meg stikksag. Hrmf.
onsdag 7. august 2013
Et hundeliv. Ikke for pyser. Eller puser.
Siden det er agurktid, gjør jeg som tabloiderne; jeg lager et lite kjæledyrinnlegg. Det skal handle om både katt og hund. La oss begynne med hund. Jeg passer en for tida. En mops tilhørende en ferierende venninne.
Jeg har ikke veldig god greie på hund. Mopser ha jeg iallfall ikke greie på. Etter halvannen uke samliv med dette eksemplaret, er jeg kommet til at den nok er minst like mye gris som hund. Den har nemlig krøll på halen, den grynter og snorker - og den har liksom litt sånn baconfasong. Huden hennes er litt sånn som mageskinnet mitt etter tre svangerskap. Men litt mer hårete er hun dog, heldigvis.
(Det er ikke stygt ment, Irmelin - i tilfelle du leser dette i Spania. Du vet at jeg er bondejente, og jeg har ingenting imot griser.)
Jeg tror ikke egentlig at kattene mine skjønner at Wasabi er en hund. Iallfall er det ingen tegn til konflikt, de bare ser på henne. Eller, hun ene prøvde seg på hundematen - og da våknet villdyret i mopsen. Hun er ikke veldig interessert i maten sin selv, men det betyr tydeligvis ikke at hun er villig til å dele den med noen.
Til dere som ikke helt forstår hvordan man kan anvende en mops i det daglige, kan jeg fortelle at den kan brukes som hunder flest. Hun er nok ikke bygd for fart og spenning, men hun liker å lunte på tur, snuse på stolper og alt det der. Og hun er overraskende god til å gå i terreng, utformingen tatt i betraktning.
Ellers har jeg merket meg at hun foretrekker å hvile i senger og sofaer, men det får hun naturligvis ikke. Noen grenser må man ha.
Når det gjelder kattedyrene mine, er det egentlig ikke så mye å si. De er stort sett som vanlig. Rasekatten har fått ny frisyre i anledning sommeren, eller egentlig mest fordi han var ubørstbar grunnet knuter, floker, kvister (og, om sant skal sies, et hissig gemytt).
Klippen ble utført hos veterinær, og dyret var dopet mens det hele pågikk. Og nei, det var ingen billig affære for meg. Men det vil jeg helst ikke snakke om.
På bildet er løveklippen helt fersk. Han ser noe forkommen ut etter narkosen, og kragen er ikke så pen siden han har siklet i den. Han ser ikke fullt så korka ut nå som han har fått litt dun på kroppen. Så det er sagt.
Siste nytt på kjæledyrfronten er at jeg har bestilt kattedør på nettet. Det er nok i grevens tid, siden vi reiser til Nord-Polen på søndag. Dersom døra kommer i tide, må jeg også finne noen som kan tenke seg å sette den inn for meg. Okei, jeg kan klippe hekk på en måte, men jeg er ikke en kyndig kattedørmontør.
Men det ordner seg vel (?).
Jeg har ikke veldig god greie på hund. Mopser ha jeg iallfall ikke greie på. Etter halvannen uke samliv med dette eksemplaret, er jeg kommet til at den nok er minst like mye gris som hund. Den har nemlig krøll på halen, den grynter og snorker - og den har liksom litt sånn baconfasong. Huden hennes er litt sånn som mageskinnet mitt etter tre svangerskap. Men litt mer hårete er hun dog, heldigvis.
(Det er ikke stygt ment, Irmelin - i tilfelle du leser dette i Spania. Du vet at jeg er bondejente, og jeg har ingenting imot griser.)
Jeg tror ikke egentlig at kattene mine skjønner at Wasabi er en hund. Iallfall er det ingen tegn til konflikt, de bare ser på henne. Eller, hun ene prøvde seg på hundematen - og da våknet villdyret i mopsen. Hun er ikke veldig interessert i maten sin selv, men det betyr tydeligvis ikke at hun er villig til å dele den med noen.
Til dere som ikke helt forstår hvordan man kan anvende en mops i det daglige, kan jeg fortelle at den kan brukes som hunder flest. Hun er nok ikke bygd for fart og spenning, men hun liker å lunte på tur, snuse på stolper og alt det der. Og hun er overraskende god til å gå i terreng, utformingen tatt i betraktning.
Ellers har jeg merket meg at hun foretrekker å hvile i senger og sofaer, men det får hun naturligvis ikke. Noen grenser må man ha.
Når det gjelder kattedyrene mine, er det egentlig ikke så mye å si. De er stort sett som vanlig. Rasekatten har fått ny frisyre i anledning sommeren, eller egentlig mest fordi han var ubørstbar grunnet knuter, floker, kvister (og, om sant skal sies, et hissig gemytt).
Klippen ble utført hos veterinær, og dyret var dopet mens det hele pågikk. Og nei, det var ingen billig affære for meg. Men det vil jeg helst ikke snakke om.
På bildet er løveklippen helt fersk. Han ser noe forkommen ut etter narkosen, og kragen er ikke så pen siden han har siklet i den. Han ser ikke fullt så korka ut nå som han har fått litt dun på kroppen. Så det er sagt.
Siste nytt på kjæledyrfronten er at jeg har bestilt kattedør på nettet. Det er nok i grevens tid, siden vi reiser til Nord-Polen på søndag. Dersom døra kommer i tide, må jeg også finne noen som kan tenke seg å sette den inn for meg. Okei, jeg kan klippe hekk på en måte, men jeg er ikke en kyndig kattedørmontør.
Men det ordner seg vel (?).
tirsdag 6. august 2013
Jeg er blitt utsatt for et Valgomat-sjokk, og Plumbo er en fantastisk ting
Mer er det vel egentlig ikke å si om den saken - eller kanskje jeg skal si litt likevel. Det nærmer seg valg, og siden jeg ikke helt vet hva jeg står for nå om dagen, gjennomførte jeg den mest omfattende varianten av Aftenbladets Valgomat. Jeg svarte på 60 spørsmål om alt fra selvbestemt abort, innvandring, oljeleting utenfor Lofoten og privatskoler.
Jeg har stemt både det ene og det andre før, når jeg teller etter kan det vel hende at jeg minst har vært innom fire partier, så jeg var rimelig sikker på at jeg kom til å lande på et av disse. De av dere som har latt dere pirre av den festlige tittelen, har antakelig alt skjønt at det ikke gikk sånn.
Jeg ble rett og slett KrF-er. Ikke sånn at det er det verste som kunne skje, det kom bare så totalt uventet. Like uventet var det at Sp kom opp på andreplass (enda jeg tok parti for rovdyra på spørsmålet om statlig forvaltning av disse). Først på tredjeplass dukket Arbeiderpartiet opp. Ikke det at jeg plent trodde jeg skulle havne der - men likevel.
Det er ikke bare bare å plutselig være sentrumsnær, skal jeg si dere. Det gjør noe med selvforståelsen og -følelsen. Som KrF-dame er jeg vel ganske skikkelig? Verdiorientert? Tilkneppet? Prippen, kanskje? Streng? Religiøs? Eller forer jeg mine egne fordommer nå, kanskje? Jeg må si at jeg er godt fornøyd med at FrP endte som sistevalg, det er iallfall i henhold til forventning.
Og så over til Plumbo'en. Dette delemnet sorterer under #bergljotgjørtinghunikkekan. Greia er at jeg nå også behersker omgang med Plumbo. Dusjsluket var blitt tett (det kan ha noe å gjøre med et visst besøk av fire amerikanske damer med veldig langt hår, hva vet vel jeg), men nå er det åpent igjen. O lykke! Det var bare å peise litt plumbo og kokende vann nedi der, og alle problemer er borte.
Vel svei det i nesa, trolig er det meningen at man skal holde pusten når man sysler med slike operasjoner. Jeg er unasett veldig lykkelig for at jeg slapp å angripe sluket manuelt, altså at jeg ikke trengte å grave nedi der med hansker og fjerne vemmelig guffe. Dette hadde trolig ført til sykmelding i mitt tilfelle.
Jeg er en tander sjel.
Jeg har stemt både det ene og det andre før, når jeg teller etter kan det vel hende at jeg minst har vært innom fire partier, så jeg var rimelig sikker på at jeg kom til å lande på et av disse. De av dere som har latt dere pirre av den festlige tittelen, har antakelig alt skjønt at det ikke gikk sånn.
Jeg ble rett og slett KrF-er. Ikke sånn at det er det verste som kunne skje, det kom bare så totalt uventet. Like uventet var det at Sp kom opp på andreplass (enda jeg tok parti for rovdyra på spørsmålet om statlig forvaltning av disse). Først på tredjeplass dukket Arbeiderpartiet opp. Ikke det at jeg plent trodde jeg skulle havne der - men likevel.
Det er ikke bare bare å plutselig være sentrumsnær, skal jeg si dere. Det gjør noe med selvforståelsen og -følelsen. Som KrF-dame er jeg vel ganske skikkelig? Verdiorientert? Tilkneppet? Prippen, kanskje? Streng? Religiøs? Eller forer jeg mine egne fordommer nå, kanskje? Jeg må si at jeg er godt fornøyd med at FrP endte som sistevalg, det er iallfall i henhold til forventning.
Og så over til Plumbo'en. Dette delemnet sorterer under #bergljotgjørtinghunikkekan. Greia er at jeg nå også behersker omgang med Plumbo. Dusjsluket var blitt tett (det kan ha noe å gjøre med et visst besøk av fire amerikanske damer med veldig langt hår, hva vet vel jeg), men nå er det åpent igjen. O lykke! Det var bare å peise litt plumbo og kokende vann nedi der, og alle problemer er borte.
Vel svei det i nesa, trolig er det meningen at man skal holde pusten når man sysler med slike operasjoner. Jeg er unasett veldig lykkelig for at jeg slapp å angripe sluket manuelt, altså at jeg ikke trengte å grave nedi der med hansker og fjerne vemmelig guffe. Dette hadde trolig ført til sykmelding i mitt tilfelle.
Jeg er en tander sjel.
mandag 5. august 2013
Jeg er her igjen, iallfall litt.
Først: Takk til deg som uttrykker et mildt savn etter Bergljot i kommentarfeltet under forrige innlegg. Slike utsagn rører en halvslapp blogger i feriemodus.
Jeg kan meddele at ferien nesten er over, det eneste som gjenstår er uka i Nord-Polen. Den skal begås i neste uke i regi av AS Jomfrureiser, et joint venture (nei, ikke sånn joint) bestående av meg, mor mi og søstra mi m/ barn.
Jeg er blitt smertelig klar over at de tre jeg er ansvarlig for må ha et intensivkurs i skikk & bruk før vi reiser, og tiden er mildest talt knapp. Siden dere andre sikkert har unger som hører etter, som sitter pent ved bordet, som legger seg når de skal, som ikke skal HA alt mulig hele tiden, som ikke krangler og som ikke utøver vold mot hverandre, skal jeg IKKE dele hvordan det er hos oss.
I lys av dette kan Polen-prosjektet kanskje framstå som noe risky - men altså, vi har en reprensetant fra Barnevernet med oss i AS Jomfrureiser. Så det går nok bra, til slutt.
Det har også tross alt gått bra i den delen av ferien som er tilbakelagt. Berljot har satset på aktiviteter (les: utsliting av avkom), og dette har til dels vært vellykket. Vi har vært på fjelltur, hyttetur, badeland (en fest når man er alene med tre barn, anbefales...!), museum, mormorbesøk, strand og fuglene vet hva.
For å toppe det hele har jeg meldt oss inn i Turistforeningen OG kjøpt lakenposer til hele balletten liksom for å markere for meg selv at jeg faktisk mener alvor. Livet er en fest, dere.
Jeg HAR hatt ei uke uten unger også. Da var jeg vertinne og reiseleder for fire amerikanere. Og da de hadde reist, sov jeg. Sov og sov og sov. Og klippet hekken med den nye hekkesaksa mi, heldigvis var jeg så godt som i mål da jeg saget over skjøteledningen.
Men jeg har gaffateip.
Jeg kan meddele at ferien nesten er over, det eneste som gjenstår er uka i Nord-Polen. Den skal begås i neste uke i regi av AS Jomfrureiser, et joint venture (nei, ikke sånn joint) bestående av meg, mor mi og søstra mi m/ barn.
Jeg er blitt smertelig klar over at de tre jeg er ansvarlig for må ha et intensivkurs i skikk & bruk før vi reiser, og tiden er mildest talt knapp. Siden dere andre sikkert har unger som hører etter, som sitter pent ved bordet, som legger seg når de skal, som ikke skal HA alt mulig hele tiden, som ikke krangler og som ikke utøver vold mot hverandre, skal jeg IKKE dele hvordan det er hos oss.
I lys av dette kan Polen-prosjektet kanskje framstå som noe risky - men altså, vi har en reprensetant fra Barnevernet med oss i AS Jomfrureiser. Så det går nok bra, til slutt.
Det har også tross alt gått bra i den delen av ferien som er tilbakelagt. Berljot har satset på aktiviteter (les: utsliting av avkom), og dette har til dels vært vellykket. Vi har vært på fjelltur, hyttetur, badeland (en fest når man er alene med tre barn, anbefales...!), museum, mormorbesøk, strand og fuglene vet hva.
For å toppe det hele har jeg meldt oss inn i Turistforeningen OG kjøpt lakenposer til hele balletten liksom for å markere for meg selv at jeg faktisk mener alvor. Livet er en fest, dere.
Jeg HAR hatt ei uke uten unger også. Da var jeg vertinne og reiseleder for fire amerikanere. Og da de hadde reist, sov jeg. Sov og sov og sov. Og klippet hekken med den nye hekkesaksa mi, heldigvis var jeg så godt som i mål da jeg saget over skjøteledningen.
Men jeg har gaffateip.
Abonner på:
Innlegg (Atom)