mandag 31. januar 2011

Skjønnheten kommer innenfra. Hark hark.

.

Dere har kanskje fått med dere at jeg har fått meg en blåveis? En dyplilla, hoven kladeis som kommer til å prege åsynet mitt i uker framover? Er jeg fornøyd? Nei. Jeg er sur og synes synd på meg selv.

Bergljot er ikke på sitt mest blomstrende på denne tiden av året. Jeg er blåblek og transparent, trøtt og daff. Det siste jeg trenger er en munter fargeklatt mitt i fleisen som formelig roper se meg! se meg! til alle som kommer i min vei.

Hadde det nå bare vært blåveisen som fargela dagene mine. Men neida. Heimen ris fortsatt av sjukdom, og denne gangen er det min tur til å ligge strøken. Øynene (øyet?) svir, nesen sildrer og jeg nyser og nyser. Verst er det fatt med ørene, som er klin tette. Så vonde og tette er de at jeg måtte opp i natt for å lufte nesehornet mitt.

Det dreier seg ikke om et neshorn fra dyreriket, såklart. Derimot et grønt beist i plast som ligner på Aladdins lampe. Oppi der putter man lunkent saltvann (en teskje per tre desiliter, hvis dere lurer), og så kjører man hele stasen inn i pusteorganet.

Ikke er det godt, og ikke er det moro. Vannet skvulper seg gjennom hodets irrganger (alt henger sammen med alt) før det sildrer ut det andre neseboret. Tårene renner, vannet renner, nesa kiler og pasienten nyser. Men er man heldig, løsner gørra. Trykket letter, og det blir mulig å sove.

Se der kom det et kjerringråd ingen hadde bedt om. For jeg hadde jo tenkt å blogge om blåveisen, den skal jo nå brukes for alt den er verd (og jeg er virklig god til å dra ut kjedelige tema. Tør jeg minne om hvem som besitter Bloglandias mest omtalte opererte stortå? ).

Blåveisen, ja. Takk for sympatierklæringer etter forrige innlegg. Det lindrer. Noen av dere lurer på om det ikke ser verre ut enn det egentlig er? Til dere vil jeg utbryte et rungende nei. Nei! Det ser ikke verre ut enn det er. Det bildet ikke viser, er hvor hovent det er rundt der. Både over og under øyet er det utbygg og karnapper.

Jeg har i dag erfart at det ikke er lett å løpe med blåveis. Forstå meg rett, jeg løper så godt som aldri, men med mitt utseende (syk, uflidd og med blåveis) vil man helst ikke at naboene skal se en. Jeg vil ikke ha noe av at de sender bekymringsmeldinger til politi og barnevern.

Så i dag løp jeg ut til postkassa, med høye kneløft, for å hente avisa. Blåveisen duvet i takt med bevegelsene, opp og ned humpet den. Meget ubehagelig, faktisk. Kanskje hele skiten løsner snart og siger nedover kinnet. Kanskje har jeg snart en svulmende hengeblåveis under kinnbeinet. Eller under kjevebeinet.

Jeg presiserte litt vagt i forrige innlegg at jeg ikke har vært gjenstand for vold. Det står jeg ved - uten at jeg av den grunn vil frikjenne Gemalen helt. Tross alt var det han som tramslet Sønnen ut av fanget mitt på et slikt vis at Sønnens panne traff mitt øye. Han gjorde det neppe med overlegg eller forsett (trur eg?) men noe uaktsom var han.

Men han tar godt vare på meg nå. Han har vært på apoteket og kjøpt salve, et remedium som visstnok skal forkorte helberedelsesforløpet til blåveiser og lignende. Jeg vet ikke om jeg tror på det, men jeg lar meg aller nådigst smøre.

Men jeg skal nevne for ham at jeg skulle hatt et par solbriller. Store, dyre solbriller. Det er vel en mulighet for å få gjennomslag for slike ønsker nå, skulle jeg mene.

søndag 30. januar 2011

onsdag 26. januar 2011

Noen sannhetens ord

Dette sykdomshelvetet vil visst ingen ende ta. Fram til i dag tidlig har vi dog sluppet unne the aller eller verste - nemlig oppkasting. Nå kastes det opp også, av ett barn. De andre (eller enda verre - vi andre) kommer vel etter, tenker jeg. Usj. Og nå er det snart helg.

Spying er et lite bloggvennlig tema. Derfor passet det veldig bra med en liten utfordring fra Høvleri og skravleri. Både for meg og dere, vil jeg tro.

4 tv-program jeg ser på:
1. House
2. Nytt på Nytt
3. Skavlan
4. Grey`s Anatomi

4 ting jeg har gjort i dag:
1. Dusjet utspydd femåring før frokost
2. Lagt flytende eyeliner (!)
3. Pakket ned kontoret mitt, jobben er på flyttefot
4. Fylt bensin

4 ting på min ønskeliste:
1. Handyman
2. Sommer
3. Rødvin
4. Generell harmoni

4 ting jeg liker dårlig:
1. Rot og skitt
2. Stramme budsjetter
3. Spekk på hoftekammer og buk
4. (Andres) snorking

Det var vel det. Hvem skal nå jeg utfordre da tro? Jeg har ikke fulgt med på hvem som allerede har stått fram med sannheter.... Jeg tror det må bli Kali og Kreativ Impulsiv. Så det så.

tirsdag 25. januar 2011

Sengelek (Ooa hela natten)

...er ingen lek. Er det andre enn vi som leker den?

Reglene er som følger: Ungene legges i egne senger, slik unger skal. Etter litt klabb og babb og oppståing og tissing og drikking sover de. I egne senger.

Det går noen timer, Mor er innom Hovedkvarteret - og oppdager at Sønnen, den enbårne i løpet av kvelden har sneket seg over der. "Ja ja, Far får bære ham tilbake når det passer seg sånn," tenker Mor godmodig.

Det går noen timer til, og Mor orienterer Far om at hun nå går og legger seg. Far sitter og jobber, og lover at han vil følge sin kvinne om ikke lenge. Mor kommer opp, og oppdager at det fortsatt ligger et barn i senga hennes.

"Ja ja. Far flytter ham nok når han kommer om litt," tenker mor. Mor løfter litt på dynen og oppdager enda et barn. Yngste Felles Datter ligger og purker i sjøstjernestilling.

Zzzzzzz.... ! Mor bråvåkner av et spark i siden. Kan det være far som vil ha oppmerksomhet? Angriperen viser seg å være Husets Yngste. Men hvor er Far? Natten er da langt fremskredet?

Mor snubler seg ut i gangen og gauler ned trappa: "Har ikke du tenkt å komme og legge deg snart?" Klokka er 01.30. Far bekrefter at han kommer snart. Mor tar seg tilbake til sengen.

Etter noen minutter ankommer Far, nypusset og blank. Mor skjenner på Far og sier at han legger seg for seint. Far, som er vant til å bli skjent på, svarer ikke, og det blir tyst. Gjestene blir liggende, ingen gidder å bære dem inn igjen.

Familien zzzzover. Far sover tungt, Mor sover lett. Så lett sover mor at hun våkner når Eldste Felles Datter stiger ut av sin seng og snubler seg ut av rommet sitt. "Mon tro hva som kommer nå," tenker Mor retorisk - for selvsagt vet hun hva - eller rettere sagt hvem - som kommer.

Mor bykser ut av sengen som en antilope og møter sin datter i døren. "Skal jeg heller komme inn til deg og sove?" Foreslår Mor. Bare tanken på å ha tre unger, seg selv og en mann i en 150 cm bred seng resten av natten gjør Mor ko ko i hodet. Her må det improviseres.

Eldste felles datter aksepterer. Mor og Datter legger seg til å sove i Jomfruburet. Mor håper på fred nå. Men de har ikke sovet lenger før Mor vekkes av tramping og roping. Det er Husets Yngste som er på leting etter sin Mor. Siden hun leter veldig høyt, har hun klart så vekke sin storebror, som følgelig henger i hælene på henne. Selvsagt våkner hun tredje også. (Men ikke far).

Mor ser på klokken. Mor grøsser. Klokken er 04.50. Mor blir vred. "Hva i svarteste, dype skogen er det dere holder på med?" Det er midt på natten! Det må da for svingende være mulig å få seg litt søvn her!?"

De to eldste jages over i egne senger - men påberoper seg akutt mørkreddhet og separasjonsangst. Mor tillater, mot bedre vitende, at de får ligge i samme seng (ikke Mors seng). Husts yngste medbringes til samsoving i Hovedkvarteret. Mor vet av erfaring at det er enklest i denne situasjonen.

Mor svimer av, barn svimer av, Far er fortsatt avsvimt. Men ikke lenge. Mor våkner igjen. Det er rabalder i Jomfruburet. De to eldste sover slettes ikke, de samtaler. Mor er bøs nå, så hun bruker skjenklene på Far. "Nå får pigede du gå og snakke med dem, jeg orker ikke mer!" Far klarner hodet og snubler over gangen. Det buldres og klynkes - så slukkes lyset der inne.

Dett var visst dett. Familien faller omsider til ro. Klokken er 05:20. Neste gang Mor våkner er klokken mye, mye mer. Vi snakker forsovelse, med alt som følger av dette. For svarte.

I skrivende stund er Far på jobb, Husets Yngste er i barnehagen og Mor er hjemme med de to eldste - som fortsatt er syke. Mor føler seg syk også - i hodet.

Far er som dere skjønner fortsatt frisk. Tusen, tusen takk for at så mange har engasjert seg i Fars helse (jf. forrige innlegg). Jeg tror det er det som har gjort susen.

Over og ut.

mandag 24. januar 2011

Statusrapport fra sykestuen

Søster Bergljot calling.

Dag: Mandag
Antall syke: 2,5
Antall sykesøstre på vakt: 1
Igangsatte aktiviteter: 2 mindreårige pasienter er passivisert med Narnia-film (men hysj! Ikke si det til barnevernet. Minst en av de syke er for ung til å se filmen.)
Forsømte aktiviteter: Blogging, og ikke minst, konsum av andres blogging.
Planlagte aktiviteter: Jf. punktet over.
Stemning i heimen: Mildt trykket. Familien har vært hardt rammet av influensa, til nå er det bare Gemalen som ikke har gått helt i bakken (men han er også erklært halvsyk, så vi vet hva som kommer.)
Worst case scenario: Syk mann. Og at Vilhellerikke kommer hjem med vannkoppene som for tiden herjer i barnehagen.
Best case scenario: At samtlige kommer til hektene og er immune mot infuensa i all evighet.

Over og ut.

(Nå slåss visst pasientene. Lurer på om det er et godt eller dårlig tegn??? D.s.)

søndag 23. januar 2011

Oppfinnelse (18)

Det er lenge siden jeg har oppfunnet noe nå. Jeg er litt fristet til å lansere knipeøvelsepacemakeren igjen, siden jeg fant opp den før noen leste meg, men det er vel uredelig. Eller kanskje ikke, man gulper jo stort sett opp variasjoner over samme tema.

Jeg tenker at jeg heller vil finne opp klesskap med lås denne gangen. Hengelås, skyvelås, nøkkellås, bolt, kodelås - samme det, bare det er en mekanisme som gjør at enkelte på det jevne ikke får tilgang til klesskapene sine.

Noen har døtre som tror de er adelige, følgelig tror de at de må skifte antrekk minst 13 ganger til dagen. Til tross for lav alder (la oss si tre og fem) er disse døtrene utrolig flinke til å grave klær ut av skapet.

Men graver de dem inn i skapet igjen etterhvert? Neida. Alt havner på gulvet. Ikke bare på nærmeste gulv, neida. Man tråkker i kjoler og strømpebukser og tyll og turndrakter på gangen, på badet, på kjøkkenet, over hele huset.

Skapkatapult (ennå ikke oppfunnet, tror jeg) kan være et godt alternativ til lås. En innretning som altså sparker møfrøene i hekken i det de tar seg inn i sine klesskap. Ikke dumt det heller, skulle jeg mene.

En god og ryddig søndag ønskes dere alle fra Bergljot. Grrrr.

fredag 21. januar 2011

Influensiell

Bergjot har influensa. Det er lite lystige greier.

Jeg sier det ikke for å snuske til meg noen medlidenhetsstemmer, altså. Så det er sagt.

(Men stem gjerne likevel.)

onsdag 19. januar 2011

Sånn skal Bergljot vinne. Les og lær.

Nå skal jeg intensivere valgkampen (Morsomste mammablogg 2010, remember?) - jeg nekter å gi opp håpet om å vinne den eggløsningstesten. Okei, jeg ligger litt baki der på målingen. En hel del bak, om sant skal sies. Dette regner jeg med at skal endre seg når jeg nå setter inn støtet.

Muligens er det teit å røpe strategien her. Noen kan jo finne på å stjele den. Men hvor mange av dere er det egentlig som har ei mor som kvitrer? eller twitrer? Det er har nemlig jeg.

Mor mi skal være lokomotivet i kampanjen min, har jeg tenkt. Hun kan kjøre på med fengende budskap om sin fantastiske datter og hennes marveløse blogg (på engelsk, helst, siden vi satser globalt). Og så blir meldingene hennes sikkert retwitret (jada. Det er det som skjer med særlig banebrytende meningsytringer på Twitter) - og tata! Stemmene kommer til å velte inn.

Jeg skjønner at jeg må satser bredt, tross alt er det ikke alle som er der på Twitter'n. Og det er jo slettes ikke sikkert at Twitter er kommet for å bli, heller. Man må satser på de brede lag, på alle målgrupper. Derfor blir det plakat på ICA, min steindyre (men dessverre eneste) nærbutikk. Da mobiliserer jeg nabolaget mitt. Jeg er litt fristet til å skrive grasrota, men det føler jeg vil slå uheldig ut hvis noen i nabolaget skulle vise seg å være blant leserne mine. Det er viktig ikke å komme på kant med sine potensielle velgere.

Siden jeg bor i skyggen av en mellomstor, men internasjonal flyplass, skal jeg kjøre flybannere. Puslete veggplakater har jeg ingen tro på. Jeg skal skrive "Vote for Bergljot - og så den veldig lange lenka til avstemmeingen - på en damaskduk som jeg så teiper (med gaffateip, verdens beste festeremedium) fast på halen til et knippe tilfeldig valgte fly.

Dere tror det blir vanskelig, sier dere? Da vil jeg bare minne om at det bare er uker siden en fyr kom seg helt opp i tårnet til flygelederne etter et julebord. De følger ikke så veldig godt med der ute, for å si det sånn (eller kanskje de gjør det nå, etter den episoden).

Jeg tipper det holder med dette. Tar jeg feil, så skal jeg snakke med bror min, som er god på edb. Så kan han hacke (hekke?) seg inn på noen edb-maskiner og plante stempåbergljotvirus, som får maskinene til å stemme helt av seg selv, uten at de som eier dem vet om det.

Er det nå så nøye om en stemmefisker eller stemmefusker? Neida.

tirsdag 18. januar 2011

Ørene er ikke helt tette. En suksesshistorie fra en vellykket familie

Jeg gjør som Jesper J. sier - jeg kommuniserer vennlig, men bestemt. Jeg ser barna mine, bekrefter dem og bla bla bla og alt det der.

Av og til lurer jeg på om min utrettelige innsats for å få sosialisert mine barn er forgjeves. For effekten er liksom ikke umiddelbar og slettes ikke målbar (det kan skyldes at jeg er rimelig kjip med gullstjernene.)

Men i dag...! I dag skjedde det noe som tente håpet i ei dessillusjonert trebarnsmor. Det skjedde under middagsmåltidet, denne gylne høytidsstunden hvor familien er samlet i idyll og fredsommelighet.

Min yngste var noe utilpasset, til tross for mild hiksting og spasmer oppfattet jeg at det hadde noe å gjøre med plasseringen av (den hjemmelagede!*) potetstappa i forhold til (den magre!**) kjøttpølsa.

Det var da min mellomste utbrøt, vilt empatisk:

"Ååååå! Jeg synes så synd på Vilhellerikke!" Femåringen snur seg så og sier, henvendt til sin lillesøster:

"Du vet hva mamma sier, Vilhellerikke. Livet er ikke alltid rettferdig."

(Vilikke er usedvanlig opptatt av rettferdighet og, i særdeleshet, urettferdighet.)

Hun har pigede hørt etter, uten at jeg har fått det med seg. Er det rart jeg er rørt?

* Siden bloggen for tiden er nominert i en viss mammabloggtevlig, føler jeg et prekært behov for å understreke at våre barn ikke bare lever av halv- og helfabrikata.

** Og selvsagt velger vi bestandig sunne, magre, sukkerfrie matvarer.

Trassalder vs. pubertet

Jeg er temmelig sikker på at summen av iboende motstand (eller trass, som noen kaller det) i et individ er konstant.

Har du småunger med mye krutt i (eller trass, som noen kaller det), kan du følgelig se fram til enkle og medgjørlige pubbis'er.

Det gjør jeg.

Om dverger og fordommer

Det nærmer seg leggetid, smkåpikene har spist kvelds og badet. Nå leker de på Vilikkes rom. Bergljot overhører følgende passiar:

Vilikke: "Du, kan jeg få dvergene dine?"

(Hun sikter til Snøhvits sju, Vilhellerikke fikk dem til jul et år sammen med en Snøhvit-DVD. De er i kosedyrformat og bor i en plastveske.)

Vilhellerikke: (Høyst velvillig) "Ja, det kan du...."

(Tenk det, tenker Bergljot. Treåringen deler, frivillig. Verden går framover. Eller kanskje ikke, skulle det vise seg:)

Vilhellerikke: "....for eg like ikkje dvergar."

Huff huff.

mandag 17. januar 2011

Tvilsom oppkjøring til valgkampen

I dag tar verdens minst tålmodige sykepleierske (41 1/2) hånd om verdens minst tålmodige pasient (5 1/2). Sistnevnte har pådratt seg et mageonde. Energinivået er, dessverre, upåvirket.

Bergljot er ikke veldig morsom under slike forhold - så da går vel valgkampen i toiletten. I denne omgang. Men jeg kommer sterkere tilbake.

(Og nå ber jeg dere alle om å krysse fingre og tær og alt annet som krysses kan for at det ikke er det vemmelige novoviruset som attakert oss. Æsj og fysj, slikt svineri vil vi ikke ha.)

søndag 16. januar 2011

Nominert!


Tenk det. Fjasebloggen er nominert i kategori Morsomste mammablogg 2010 hos Foreldremanualen. Bergljot er rørt til tårer. Takk til dere som nominerte meg!

Nå tävlar jeg mot to av de desidert morsomste damene der ute - Pia og Elisabeth - og det er jo litt rart. Under andre omstendigheter hadde jeg stemt og kummulert dem begge til himmels.

I fjor ble bergljotbloggen til min forbløffelse nominert i kategorien Mest originale mammablogg 2009. Jeg var ikke i nærheten av å vinne - men nominasjonen førte til at jeg plutselig fikk lesere og følgere. Fram til januar 2010 hadde jeg anslagsvis fem faste lesere, og jeg var i slekt med minst fire av dem.

Jeg kampanjet ikke noe veldig i fjor, det vil si - jeg satte inn et støt den siste uka for å unngå å bli helt sist. Jeg lyktes med en stemmes margin, og var godt tilfreds med det.

Strategien blir sikkert den samme i år. Pia har tidligere foreslått at hun kan bistå i en eventuell kampanje for Bergljot-bloggen - men jeg ser jo at det bli litt problematisk.

Uansett - jeg takker pent om dere gidder å stemme på meg, sånn aller ydmykest. Og legg gjerne igjen en stemme i de andre kategoriene også, det er mange flotte blogger på lista i år!

Her kan dere stemme

fredag 14. januar 2011

Plusser og minuser ved å ha vaskedame

+ Aneta kom, vasket og gikk. Huset er strøket. Bergljot er fornøyd. Veldig fornøyd.

- Betrgljot var nødt til å være borte fra åstedet i tre timer. Bergjlot endte, ved en inkurie, på salg. Huff huff. Blir dette en vane, kommer Aneta til å bli en virkelig dyr vaskedame.

Mens vi venter på Aneta

...har vi ryddet huset fra topp til tå (men så tilforlatelig at Gemalen ikke har merket det). Vi har tørket ut av vasker, doer og foretatt et høyst nødvendig avtørk under doene (det er ikke alltid det tisses der det skal).

Vi har støvsugd yttergang, rensket opp på vaskerom (og gjemt skittentøy) og luftet ørlite grann.

Så nå kan vaskedamen bare komme. Heldige, heldige meg.

onsdag 12. januar 2011

Basar. Fjasar. Omsider.


Før jul en gang proklamerte Bergljot at det ville oppstå en bloggbasar på nyåret. Vel - her er den. Premiene har vært i huset lenge - man har bare hatt noen utfordringer av det tekniske slaget hva utarbeidelse av "knapp" angår.

Men alt ble så mye lettere da jeg oppdaget at jeg faktisk har et bildeprogram på maskinen. Jeg tror det er husmannsvarianten av Photoshop.

Premiene er så nusselige, at. Iallfall to av dem.


Du kan vinne manuelt strikkede fintøfler i hvitt med diskrete gulldetaljer fra Lisbeth Dahl, størrelsen er 37-38.


Neste gevinst er en heklet "handmade" sminkepung, også denne er signert Lisbeth Dahl.

Det var husflidsseksjonen. Husmorspremien er av det litterære slaget - du kan vinne praktverket "Vask - nytelsesfull rengjøring" forfattet av Estrid Bengtsdotter & Lotta Kühlhorn.

Jeg må ærlig innrømme at jeg egentlig kjøpte boka til meg selv for en tid tilbake - men jeg har ikke lest den. Jeg har jo ansatt vaskehjelp - moahahaha.

Reglene er de vanlige; Ett lodd for å kommentere og ett lodd til hvis du lenker til dette innlegget på bloggen din eller Facebook. Og så har jeg lovet Hustvedts et lodd siden hun har en søster på Sola. Si ifra under innlegget om du tar ett eller to lodd, så slipper jeg å telle.

Alle som vil kan være med, egen blogg er slettes ikke nødvendig. Husk å legge igjen kontaktinfo - enten i innlegget eller per epost. Da blir det så mye lettere å finne deg hvis/når du vinner.

Trekning blir det 10. februar.

(Hvis du vil legge inn knapp, gjør du så her: 1. Lagre bilde av Basar-knappen eller ett av bildene i innlegget på pc-en din. 2) Gå inn på Utforming i menylinja på bloggen din, og videre på Legg til gadget. 3) Velg alternativet Bilde - trykk på +. Last inn Basarbildet, og legg eventuelt til tittel og tekst. Hvis du vil lenke til basarinnlegget i bloggen min, legger til til url'en i lenkefeltet.)

...men mat skal de ha! For svarte.

I dag har jeg servert mine børn tidenes middagsmåltid. De har fått fiskepinner fra Findus overrislet med bernaisesaus fra Toro på en seng av posemos (-pure?) fra Maggi. Hele herligheten var toppet med ketchup fra Idun.

For skams skyld slengte jeg ved noen gulrøtter også, enda ingen av mine tre noensinne har fornedret seg til å spise noe slikt.

I morgen kan vi ikke ha restemat. Det ble nemlig ikke en eneste rest (kun litt saus, men det er lite å bygge opp et måltid rundt). 16 fiskepinner forsvant ned i de store gapene sammen med en hel burk potetmos som ifølge posen skal være nok til å mette tre voksne personer (alle vet at det er sprøyt, men det er en annen historie).

"Mamma, kan vi ikke ha dette oftere?" tryglet Sønnen, den enbårne, tynt etter at måltidet var fortært. "Dette er det beste jeg vet."

Javel. Og skrekk og gru. I går vartet Mor opp med hjemmelagede fiskekaker, hjemmelaget brun saus, poteter, gulrot og rødbeter. Det endte i det reneste helvetet.

Treåringen nektet å spise fordi fiskekaka lå inntil potetene, og fordi det kom saus på dem (hun er separatist). Femåringen kunne ikke spise fordi hun fant løk i sausen, og den fikk hun i vanvare inn i munnen, og da måtte hun jo spytte, og da kunne hun ikke spise maten. Sjuåringen kunne ikke spise fordi han oppdaget en prikk med rødbetesaft på fiskekaka si (fra Bergljots kniv).

Konklusjon: Det enkle er (kanskje ikke det sunneste, men ofte) det beste (mener noen).

(Nytt jungelord)

Bergljot - samfunnsbygger og kompostkvern

Jeg har ett offisielt verv - jeg er sekretær i et bittelite lag som egentlig er en krysning mellom et idrettslag, en velforening og 4 H. Jeg skjønte hvor viktig dette engasjementet var da jeg ble kredittvurdert for en tid tilbake. Vervet var nemlig ført opp på attesten. Jeg velger å tro at det trakk i positiv retning.

Det var i fjor på disse tider at Bergljot nærmest ble trampeklappet inn i sekretariatet til lauget. Ikke det at konkurransen var veldig stor, jeg tror nok mest at styret var fornøyd med å ha en frivillig kandidat. Jeg hadde gitt klar beskjed om at jeg ikke var aktuell for andre poster, da jeg verken behersker ledelse eller økonomistyring.

Vi har tutlet godt på dette året. Vi har arrangert turmarsj, sankthansfeiring, juleverksted og bygdefest. Og så har vi barneturn og voksentrening av noe slag. Voksentreningen kan jeg ikke så mye om, for den har jeg ikke engasjert meg så mye i. Men det er visst aerobic og landhockey det går i.

Målet med virksomheten er ikke profitt, heller tvert imot vil jeg si. Ting skal balansere. Vi skal gå ut i null. Midlene får vi fra kontigenter og tilskudd og salg av kioskvarer og inngangsbilletter og den slags. Vi tar avstand fra loddsalg og annen inntektsgenererende atferd som ikke er knyttet direkte til det vi holder på med. (Lekker setning! Ikke rart de vil ha meg som sekretær.)

Det de andre damene ikke vet, er at jeg har en dyster hemmelighet. Den er tung å bære, men det går. Tingen er nemlig at min familie og jeg ikke er medlemmer i dette laget som jeg altså er med i bestyrelsen av. Sånn er det blitt fordi ingen av oss trener eller turner eller benytter oss av de faste tilbudene. Men tenk for en skandale om det ble avdekket at Bergljot, ambisiøs organisasjonspamp i Søndre Sola, ikke betaler kontigent til sitt eget laug! VG hadde gått bananas, tipper jeg.

Selv om jeg ikke mottar et svært styrehonorar. Styremedlemmene premieres med et bittelite frynsegode, nemlig treningsavgiftsrabatt. Den er det vanskelig å få effekt av når man ikke benytter seg av treningstilbudet. På neste styremøte tenker jeg å fremme et forslag om at de som ikke trener, heller kan få en påskjønnelse i form av rødvin. For det er urettferdig - URETTFERDIG! - at vi jobber gratis for en organisasjon vi ikke er medlemmer i engang.

Vel, det drypper jo litt på en, da. Som glimtvis gjør at man føler at man går i pluss. Man får nemlig spise opp de kioskvarene som beviselig har gått ut på dato! Det var jeg som ekspeterte de små årgangsmelkesjokoladene etter pinseturen i 2008. Og det var mange sjokolader! Jeg sa de var til ungene, men jeg løy. Sjokoladene var begynt å bli hvite på kantene, men det gikk fint likevel.

På forrige møte dukket det opp flere poser med foreldet Twist - premier til fjoråretes pinsetur som aldri ble avhentet. Gjett hvem som tok seg av Twist'en? Joda. Den var slettes ikke verst på smak, men all embalasjen medførte problemer. Mine barn ble meget mistenksomme da de så alt sjokoladepapiret som dessverre lå litt for synlig på toppen av søpla. Og vi spiser bare sjokolade på lørdager, gjør vi ikke?

Jeg spiste om lag en hel pose Twist i går, og så har jeg en til på lur i dataveska (de kommer ikke på å lete der). Å så godt det er å ha noe å se fram til. Og samtidig kunne si til seg selv at man gjør noe bærekraftig og samfunnsnyttig. Hadde det ikke vært for meg, så hadde sjokoladen gått rett i søppeldunken. Det hadde jo vært aldeles meningsløst.

Men det finnes grenser, altså. Jeg tar ikke absolutt alt. For eksempel husker jeg en kaffeepisode fra et arrangement i fjor. Kaffen viste seg å ha gått ut på dato i 2007 - og det oppdaget vi ikke før det var seint. Altfor seint, egentlig. Derfor ble den både traktet og solgt for fem kroner koppen. Spesielt god var den ikke - men jeg kan ikke huske at noen klaget. Moahaha.

Det var dagens bekjennelser. I morgen skal jeg omsider få gang på denne basaren som jeg lovet for så lenge siden at dere sikkert har glemt den. Hvis jeg får til det hekkans bildet.

tirsdag 11. januar 2011

Den siste juling...

...har ikke noe med den siste viking (Bojer?) å gjøre. Ikke handler det om at Mor eller noen andre i husstanden har fått bank (husbank?) heller.

Men! Bergljot har pakket sammen julegreiene, som den siste i byggefeltet. Trolig er vi de siste i kommunen som går det dette grepet. Naboene tror sikkert at vi er helt lame som ikke har høstet granen før nå - men jeg har mitt på det tørre. Tingen er nemlig at det er fullt legitimt å jule fram til 20. dag jul. Eller 13. desember. Sånn sett kunne jeg ha jult helt fram til torsdag, og fortsatt være i tråd med skrift og tradisjon.

Her i traktene praktiserer de fleste juleutkasting 13. dag jul - eller 6. januar. Noen venter ikke så lenge engang. Ifølge min venninne Åsa, som både er svensk og teolog, kan man tidligst pakke ned julen på helligtrekongersdag (6. januar). Det var nemlig på denne dagen at kongene kom på besøk, og da kan man jo ikke ha tatt bort krybbe, tre og tilhørende herligheter.

Altså er det, under en viss tvil, greit jule ut, om man plent vil, 6. januar. Men om man ikke vil, kan man jule til den 13. Eller rettere sagt, da må man gjøre det - for dette er den siste dagen i jula.

"Tjuendedags Knut jager jula ut" er det blitt sagt. Noen holder dagen for gamle nyttårsdag i samsvar med at trettendagen var gamle juledag. Dagen er først omtalt i 1250 under navnet gisladag, den dagen jula går ut (les mer om primstaver og gamle merkedager her >>)

Jeg må ærlig innrømme at det er godt å ha et nissefritt hus igjen. Granen sto bokstavelig talt på (sine egne) nåler den siste tiden, nå ligger den ute og venter på juletrerenovasjonsbilen. Den kommer i morgen og henter en hel kassert granskog. Bruk og kast. Ja ja.

(Men det er enda en grunn til at huset nå er ribbet for jul. På torsdag kommer nemlig Vaske-Aneta (hysj!) for å synfare åstedet. Da må det se sånn noenlunde huslig ut her, sånn at hun ikke blir skrekkslagen og flykter tilbake til Polen.)

God natt, ladies! Nå skal jeg spise gammel Twist. Den skal jeg fortelle om i morgen, jeg må jo ha noe å blogge om da også.

Manipulasjon og annet herk uten en rød tråd

En gryende mistanke har forplantet seg. Kan mine barn (pikene i særdeleshet) være manipulatoriske? Vilikke sier for eksempel til meg at jeg er så grei, for "pappa er alltid så sint på meg". Jeg lukter selvsagt uglene i mosen; det er slettes ikke sant at jeg er spesielt grei. Jeg er heller ikke kjent for min lange lunte.

Når jeg forteller Gemalen om betroelsene fra vår felles datter, har han interessante opplysninger. Hun sier akkurat det samme til ham! Hun legger armene rundt halsen på ham, flakser med øyenvippene og forteller ham hvor snill han er og hvor sint mamma alltid er.

Bekreftelse er stas. Vi som har studert Jesper Juul, Nannyhjelpen og lignende kjenner til dette. Nå lurer jeg på om mine barn også har fanget opp viktigheten av bekreftelse, og at de bruker det bevisst for å bygge opp sine foreldre (les: få det som de vil).

Hvordan kan det ha seg at Vilhellerikke vil ha meg til å lese for seg - men at det er faren som skal være hos henne etterpå (hun påstår at det ikke går an å sovne alene. Og siden hun er sta som ei gammel geit, gir vi oss altfor lett.) Når faren går lei av å vente på Jon Blund med henne, går han. Og da tilkaller hun meg. Således dras leggingen ut i det uendelige.

Småpikene foretrekker ellers at det er jeg som kler dem, jeg som ordner opp etter toilettbesøk og jeg som ordner hår. Helst er det jeg som skal pusse tennene og trøste også. Og det er meg de vil ligge inntil når de oppsøker hovedkvarteret nattestid. Som ansvarlig og myndig voksen skal man jo ta styringen og ikke la børnene bestemme hvem av foreldrene som skal gjøre hva. Men hva skjer? Vi orker ikke kjempe slagene. Vi makter ikke mer hyling, rabalder og trass.

Jeg mistenker for øvrig at også Far synes det er greit at det er Mor som i hovedsak tørker rumper, kler på og børster hår. Men siden har blånekter på at dette er tilfelle, skal jeg la tvilen komme ham tilgode.

Man skal kanskje være glad for at man er populær. Personlig er jeg aller mest populær hos Sønnen, den enbårne, tror jeg. Han hevder nemlig at vi er kjærester. Han sier at jeg er den fineste i hele verden (jf. tidligere blogginnlegg, der Sønnen uttaler at jeg faktisk er finere enn julepynt), og at han aldri skal ha en annen dame enn meg.

Jeg nyter det mens det varer, for jeg vet jo at han kommer til å dumpe meg om ikke lenge. Dessverre - og heldigvis.

søndag 9. januar 2011

Bergljot lærer seg dansk

Siden Gemalen og jeg har fått oss så mange små barn, og siden vi ikke har familie i nærheten vi kan tvinge til å barnevokte, tilbringer vi en del kvelder hjemme. Så mange kvelder tilbringer vi hjemme at vi har behov for en hel haug med tv-kanaler (så slipper vi å ha dype samtaler hele tiden).

Her om dagen meitet vi til en film på Canal+. Den var dessverre ikke tekstet til norsk, så vi valgte en nødløsning - nemlig danske undertekster. Dansk er fullt begripelig for det meste - og så får man seg i tillegg et godt fnis innimellom. Fordi de har så kule ord der på andre siden av Skagerak.

Hun ene damen i actionfilmen ble tiltalt som bitch i filmen. Hva tror dere bitch er på dansk? Jo nå skal dere høre - en dansk bitch er en møksæk. Tøft, ikke sant? Jeg ville ha tippet at en dansk møksæk tilsvarer en norsk drittsekk eller lignende, men så er det altså en bitch.

Møksæk klinger kulere enn bitch, synes jeg. En bitch som er tatt av vinden vil da være en møksæk som er borte med blæsten.

Og sånn holder vi det gående her i gården.

fredag 7. januar 2011

Bergljot er bøs på barnehagen

Jeg blir så sur. Nei, jeg blir regelrettet forbannet. I dag har treåringen min vært ute og lekt i barnehagen - med gummistøvler på beina, og uten ullsokker. Ute er det is og snø og kaldt, og det er slettes ikke støvleføre.

Hva er det de tenker på? Vi fikk hjem ei jente med røde, kalde føtter. Og hun klaget over at de var vonde og klødde.

Nå er det ikke ofte at noen fra Bergljot-heimen ringer for å klage på noe. Vi er nemlig konfliktsky så det holder. Men i dag gjorde Gemalen et unntak og tok en bisk telefon. I barnehagen la de seg langflate - som forventet.

Stakkars lille ungen min som har vært så kald på føttene. Jeg får rent vondt inni meg.

Hva skal jeg finne på nå, da?

I fjor hadde jeg ett nyttårsforsett. Jeg lovet meg selv at jeg skulle drikke vin oftere. Det klarte jeg med god margin, så selvfølelsen er på topp nå ved inngangen til det nye året.

Det er litt fristende å kjøre det samme forsettet for 2011 - men det gjør jeg ikke, for da kan jeg få blå nese, blå tenner og skrumplever. Så hva skal jeg gjøre da, da? Begynne å røyke (det tror jeg jeg kunne ha klart, med god margin) for så å slutte igjen i 2012? Eller kanskje 2011 står i snusens tegn?

Vi har allerede en snuser i heimen, så jeg har tilgang til varene. Siden snuseren har tenkt å fortsette med sitt, så kan jeg hive meg på bølgen, liksom. Gemalen sier at snus forebygger hull i tennene. Sånn sett så kan utgiftene sikkert balanseres med tannlegebudsjettet.

Kunne jeg ha trimmet mer? Tja. La meg si det sånn - selv små tiltak på dette området vil gi enorme utslag, iallfall på papiret. I skrivende stund er han gorillaen på NRK-Puls, også kjent som Yngvar, på jobben min for å motivere sofasliterne til å komme i gang. Er jeg der, tror dere? Nei. Jeg er hjemme og blogger sammen med den nye skrittelleren min som jeg fikk til jul - av jobben.

Jeg er litt usikker på om den virker som den skal, den der telleren. Jeg trasket rundt med den i hele går - og da kvelden kom, hadde den bare notert seg 4480 skritt. Det er ikke mye når man vet at 10.000 må til for at man skal kunne droppe annen trim. Kanskje den bare teller skrittene på den ene foten, den nærmeste? Eller kanskje jeg tar for lange skritt?

Det blir kanskje litt mer trim i 2011. Kanskje. Jeg tar ellers sikte på å opprettholde vinkonsumet fra i fjor, og jeg skal ikke slanke meg. Det blir nok unødvendig siden jeg sikkert automatisk blir mindre løsflesket av trimmen jeg kanskje skal utøve. Dette er en såkalt vinn-vinn-situasjon.

Jeg skal spille mer spill med mine barn, og jeg skal demonstrere for dem at det er mulig å vinne og tape med samme sinn (her innser jeg at jeg har en jobb å gjøre, ikke minst med meg selv). Og så skal jeg bli flinkere til å klemme på Gemalen (jeg er nemlig ikke så flink til det, ifølge Gemalen).

Huset skal utsettes for mer renhold - det vet jeg at jeg skal klare siden jeg bak min manns rygg har ansatt vaskedame (er det uetisk, dere?). Hun heter Aneta, og jeg skal smugle henne inn på dagtid sånn at ingen uvedkommende skal oppdage henne.

Her var det veldig mange krevende strekkmål, ser jeg. Best jeg slutter før jeg går ut offentlig og sier at jeg skal slutte å spise sjokolade.

torsdag 6. januar 2011

Puppy love (part ca. 4?)

Husker dere soga om min datter Vilikke (5 1/2) og kjærligheten? Før jul dumpet hun i all stillhet Jacob. Bakgrunnen for bruddet er at han er voldelig, og det er jo ikke bra.

Samme dag som den slående Jacob var ute av bildet, lovet min datter seg bort til Sander (4).

Okei, hun hvilte ikke på laurbæra - og det er mulig partnerbyttet kan defineres som en uren veksling. Hva vet vel jeg. Jeg valgte å legge mest vekt på at Sander visstnok ikke slår.

Men hva hjelper vel det? Vilikke meddelte i går at hun er gått tilbake til Jacob, for "han er så veldig snill! Han har kjøpt julegave til meg!"

Og min santen, det har han. I min datters hylle i barnehagen lå det en pent innpakket gave fra Jacob. Oppi der var det et nøkkelknippe med hjerte på og en pose med sånne dyregummistrikker som unger nå til dags går med rundt håndleddet.

Vilikke er rørt, jeg er beveget og Jacob er igjen i et parforhold. Kjærlighet er en vakker ting.

onsdag 5. januar 2011

Hvis noen har behov for å le seg fordervet

Denne er bare så morsom at det er aldeles til å daue av. Hør den! Du vil ikke angre!

Å nei og nei. Sexing på barne-tv.

Det er ikke det at Bergljot er imot sexing, i mange sammenhenger er det en fin ting. Bergljot er også inneforstått med - og positiv til - at barn skal orienteres om hvor de kommer fra. Den som spør, skal få svar. Sånn cirka tilpasset alder og modningsnivå.

Bergljot har sluppet unna Den Banebrytende Samtalen om Unnfangelse. Sønnen, den enbårne, spurte en gang om hvordan barn ble til - men han slo seg til ro med at pappaer planter frø i mammaer. Og Bergljot slo seg til ro med at han slo seg til ro med det svaret (detaljer rundt metodikk og teknikaliteter kan man jo alltids utsette. Bergljot liker godt å utsette det som kan utsettes.)

Men så har man jo tv, da. Og leggerutiner som ikke er helt på stell etter jula (legginga går for så vidt ikke som smurt ellers heller, men det er en ganske annen sak). Sånn cirka like etter foring her en kveld, men før tannpussen, var familien samlet på kjøkkenet. Bergljot ryddet, og Gemalen var i gang med de Mentale Forberedelsene til Kveldsritualet (les: leggehelvetet).

Objektene som skulle legges sto og kopet foran tv (det gjør de selvsagt bare unntaksvis. I Bergljot-heimen har vi veldig gode rutiner rundt bruk av medier som Fjernsyn og EDB. At vi både har EDB og Fjernsyn på kjøkkenet er helt tilfeldig.) Verdens beste SFO på NRK Super forkom meg å være et trygt valg. Selv om jeg håper SFO-en Sønnen, den enbårne, sokner til drives etter andre prinsipper.

Nå ser jeg at jeg har blogget i det uendelige uten å komme til poenget igjen. Unnskyld, unnskyld. Poenget er at ei av jentene på tv brått og plutselig skulle bli storesøster, mot sin vilje, og at hun ikke kunne begripe hvordan dette hadde gått til. Så ble det en del prat om sexing, da. Om at "mammaen din og pappen din har sexet". Som altså innebærer "ligging med tissene mot hverandre", ifølge guttene på SFO.

Bergljots tre håpefulle fulgte interessert med, for en gangs skyld var det ingen som sloss eller kranglet. Sexing var tydeligvis et interessant tema. Bergljot, som jo er veldig liberal og i tiden til tross for høy alder, lot dem se (men syntes nok, inni seg, at Barnefaren snart kunne gå løs på den praktiske delen av leggeprosedyren).

"De slutter sikkert nå. Tross alt var det ikke varseltrekant og 16-årsgrense på dette programmet," tenkte Bergjlot optimistisk. Men nei - de sluttet ikke. Også penetrering og løslige detaljer rundt dette ble brakt til torgs. Så nå er det ikke mye mine barn ikke vet om sexing, vil jeg tro.

Underlig nok virker de ikke spesielt traumatiserte, ikke har det kommet med penible oppfølgingsspørsmål heller. Tok de ikke poenget? Tror de at sexing er løgn & bedrag, som julenissen og tannfeen? Eller kjenner de til sexing fra før??? Ikke vet Bergljot, og ikke har Bergljot tenkt å spørre.

Men Bergljot forventer at temaet vil komme opp igjen om kort tid - så det er vel bare å klargjøre seg. Og neste gang holder det nok ikke å vase om fars frøplanting i mor. Da må vi ta for oss selveste pulingen. Det blir nok stas for alle parter.

Men sånn er livet.

tirsdag 4. januar 2011

Bergljot kaster jula på trynet ut

I går heiv jeg rundt tre kilo inntørket, hjemmemekket pepperkakedeig. OG DET FØLTES GODT! Nå finnes det verken kaker eller karameller eller knekk eller potensielle kaker (les: deig) i det bergljotske hjem.

Vi har to flasker vin som står der og ser ekkelt på oss. Vi har nemlig hvit måned, nemlig. Jeg argumenterer med at alkohol som har overvintret /-levd fra i fjor ikke bør omfattes av restriksjonene, men Gemalen er ikke enig i det (heller). Det er trist å være edru, dere.

Jeg registrerer at mange allerede har kvittet seg med de grønne, glitrende trærne sine. Der har ikke jeg. Edelgrana skal få stå og blomstre til kulene ramler av av seg selv. Sesongens tre er det peneste vi har hatt, og jeg er slettes ikke klar for å terminere (treminere?) det.

Dere lurer kanskje på om jeg fikk noe fint til jul? Joda. Blant annet tilfløt det meg/oss de to flaskene med vin som Gemalen sier at jeg ikke får drikke. Og jeg har fått bakesaker. Og juleserveringsfat. Ergo er jeg godt beredt til neste jul.

Hva mer, hva mer? Det kommer en basar. Premiene er ankommet boet. Nå må de bare avfotograferes, så har vi det gående!

Og godt nyttår, forresten. Jeg er temmelig sikker på at det meste bare blir bedre i 2011. Kanskje med unntak av strømregningen - men det bekymrer ikke meg, for jeg har fått meg vedovn til jul. Moahahaha.