tirsdag 25. januar 2011

Sengelek (Ooa hela natten)

...er ingen lek. Er det andre enn vi som leker den?

Reglene er som følger: Ungene legges i egne senger, slik unger skal. Etter litt klabb og babb og oppståing og tissing og drikking sover de. I egne senger.

Det går noen timer, Mor er innom Hovedkvarteret - og oppdager at Sønnen, den enbårne i løpet av kvelden har sneket seg over der. "Ja ja, Far får bære ham tilbake når det passer seg sånn," tenker Mor godmodig.

Det går noen timer til, og Mor orienterer Far om at hun nå går og legger seg. Far sitter og jobber, og lover at han vil følge sin kvinne om ikke lenge. Mor kommer opp, og oppdager at det fortsatt ligger et barn i senga hennes.

"Ja ja. Far flytter ham nok når han kommer om litt," tenker mor. Mor løfter litt på dynen og oppdager enda et barn. Yngste Felles Datter ligger og purker i sjøstjernestilling.

Zzzzzzz.... ! Mor bråvåkner av et spark i siden. Kan det være far som vil ha oppmerksomhet? Angriperen viser seg å være Husets Yngste. Men hvor er Far? Natten er da langt fremskredet?

Mor snubler seg ut i gangen og gauler ned trappa: "Har ikke du tenkt å komme og legge deg snart?" Klokka er 01.30. Far bekrefter at han kommer snart. Mor tar seg tilbake til sengen.

Etter noen minutter ankommer Far, nypusset og blank. Mor skjenner på Far og sier at han legger seg for seint. Far, som er vant til å bli skjent på, svarer ikke, og det blir tyst. Gjestene blir liggende, ingen gidder å bære dem inn igjen.

Familien zzzzover. Far sover tungt, Mor sover lett. Så lett sover mor at hun våkner når Eldste Felles Datter stiger ut av sin seng og snubler seg ut av rommet sitt. "Mon tro hva som kommer nå," tenker Mor retorisk - for selvsagt vet hun hva - eller rettere sagt hvem - som kommer.

Mor bykser ut av sengen som en antilope og møter sin datter i døren. "Skal jeg heller komme inn til deg og sove?" Foreslår Mor. Bare tanken på å ha tre unger, seg selv og en mann i en 150 cm bred seng resten av natten gjør Mor ko ko i hodet. Her må det improviseres.

Eldste felles datter aksepterer. Mor og Datter legger seg til å sove i Jomfruburet. Mor håper på fred nå. Men de har ikke sovet lenger før Mor vekkes av tramping og roping. Det er Husets Yngste som er på leting etter sin Mor. Siden hun leter veldig høyt, har hun klart så vekke sin storebror, som følgelig henger i hælene på henne. Selvsagt våkner hun tredje også. (Men ikke far).

Mor ser på klokken. Mor grøsser. Klokken er 04.50. Mor blir vred. "Hva i svarteste, dype skogen er det dere holder på med?" Det er midt på natten! Det må da for svingende være mulig å få seg litt søvn her!?"

De to eldste jages over i egne senger - men påberoper seg akutt mørkreddhet og separasjonsangst. Mor tillater, mot bedre vitende, at de får ligge i samme seng (ikke Mors seng). Husts yngste medbringes til samsoving i Hovedkvarteret. Mor vet av erfaring at det er enklest i denne situasjonen.

Mor svimer av, barn svimer av, Far er fortsatt avsvimt. Men ikke lenge. Mor våkner igjen. Det er rabalder i Jomfruburet. De to eldste sover slettes ikke, de samtaler. Mor er bøs nå, så hun bruker skjenklene på Far. "Nå får pigede du gå og snakke med dem, jeg orker ikke mer!" Far klarner hodet og snubler over gangen. Det buldres og klynkes - så slukkes lyset der inne.

Dett var visst dett. Familien faller omsider til ro. Klokken er 05:20. Neste gang Mor våkner er klokken mye, mye mer. Vi snakker forsovelse, med alt som følger av dette. For svarte.

I skrivende stund er Far på jobb, Husets Yngste er i barnehagen og Mor er hjemme med de to eldste - som fortsatt er syke. Mor føler seg syk også - i hodet.

Far er som dere skjønner fortsatt frisk. Tusen, tusen takk for at så mange har engasjert seg i Fars helse (jf. forrige innlegg). Jeg tror det er det som har gjort susen.

Over og ut.

24 kommentarer:

Bustenellik sa...

Hahaha, jeg beklager at jeg ler, men det var nå artig lesing til tross for at natten nok var i overkant hard for mor Bergljot. Bedre lykke neste natt :-)

Åshild sa...

Artig lesing var det absolutt. Jeg husker tiden med to små midt i senga.
Det eneste barnet i huset nå har fire bein. Hun også søker inn i varmen i senga vår midt på natta. For å få sove med den pelskledte bak ryggen mått vi ha større seng. Nei, - det var ikke mulig å forvise hunden til buret/kjøkkenet/vaskerommet.

Siri sa...

Nydelig. *ler*
Hadde en diskusjon med min sønn i morges om å ligge i egen seng.
Hans seng er for liten
Den er kald
Og den har ingen mamma og pappa.
*smelt*

Hege sa...

Ha-ha.. kjenner meg så godt igjen her.. Vi har det på samme måte, vet aldri hvem jeg våkner opp med om natten :-)

GLAMOULØSE HILDE sa...

Jaaa, sengeleken er skrekkelig artig. Også så godt som du beskriver den! Vi leker også den leken nesten hver natt, men med kun to barn og seng på 1.80 stiller vi vel i litt lavere vektklasse enn dere. Jeg synes det er spesielt fascinerende å høre at "barn jakter søvndrukne etter flyktet mor og finner henne selv om hun har lagt seg i stryketøyhaugen i et kott for å få et par timer nattero" syndromet opptrer i flere familier...

Pia sa...

Ha ha ha! Ja, sånn er det! Men etterhvert som de starter på skolen, finner de faktisk mer og mer ro i sine egne senger.

Frøydis sa...

Ler godt for meg selv, igjen! Hehe...
Herlig beskrevet..og igjen tenker jeg at det er leeenge siden jeg hadde det slik..men jeg HAR vært der...
Sikkert alle småbarnsforeldre også...bare det at mange ikke vil innrømme det ;-))

Ha en fin dag videre og klem fra meg

Mette sa...

hehehe.... veldig gjenkjennelig, men jeg kan love deg at det BLIR bedre!

Jeg har na en seng pa 1.8 m til radighet, men deler den stort sett bare med katten (utrolig hvor mye plass en slik liten tass kan ta) og gemalen nar han er hjemmom, selvsagt. Tenaringen har heldigvis sluttet for flere ar siden a komme inn, men ymter stadig frempa at han gjerne vil sove i min seng... ALENE for den er sa stor. Jeg holder hardt pa etter alle ar med hvilelos vandring fra rom til rom at jeg bytter IKKE. Sa, nar jeg en sjelden gang er bortreist sa 'stjeler' han den brede sengen... sammen med katten... Han har visstnok hevd pa den. Sa du ser - det er mange nattehistorier rundt om kring!

Kristin sa...

Ha ha, fantastisk historie (iallefall for oss andre)! I vårt hus er rollene for hvem som våkner og hvem som sover seg gjennom orkanen byttet om. Heldige meg!

Beate sa...

Ville bare si at jeg har stemt, og tenkte jeg skulle reklamere for deg på twitter sånn med det samme.

Ellers god bedring og lykke til med syke barn og vinning av konkurranse.

R-15 sa...

Herregud! Du ér god!

Hilde sa...

He-he... Jeg ser scenarioet for meg - og ikke helt ukjent heller. Etter å ha fått 3 barn, har jeg forstått greia med stooore senger. Har bare 150-seng, og det er aaaltfor lite!

Anonym sa...

Kva om du søv for eksempel på gjesterommet mens alle stiklingane kviler med Gemalen med det gode sovehjertet??? Kanskje yngste blad ikkje oppdagar at Mor er vekke, i all freden? God natt frå Berit som snart skal finna dyno. :-)

Bergljot sa...

Dei finn meg om eg så søv i garasjen eller hjå naboen. Tru meg.

Kathrine sa...

Haha, særdeles godt beskrevet! Denne leken er populær her i huset og, om en det kun er 2 eksemplarer som kan gå selv. At mor sjøl løfter og minstemann i ammetåka nattestid må jeg visst skylde meg selv for...

God bedring til alle syke!

Anonym sa...

akkurat nå tenker jeg at jeg savner noen som kommer snikende inn i senga... lurer på om det går an å hente en 9 åring.... eller vente på barnebarnet ;)) klms I :)

Bergljot sa...

Kjekt å se deg her! Velkommen, I. Skal vi drikke kaffe snart?

Shy sa...

Hohoho! Det er så stygt å le, men kan ikkje la vere. Var innom og las innlegget når eg var på jobb. Har humra sidan. Men det er travle tider for deg. Eg er ferdig med dette nattestyret. No er det ungdomen som bråkar når dei kjem frå fest, fredag og/ eller lørdag

Hello Baby Lou sa...

Fantastisk bra skrevet innlegg! Jeg leste det for noen timer siden og humrer ennå. Gjenkjennelsesfaktoren er stor. Særlig fasinert er jeg over at menn "all over" har sånt et sovehjerte. Mang en gang har jeg våknet til at vesla gråter, avventet for å se om Far sjøl reagerer, dertil kommet med en sur kommentar. Alltid får jeg det samme svaret: ZZZZZZZ!

Hustvedts sa...

Åh, så glad jeg er for at den verste tida er over!!! :-) Nå hender det at 7-åringen våkner i løpet av natta, men han er med årene blitt dressert til å skifte våte bukser selv..... (evnt vått sengetøy må han ha hjelp til fortsatt, men det er heldigvis veldig sjelden!!!) Og så er det sånn at gubben stort sett våkner lettere enn den totalt utslitte mora.....

Jeg skal IKKE ha flere barn, og den aller beste forklaringen er rett og slett NATTESØVN!!! (Og den fant jeg ikke opp nå, nei!)

God bedring til dere alle!

Trine sa...

Guuuu - jeg ler. Men mest i glede fordi jeg ikke er den eneste som har det som dette. Mine kommer ikke selv ennå. Og vi er dumme nok til å hente den som våkner først - for at ho ikke skal vekke den andre.... osv. Men det hender ofte at begge er våkne. Og de knør i senga vår, slik at jeg er i skikkelig bakfulltilstand når morran brått er der. Men vi kan jo trøste oss med at det går seg til. Jeg gleder meg til å SOVE!

Vimså sa...

Herlig historie.
E det itj typisk - de karan våkne itj med mindre dem blir sparka ut av senga.. grmf..

Heldigvis for familien vims har vi 1,80 seng- og selv den kan bli for liten av og til..
Håpe du får ei bedre natts søvn i natt..

Marianne sa...

Herrejemini, hele senga full av unger???
Ukjent fenomen for meg enda, men gud så moro det høres ut når du forteller om det!
Moro for meg altså. Ikke for deg.

Liv-Inger sa...

Hihi, jeg ler godt her. Enda jeg er sur. Du skriver bare så godt, Bergljot!

Håper dere finner søvnen i heimen, helst hver i sin egen seng :-)