onsdag 18. august 2010

Visst svarte har vi borrelia (2)

Det blir ikke så mye fjas om dagen. Her kommer del to av gårsdagens borreliahistorie. Vilikke blir helt frisk, heldigvis.

Vi hadde time på sykehuset klokken 12 sharp, det første legen gjorde var å sjekke reflekser på jenta og ta en kjapp undersøkelse av lymfer og ledd.

Legen fortalte at det var funnet indikasjoner på borrelia i blodprøven, men de ville ta en såkalt spinalpunksjon i ryggen for å se om bakterien hadde kommet seg inn i sentralnervesystemet. Dette for å avgjøre videre behandling.

Femåringen fikk et bedøvelsesplaster, og en time seinere var vi i gang. Ryggmargsprøving var ikke veldig morsomt, verken for pasienten eller oss som var der. Vilikke lå i fosterstilling på en benk, og hun ble "holdt på plass" av en sykepleier for at hun ikke skulle røre på seg.

Legen stakk en ganske heftig nål inn i ryggen for å suge opp væske fra spinalvæskerommet. Stikkstedet er det samme som for epidural, men ved spinalpunksjon skal nåla lenger inn.

Vilikke gråt. Jeg gråt. Legen traff ikke og måtte ha forsterkninger. Jeg syntes det varte ulidelig lenge, men trolig holdt de ikke på i mer enn fem minutter. Ikke vet jeg. De fikk da ut spinalvæsken sin, sykepleieren sto ved siden og talte antall dråper.

Etterpå måtte den tapre femåringen min ligge flatt en god stund, dette for å unngå hodepine etter inngrepet. Hun kom seg ganske fort, og særlig da hun fikk en sjørøverbok i premie.

Resultatet kom ganske kjapt; det viste seg at hun har forhøyede verdier av hvite blodlegemer i spinalvæsken, og at hun altså har det de kaller nevroborreliose. Behandlingen er antibiotika intravenøst i 14 dager - eller lenger, hvis hun ikke er i bedre form.

Så var det tid for venting. Vilikke fikk bedøvelsesplater på begge hendene, legen vil ha flere alternativer når hun skulle sette inn veneflon. Etter et par timen og vaktskifte var det tid for mer stikking. Og flere tårer. Denne ganen traff de bra, og ikke lenge etter var hun i gang med første antibiotikabehandling. Anslår at det tok en halvtime å tømme posen.

Etterpå ble det mer venting, for å se om hun tåler medisinen. Det gjør hun heldigvis. Etter seks timer var det klart for hjemreise.

Så hva nå? Trolig kommer hjemmesykepleien til å sørge for medisineringen de neste fjorten dagene, heldigvis slipper vi daglige besøk til sykehuset. Vi skal inn om en ukes tid for å bytte veneflon, og om to uker skal jenta tilbake til kontroll og "siste dose".

Det kan nok bli litt mer stikking - men ikke spinalpunksjon. Heldigvis. Forstå meg rett - prøven gir viktig info og jeg er glad for at de tok den på henne - men den var lite morsom.

Vi er jo litt preget av dette, alle sammen. Det står mye rart og nifst på nettet om borreliose, og sykdommen kan være vrien å påvise. Enkelte går med borreliainfeksjoner i årevis, uten å være klar over det. Jeg er så utrolig lykkelig for at vi vet hva som er i veien, og at det kan behandles.

Vilikke kan gå i barnehage, men hun er så slapp at jeg nok satser på omsorgspermisjon og en gradvis tilvenning. Vi tar den tiden vi trenger, tenker jeg.

Og igjen - takk for fine ord etter forrige innlegg! Det varmer.

16 kommentarer:

Anonym sa...

Det hørtes ut som en tøff stund på sykehuset. *grøss*
Godt hun kommer igang med behandlingen så raskt. Håper hun snart er helt seg selv igjen.
*klem*
Jonna, som ikke er pålogget....

Pia sa...

Huff, kjære deg! Og kjære dere! Dette hørtes ikke bra ut, samtidig som det er bra at hun får riktig behandling.
Ryggmargsprøve har jeg hørt om tidligere, skal visst være grusomt, så jeg synes virkelig synd på dattera di - og deg! Det er ikke morsomt å se sine små ha det vondt!
Men bra at hun har vært tapper, bra at det går bedre, bra at dette kommer til å ende helt supert (for det gjør det!).
Kos dere sammen, les om sjørøvere, og ta tida til hjelp. Og skulle det være en kommentar der jeg skulle kommet med fraser som "sender deg varme tanker", så får det bli her.

Shy sa...

Oi,oi! Eg har tårer i augene her eg sitt og les. Føler med dokke alle. Bra de er i gang med behandling.

Hege sa...

Stakkars lille jentemoren, tenker på dere! Men, det er godt at de har funnet årsaken og at det er under behandling.
Det verste er når barna er syke og man ikke vet..
God bedring til henne, og kos dere masse sammen :-)

Lina sa...

HUffda...Heldigvis fikk hun sjørøverbok. Det har jeg hørt skal hjelpe mot det meste!!!

Så fælt at hun/dere måtte gå gjennom dette. Men likevel så bra at hun nå er på bedringens vei.

Dumme, dumme flåtten!!!! Det er noe svineri...

Fortsatt god bedring til snuppa di, og kos dere med litt hjemmetid sammen.

Anonym sa...

Dere kan ihvertfall være glad dere oppdaget flottbittet og fikk gjort noe med det, fort. Trasig for lille jenta men nødvendig og barn er flinkere til å legge slike episoder bak seg. Og når de er så heldige å få sjørøverbok,hihi,så er det nok det de husker best etter hvert :))Klem Mette.

MammaMy sa...

Lykke, lykke til! Gode ønsker til familien Bergljot!

Vibeke / Mammas Hus sa...

Så godt hun vil bli bra!!!!:)

Spinalstikking er ikke tull. Uff, så kjett at hun måtte jennom det!

Jeg måtte stikkes 5 ganger før de fikk satt epidural, den ene gangen gikk den for langt inn og dagen etter fikk jeg spinalhodepine med påfølgende blodtapping i armen for å sprute dette inn i ryggen igjen. Jeg er glad jeg ikke fikk se nåla før etterpå, herremin så redd jeg allerede var, og jeg er voksen!!!

Vilikke var superflink!!!!!

Gafflan sa...

Stackars lilla dotter! Spinalpunksjon kan vara en jobbig upplevelse för en vuxen och är man en liten pike som är sjuk är det inte skoj. Jag gjorde en sådan för några år sedan då jag hade drabbats av ansiktsförlamning i halva ansiktet, så för att kolla alternativ som borrelia och MS var det tvunget att göra ett sådant ingrepp. Som tur var har jag haft epidural vid förlossningarna av döttrar så jag visste vad som hände.
Kramar till er alla och speciellt till din egen lilla hjältinna Vilikke!

SURRESILJE sa...

Uffoguff, stakkar lille og stakkar store. Lykke til med behandlinga. Det blir nok bra om en liten stund!

Unknown sa...

Varme tanker fra meg og!

Janet sa...

Dette var ikke gøy. Grusomt når barn blir syke. Ønsker dere lykke til med behandlingstida. Det er i slike stunder man må vise styrke! Og det tror jeg dere har masse av.

Heidi sa...

Å, kjære. Skumle saker! Men så bra at det ble oppdaget og at behandling er igangsatt.

Har bare sett flått én gang, da jeg plukket en av bikkja. Den hadde sitti der en stund og var stor som et maiskorn. Ekle krypet.

Ellen sa...

Å takk og pris, jeg har tenkt på dere!

Huldra sa...

Først av alt:
Så godt å høre dere har funnet ut av det! Prøv å se det positive i det negative nå. Det man vet hva er og kan behandle er av det gode. Tross alt. Jeg skjønner godt det er tungt og tøft for dere alle, og jenta deres er kjempeflink som faktisk klarte å gjennomføre spinalen. Selv en stor, sterk og bjønnetøff kar gruer seg til sånt.
Ble så glad for å høre hun har kommet i gang med behandling, og det er kjempefint hun kan fungere greit i hverdagen. Det letter en liten jente stort å få lov til å være "normal" mens sånne ting står på. Veldig godt å høre hjemmesykepleien også stiller opp.
Ta permisjon med god samvittighet, pust ut, og bruk dagene godt. :)

Stor klem til dere alle fra Huldra

Brenda greg sa...

Jeg er veldig glad for å dele min erfaring her, jeg heter Brenda og jeg var lykkelig gift. Ikke før mannen min sa at jeg jukset med ham, da ble vi begge små irriterende par, han kunne ikke tro, og han stolte heller ikke på ordene mine, så vi søkte om skilsmisse, senere ble vi separerte og svor å aldri gjøre opp. Jeg prøvde å gå videre, men jeg kunne ikke bli uten ham, så jeg begynte å søke etter mannen min, så ble jeg henvist til Dr.IZOYA. En flott mann jeg kom over, han kastet en kjærlighetsfortroll og fikk mannen min tilbake innen 24 timer. med dette er jeg her for å dele kontakten til Dr. IZOYA, nå ham via drizayaomosolution@gmail.com. Han er faktisk mektig og spesialiserer seg i følgende saker ...
(1) Elsker trollformer av alle slag. (2) Slutt skilsmisse. (3) Slutt barrenness. (4) Trenger åndelig hjelp.