tirsdag 22. november 2016

Det hjelper ikke å vake

Jeg hadde valgvake for meg selv da amerikanerne skulle velge seg ny president. Da jeg la meg ved 02-tiden så alt lyst ut, Hillary så ut til å vinne Florida - og jeg takket høyere makter for at de hadde tatt til vett på andre sida av Atlanteren.

Sånn ble det jo ikke. Uten at vi trenger å rippe opp i det.

I går så jeg på sjakksendinga på NRK. Magnus i VM, vet dere. Høydramatisk. Jeg verken kan sjakk eller skjønner sjakk, men liker godt rammene rundt. Jeg har litt problemer med å forklare hva som egentlig fenger - det bare er sånn.

Magnus så ut til å kunne klare remisen en stund. Det er jo det han driver med nå for tida - uavgjortkamper. Så jeg la meg med trua og håpet i behold - og våknet til nyheten om at han hadde surra det til for seg. Og, for å toppe det hele, nekta å snakke med pressen.

Konklusjon: Det har ingenting for seg å sitte oppe og vake - iallfall ikke om man legger seg prematurt. Ingenting er så ille at det ikke kan bli verre.

Så vet dere det.

mandag 21. november 2016

Tanker før tåa skal sløyes

Onsdag skal tåa mi på operasjonsbordet. Jeg også, men jeg har i det minste narkose. Min venstre stortå er venstrevridd, så nå skal den hugges til og vinkles om slik at den blir mer sentrumsorientert.

Det var jeg som mente at høsten ville være en passende årstid for inngrepet. Fotballsesongen (mine barns) er passe, sommerferien er omme, høsten er kjip uansett og så bortetter. Dessverre glemte jeg den mest vesentlige variabelen - nemlig at det stunder mot jul, hiv og hoi.

Jeg skal ligge med labben høyt i tida framover. Og etterpå det igjen skal jeg komme meg rundt på krykker, uten å belaste en forfot som ikke kan ha sko på seg. Det blir nok artig når julegaver skal kjøpes, kaker bakes og hus gjøres klart. Noe av dette kan rett nok løses med netthandel - men slettes ikke alt.

En velorganisert og systematisk person ville nok ha tatt konsekvensene av situasjonen begynt julestria litt tidlig. Tross alt har jo operasjonstidspunktet vært kjent lenge. Men sånt biter åpenbart ikke på Bergljot. Her prokrastinerer vi så sant vi kan, og det kan vi som regel.

Heldigvis er julekorta bestilt. Og heldigvis kommer jula uansett. Og heldigvis vil ungene mine heller ha sånne stygge sjokoladekalendre enn pakkekalender, enda jeg har brodert en fin sak i korssting. Motviljen mot husflidsvarianten kan skyldes gjennomgående kjipe gaver; tannbørster, strømper og truser er liksom ikke godt nok nå til dags...

Sånn går dagene.


fredag 4. november 2016

Støv støv STØV

Huset mitt har varmepumpe. Lufttilluft, tror jeg, det iallfall ikke noe vann involvert. Den surrer og går, og det har den stort sett gjort siden jeg flyttet inn i huset mitt for treogethalvt år siden.

Jeg vet at det er noen filter inni der, det er jo alltid det, og jeg mener at jeg husker at han jeg kjøpte huset av hadde noen synspunkter på vedlikehold av disse filtrene. Jeg måtte støvsuge oppi der, sa han. Hver uke!

Nå sitter det ganske langt inne å åpne en elektrisk devise. Jeg sliter nok med å skifte støvsugerpose. Eller filter i ventilasjonsanlegget. Dingsen jeg fikk i posten til oppgradering av varmtvannsberederen før sommeren ligger fortsatt oppå varmtvannsberederen. Teknisk maintainance er ikke Bergljots sterke side.

Under varmepumpa mi har jeg en lav, hvit hylle. De siste månedene har det kommet noe dryss på hylla, ved en stasjonær, halvdød potteplante. Jeg har trodd at det var kattekrapylet som er ansvarlig for bøsset. Teorien har vært at dyra har bedrevet hærverk på planten. De bøllefrøa.

Men så en dag kikket jeg nærmere på disse partiklene, og da kom den gryende mistanken om at det rett og slett kunne være støv. Støv! I mitt plettfrie hjem! Og hvor kunne et slikt lokalt utbrudd komme fra? Fra varmepumpa, så klart.

Det skulle jo fortsatt gå noen uker før jeg fikk åpnet beistet - og så sannelig, der inni var det to filter. Ett lite og ett stort. Ikke var de spesielt vanskelige å få ut heller - og ikke var det mulig å se gjennom dem. Jeg gjøv løs med støvsugeren, og kunne forbløffet observere at filtrene ikke bare skiftet farge, de skiftet også, eh, maskevidde. Helt utrolig var det.

Etter denne skjellsettende opplevelsen har jeg besluttet at jeg faktisk skal gjenta denne øvelsen jevnlig, for nå er det helt slutt på forstøvinga. Inneklimaet er blitt merkbart bedre også. Jammen godt at jeg bare er allergisk mot katt, hund og timotei, og ikke mot husstøv. Da hadde jeg vært dau antakelig.

God helg.