Gårsdagens deling ble såpass godt mottatt at jeg følger opp med mer. Hvilken lettelse at det er andre makelige husmødre der ute som legger sin flid i å kutte svinger!
Har du en mann som roter/ikke rydder? En som hiver og slenger rundt seg, og som har diffuse gulvsystemer for halvrene, halvskitne og helskitne klær? Systemer som i praksis betyr at du, Husets Herskerinne, soper alt tøyet sammen og hiver det til vask når du er lei av å snuble i det?
Kjøp deg en svær, dekorativ kurv med lokk! Lemp Mannens gulvklær oppi der etterhvert som de oppstår. Ideen er at når Mannen er tom for strømper, rene skjorter eller bukser - eller når kurven simpelthen er full - da vet Mannen at han må ta affære.
Siden kurven er belokket, slipper du å gremmes av at den er full og ulekker (husk, det vi ikke ser, har vi ikke vondt av). Og Mannen kan selv bestemme når han vil ta et personlig oppgjør med kurvens innhold.
- Du slipper å se rotet
- Du slipper å snuble i rotet
- Du slipper å gneldre (om akkurat dette, iallfall)
- Barna slipper å bli utsatt for uheldig rollemodellering/påvirkning
Trikset er ikke testet ut i Bergljot-heimen (ooops! Røpet jeg nå at dette er en problemstilling hjemme hos oss? Det var overhodet ikke meningen), men det kan komme til å bli det i nær framtid.
Og virker det i henhold til forventningene, så er det mulig det blir utvidet til også å omfatte ungene.
Les ellers Pias beslektede og som vanlig hylende morsomme innlegg om at det ikke går seg til.
torsdag 30. september 2010
onsdag 29. september 2010
Husmortips for de makelige
Her er et knippe tips til den dorske, men praktiske husmor.
1: Barnestrømpebukser med hull på tåa blir til tights eller leggings eller longs eller lignende om man ganske enkelt klipper av foten. Det geniale er at man slettes ikke trenger å sy kanten nede - for den rakner ikke! Tips: Jorunn. Æres den som æres bør.
2: Har du gulnede/grånede ekshvite vaskekluter eller håndklær? Dryl en dæsj klorin rett i vaskekammert på maskina - og blenda kan bare gå og legge seg! Pssst, ikke si det til eventuelle menn i husholdningen, trikset er ikke i tråd med instruksjonsboka til vaskemaskina. Mannfolk er jo så lite fleksible på sånt. Dette har jeg for øvrig lært av Bodil.
3. Som en avlegger av punkt 2, vurderer jeg å teste klorin i badevannet. Kanskje det vil ta knekken på de uavvaskbare sørgerendene på døtrene mine? De rører i søla hver dag i barnehagen, og dritten er ikke til å få bort. Det er ikke nok å holde neglene korte eller skrubbe dem med børst. Det er mulig brunfargen fra sommeren ryker i samme slengen, men hallo. Man må tåle å ofre litt. NB! Dette er ikke testet ut.
4. Er det fortsatt flekker på ulla etter at den er vasket på ullprogram og med Milo? Gni grønnsåpe på flekkene. Dersom vi ikke snakker årgangsskitt, kan det godt hende skitten går bort. Det gjorde den iallfall den ene gangen jeg prøvde (altså skrinn empiri her, men verd å prøve).
Dett var dett for denne gang. Skulle det dukke opp mer som kan være relevant for fler, skal jeg dele med meg.
Jeg lover.
1: Barnestrømpebukser med hull på tåa blir til tights eller leggings eller longs eller lignende om man ganske enkelt klipper av foten. Det geniale er at man slettes ikke trenger å sy kanten nede - for den rakner ikke! Tips: Jorunn. Æres den som æres bør.
2: Har du gulnede/grånede ekshvite vaskekluter eller håndklær? Dryl en dæsj klorin rett i vaskekammert på maskina - og blenda kan bare gå og legge seg! Pssst, ikke si det til eventuelle menn i husholdningen, trikset er ikke i tråd med instruksjonsboka til vaskemaskina. Mannfolk er jo så lite fleksible på sånt. Dette har jeg for øvrig lært av Bodil.
3. Som en avlegger av punkt 2, vurderer jeg å teste klorin i badevannet. Kanskje det vil ta knekken på de uavvaskbare sørgerendene på døtrene mine? De rører i søla hver dag i barnehagen, og dritten er ikke til å få bort. Det er ikke nok å holde neglene korte eller skrubbe dem med børst. Det er mulig brunfargen fra sommeren ryker i samme slengen, men hallo. Man må tåle å ofre litt. NB! Dette er ikke testet ut.
4. Er det fortsatt flekker på ulla etter at den er vasket på ullprogram og med Milo? Gni grønnsåpe på flekkene. Dersom vi ikke snakker årgangsskitt, kan det godt hende skitten går bort. Det gjorde den iallfall den ene gangen jeg prøvde (altså skrinn empiri her, men verd å prøve).
Dett var dett for denne gang. Skulle det dukke opp mer som kan være relevant for fler, skal jeg dele med meg.
Jeg lover.
Bloody Bergljot & the Hufsa
Ja ja. Tittelen på innlegget lover litt mer enn jeg kan holde. Men altså, i går var jeg i Blodbanken for å by på meg selv. Det var sånn cirka 30 andre også, for det var oppstart for nye givere.
Jeg registrerer at ting har skjedd siden sist jeg ga blod av meg selv, på 90-tallet - nå får man for eksempel informasjon. En halv times foredrag om risiko, blodplater, hepatitt og piercingkarantener. Etter den seansen bar det rett til prøvestikking og et lett avhør om personlige forhold som sykehistorikk og slikt.
Nå blir det ulidelig spennende framover: Vil de ha meg? Eller stryker jeg på blodprosenten? Nå som jeg med egne øyne har sett premiehylla, vil det føles sårt og vondt og vanskelig å bli avvist. Jeg klarte å identifisere minst seks ulike mummikopper. Jeg tror til og med at jeg så favorittmummien min, nemlig Hufsa.
Å så lyst jeg har på en hufsekopp! Faktisk tror jeg at jeg skal satse på et helt hufseservise.
tirsdag 28. september 2010
Tilbake til Pyreneene
...jammen godt at jeg gjorde meg noen bokstavelig talt dyrkjøpte erfaringer i Pyreneene og omegn for noen uker siden. Jeg skal nemlig tilbake igjen alt i neste uke.
Dere tror kanskje at jeg flunka geologikurset (subsidiært den sosiale delen av ekskursjonen) og må konte? Neida! Jeg skal bare ned på en aldri så liten reportasjetur.
Denne gangen skal jeg være aktsom i omgang med sangria, og jeg skal slettes ikke la meg forføre/-lede av pågående selgere. Og jeg skal drikke masse vann i felten, sånn at jeg ikke havner til køys med hodepine.
Gemalen er nok gladere på mine vegne enn på egne, for å si det sånn. Han får (nok) ei travel uke.
Men sånn er det å ha kone som jobber i Staten. Akk ja.
Dere tror kanskje at jeg flunka geologikurset (subsidiært den sosiale delen av ekskursjonen) og må konte? Neida! Jeg skal bare ned på en aldri så liten reportasjetur.
Denne gangen skal jeg være aktsom i omgang med sangria, og jeg skal slettes ikke la meg forføre/-lede av pågående selgere. Og jeg skal drikke masse vann i felten, sånn at jeg ikke havner til køys med hodepine.
Gemalen er nok gladere på mine vegne enn på egne, for å si det sånn. Han får (nok) ei travel uke.
Men sånn er det å ha kone som jobber i Staten. Akk ja.
mandag 27. september 2010
Reven Rappo
Noen av dere tror kanskje at Reven Rappo er en hvilken som helst rev. Men det er han ikke. Han er skurken i Boots & Dora (eller var det omvendt?) - altså er vi inne på barne-tv.
Boots er en apekatt med boots på seg, og Dora er ei jente. Programmet er litt sånn dataaktig (nei, jeg har ikke tenkt å presisere hva jeg mener med det, for jeg pleier å duppe av forholdsvis tidlig i programmet). De løser liksom mysterier, Dora og Boots, og så snakker de engelsk innimellom.
Reven Rappo er den revifiserte Ondskapen i programmet, The Evil. Han er en tilsynelatende tilforlatelig liten rev som ligger og lusker i buskene. Han er alltid ute etter å lage hekkan, stjele eller begå andre heslige ugjerninger.
Vilhellerikke har stor respekt for Rappo. Hun synes han er ufordragelig og slem. Så fæl synes hun han er at vi til tider har (mis)brukt ham i oppdragelsesøyemed. "Legg deg nå, ellers kommer kanskje Rappo!!!!" "Hvis du ikke spiser opp middagen din, kommer kanskje Rappo og tar den!"
Jesper Juul, som jo er Bergljots Store Ledestjerne innen oppdragelse (unnskyld, jeg mente empatisk veiledning) av barn, hadde selvsagt ikke bifalt denne metodikken. Men man må jo gjøre sine personlige tilpasninger, ikke sant.
I går skjedde det noe uventet i Bergljot-heimen. Bergljot og Vilhellerikke hadde en fin samtale, og temaet kom inn på denne revejævelen. Det var da Vilhellerikke kastet på hodet og erklærte at hun ikke brydde seg om Rappo - for hun kunne bare "bange ham".
"Bange? Hva i svarte er det for noe?" tenkte Bergljot. (Ungen mente vel ikke skyte?)
Joda, det mente Ungen. Hun pekte ut i lufta med en gaffel og skjøt av hjertens lyst.
Nå lurer jo jeg på hvem det er som har lært min yngste datter å bange? Det må jo være noen i barnehagen, kan ikke tenke meg at det er noen av de veloppdratte (unnskyld, empatisk veiledede) eldre søsknene hennes som har ledet henne på ville veier.
Jeg vet at det var de som lærte henne å bruke sengebunnspinnene til lekevogga til å fekte med - men de kan da ikke ha introdusert skytevåpen?
Eller kan de det...?
søndag 26. september 2010
Kvalitetstid og hvit sofa
I gamle dager var en vellykket helg kjennetegnet av elementer som sosial omgang, dansing, bøttevis med vin, late morgener og litt klinings og denslags.
Nå for tiden er man tilfreds om man har begått noe som bør gjøre ungene tilfreds. (Ofte vet man ikke om man har lykkes før man ser de idylliske bildene i ettertid grunnet vraæling og kranglig og annet skurr i realtime.)
Nu vel. Denne helgen har vi både kjørt kano i et vassdrag fullt av siv og muligens også ål, vi har grillet der ute i naturen og vi har fisket i en avkrok av Lysefjorden.
Bergljot-heimen flyter og hybelkaninene har uforstyrret fått storpult i krokene - men skitt (ha ha ha) la gå. Kanskje får vi ikke finvær og ikkevind før til våren. You never know.
Min fabuløse venninne Jorunn og hennes to fagre barn var med på dagens fisketur. Hun er en av de få jeg faktisk omgås som av og til leser fjasebloggen (nei, den er ikke massivt markedsført i omgangskretsen.)
Jorunn tilkjennega at hun har lest Bergljots bekjennelser litt lenger nedi her - og ga uttrykk for, eller iallfall inntrykk av, at hun syntes det sto til.
Bergljot: "Det verste av alt, er jo at det faktisk er sant alt som står der."
Jorunn: "Det vet jeg vel. Jeg kjenner deg jo."
Bergljot: "Men vi tar vel alle noen snarveier i hverdagen...?"
Jorunn: "Jo da. Men jeg tror ikke min liste er fullt så lang som din."
Den er nok ikke det. Jorunn er den eneste jeg kjenner som er troende til å sortere trådsnellene sine alfabetisk. Der i gården er det ikke mye slendrian.
I dag kunne hun også berette at hun har impulskjøpt en kritthvit sofa med sjeselong til å ha foran tv-en. Det mener hun er forenelig med å ha to barn på fem og sju år. For å si det sånn: Hun kunne ikke hatt mine barn.
Men det kan jo gå bra.
Nå for tiden er man tilfreds om man har begått noe som bør gjøre ungene tilfreds. (Ofte vet man ikke om man har lykkes før man ser de idylliske bildene i ettertid grunnet vraæling og kranglig og annet skurr i realtime.)
Nu vel. Denne helgen har vi både kjørt kano i et vassdrag fullt av siv og muligens også ål, vi har grillet der ute i naturen og vi har fisket i en avkrok av Lysefjorden.
Bergljot-heimen flyter og hybelkaninene har uforstyrret fått storpult i krokene - men skitt (ha ha ha) la gå. Kanskje får vi ikke finvær og ikkevind før til våren. You never know.
Min fabuløse venninne Jorunn og hennes to fagre barn var med på dagens fisketur. Hun er en av de få jeg faktisk omgås som av og til leser fjasebloggen (nei, den er ikke massivt markedsført i omgangskretsen.)
Jorunn tilkjennega at hun har lest Bergljots bekjennelser litt lenger nedi her - og ga uttrykk for, eller iallfall inntrykk av, at hun syntes det sto til.
Bergljot: "Det verste av alt, er jo at det faktisk er sant alt som står der."
Jorunn: "Det vet jeg vel. Jeg kjenner deg jo."
Bergljot: "Men vi tar vel alle noen snarveier i hverdagen...?"
Jorunn: "Jo da. Men jeg tror ikke min liste er fullt så lang som din."
Den er nok ikke det. Jorunn er den eneste jeg kjenner som er troende til å sortere trådsnellene sine alfabetisk. Der i gården er det ikke mye slendrian.
I dag kunne hun også berette at hun har impulskjøpt en kritthvit sofa med sjeselong til å ha foran tv-en. Det mener hun er forenelig med å ha to barn på fem og sju år. For å si det sånn: Hun kunne ikke hatt mine barn.
Men det kan jo gå bra.
Urettferdig
(Kvalitetstid på sengekanten før legging. Vilikke og Bergljot snakker om de viktige tingene i livet.)
Vilhellerikke: "Mamma, gutter er mye mer heldige enn jenter."
Bergljot: "Å? Hvorfor det?"
Vilhellerikke: "For de slipper å føde barn."
Godt poeng. (Men jeg ville ikke ha byttet...)
Vilhellerikke: "Mamma, gutter er mye mer heldige enn jenter."
Bergljot: "Å? Hvorfor det?"
Vilhellerikke: "For de slipper å føde barn."
Godt poeng. (Men jeg ville ikke ha byttet...)
fredag 24. september 2010
Nevnte jeg forresten...
...at Havdur II, gutter sju år, slo selveste Viking 5-1 i går? Jeg gjorde visst ikke det nei.
Bergljot, som i de fleste settinger forfekter at man skal tape og vinne med samme sinn, er hylende euforisk og ubehersket tilfreds. For første gang føler jeg meg litt sånn... Berit Riise. Hvis dere skjønner hva jeg mener.
Kostas, stakkars, hadde jo tenkt å legge opp før gårsdagens oppgjør. I vår tapte Havdur II nemlig så det sang for dette laget, og Kostas forventet i likhet med oss andre en reprise. Vi trodde jo at seieren i forrige uke (som var den første i historien) skyldtes tilfeldigheter.
Sønnen var glad, men ikke i ekstase etter kampen. Enda han scoret og greier. Neida, han tenkte på Viking og på hvor lei seg de sikkert var for at de tapte, stakkars. Søte Sønnen.
God helg ønskes dere alle! Hilsen Bergljot Griise. Øh.
Bergljot, som i de fleste settinger forfekter at man skal tape og vinne med samme sinn, er hylende euforisk og ubehersket tilfreds. For første gang føler jeg meg litt sånn... Berit Riise. Hvis dere skjønner hva jeg mener.
Kostas, stakkars, hadde jo tenkt å legge opp før gårsdagens oppgjør. I vår tapte Havdur II nemlig så det sang for dette laget, og Kostas forventet i likhet med oss andre en reprise. Vi trodde jo at seieren i forrige uke (som var den første i historien) skyldtes tilfeldigheter.
Sønnen var glad, men ikke i ekstase etter kampen. Enda han scoret og greier. Neida, han tenkte på Viking og på hvor lei seg de sikkert var for at de tapte, stakkars. Søte Sønnen.
God helg ønskes dere alle! Hilsen Bergljot Griise. Øh.
Bekjennelser (II)
...det kommer mer, det kommer mer:
Jeg kler på ungene mine (på hverdagene) enda minst to av dem er store nok til å gjøre det selv. Jeg gjør det for å spare tid, å stå opp et kvarter før for at de skal kle seg selv er ikke et reelt alternativ. Dessuten er småpikene såpass vrange når det gjelder valg av antrekk at det er mest praktisk å utøve mild tvang.
Og så drikker jeg alkohol, noen ganger også på ukedagene. Ikke i bøtter og spann (hallo, vi er ikke helt utpå), men litt for helsas skyld. Jeg tror det også har forekommet at mine barn har observert at det finnes alkohol i hjemmet, kanskje de til og med at har sett mor ta et lite glass vin til maten.
Jeg vanner ikke blomster. Ikke steker jeg stek, ikke lapper jeg bukser og ikke vasker jeg kjøleskap/fryseboks før jeg må. Jeg ser ikke forskjell på ugras og kultiverte planter, og jeg avskyr å luke.
Jeg har ved flere anledninger brølt til mine barn i irettesettelsesøyemed, men til forsvar vil jeg si at jeg er rimelig god på å si unnskyld. Jeg har også truet dem med å låse dem inne på soverommet (ja da. Jeg vet det er feil, men man blir litt desperat når de står opp og forlater rommet 119 ganger etter at de er pålagt å sove).
Kostas har sett alle piraterikaribia-filmene, enda de har elleveårsgrense og han bare er sju. Vi har ikke sett noen traumer til nå, men det kan naturligvis komme seinskader. Posttraumatisk stress eller noe.
Jeg skjenner (nei, ikke kjenner!!!) på Gemalen oftere enn jeg burde, og jeg omtaler ham noen ganger i lite fordelaktige vendinger i bloggen. Og så beskylder jeg ham for å rote, enda han ifølge ham selv ikke gjør det. Ja, jeg er en ond kone.
I forrige innlegg påsto jeg at vi har gode rutiner før legging hos oss. Ved nærmere ettertanke finner jeg at det er på sin plass å moderere dette noe - det korrekte er at ungene får mat, de blir vasket/tørket støv av, de får pusset tennene, de få fluor og de ble lest og sunget for. Men ofte sprekker tidsskjemaet, og det oppstår stadig avvik i rutinene. Resultat et er at de jevnt over er i seng vesentlig seinere enn ambisjonen.
Jeg pusser ikke alltid tennene på ungene på morgenen. Igjen må jeg få skylde på knappe marginer - dessuten spiser 66% av dem frokost etter at de har forlatt hjemmet. De resterende 33 prosentene, sånn cirka, burde fått en avskraping - kanskje jeg må legge inn det der ekstra kvarteret uansett. For ordens skyld; ingen av dem har hatt hull.
Avslutningsvis vil jeg bekjenne at jeg aldri vasker legoklosser og leker, enda jeg vet at slikt er bakteriebomber og risikoelementer i heimen. Derimot hiver jeg leker jeg er lei av noen ganger (hvis de er ørlitegrann defekte), og jeg stikker hull på balonger som ikke sprekker naturlig.
Og jeg er jævlig dårlig til å flette hår. Mine døtre har aldri sånne flotte innebygde fletter (amerikaflette het det i gamle dager, eller rotflette). Ikke har de ben skill heller.
Nå setter vi strek, tenker jeg. Det får være grenser for deling;-)
Takk for vettuge tilbakemeldinger under forrige innlegg, forresten!
Jeg kler på ungene mine (på hverdagene) enda minst to av dem er store nok til å gjøre det selv. Jeg gjør det for å spare tid, å stå opp et kvarter før for at de skal kle seg selv er ikke et reelt alternativ. Dessuten er småpikene såpass vrange når det gjelder valg av antrekk at det er mest praktisk å utøve mild tvang.
Og så drikker jeg alkohol, noen ganger også på ukedagene. Ikke i bøtter og spann (hallo, vi er ikke helt utpå), men litt for helsas skyld. Jeg tror det også har forekommet at mine barn har observert at det finnes alkohol i hjemmet, kanskje de til og med at har sett mor ta et lite glass vin til maten.
Jeg vanner ikke blomster. Ikke steker jeg stek, ikke lapper jeg bukser og ikke vasker jeg kjøleskap/fryseboks før jeg må. Jeg ser ikke forskjell på ugras og kultiverte planter, og jeg avskyr å luke.
Jeg har ved flere anledninger brølt til mine barn i irettesettelsesøyemed, men til forsvar vil jeg si at jeg er rimelig god på å si unnskyld. Jeg har også truet dem med å låse dem inne på soverommet (ja da. Jeg vet det er feil, men man blir litt desperat når de står opp og forlater rommet 119 ganger etter at de er pålagt å sove).
Kostas har sett alle piraterikaribia-filmene, enda de har elleveårsgrense og han bare er sju. Vi har ikke sett noen traumer til nå, men det kan naturligvis komme seinskader. Posttraumatisk stress eller noe.
Jeg skjenner (nei, ikke kjenner!!!) på Gemalen oftere enn jeg burde, og jeg omtaler ham noen ganger i lite fordelaktige vendinger i bloggen. Og så beskylder jeg ham for å rote, enda han ifølge ham selv ikke gjør det. Ja, jeg er en ond kone.
I forrige innlegg påsto jeg at vi har gode rutiner før legging hos oss. Ved nærmere ettertanke finner jeg at det er på sin plass å moderere dette noe - det korrekte er at ungene får mat, de blir vasket/tørket støv av, de får pusset tennene, de få fluor og de ble lest og sunget for. Men ofte sprekker tidsskjemaet, og det oppstår stadig avvik i rutinene. Resultat et er at de jevnt over er i seng vesentlig seinere enn ambisjonen.
Jeg pusser ikke alltid tennene på ungene på morgenen. Igjen må jeg få skylde på knappe marginer - dessuten spiser 66% av dem frokost etter at de har forlatt hjemmet. De resterende 33 prosentene, sånn cirka, burde fått en avskraping - kanskje jeg må legge inn det der ekstra kvarteret uansett. For ordens skyld; ingen av dem har hatt hull.
Avslutningsvis vil jeg bekjenne at jeg aldri vasker legoklosser og leker, enda jeg vet at slikt er bakteriebomber og risikoelementer i heimen. Derimot hiver jeg leker jeg er lei av noen ganger (hvis de er ørlitegrann defekte), og jeg stikker hull på balonger som ikke sprekker naturlig.
Og jeg er jævlig dårlig til å flette hår. Mine døtre har aldri sånne flotte innebygde fletter (amerikaflette het det i gamle dager, eller rotflette). Ikke har de ben skill heller.
Nå setter vi strek, tenker jeg. Det får være grenser for deling;-)
Takk for vettuge tilbakemeldinger under forrige innlegg, forresten!
torsdag 23. september 2010
Bekjennelser
Finnes det en fasit på hvordan man skal røkte og følge opp sitt avkom? Hvem vet, hvem vet. Men abonnerer man på Foreldre og barn og følger sånn passe bra med ellers - ja da kan man i det minste få en slags følelse på hva som høver seg og hva som ikke høver seg hva barnerøkt angår.
Jeg er nok ingen foregangskvinne, dessverre. I Bergljot-heimen slukes kameler mothårs daglig. Mye er ikke på stell - det underlige er at ting steller seg ganske bra likevel. Nå er jeg så gammel og har så mange unger at jeg sier det like ut:
Ungene mine får ikke tran. Vi har kjøleskapet fullt av diverse traner og seloljer og tuttifrutti og fuglene vet hva - men jeg synes slikt er så jævlig at jeg ikke orker å lure det i ungene. Så får det heller våge seg om de blir mindre intelligente enn referansegruppen. Og nei, de fikk ikke d-vitaminer da de var babyer heller.
Jeg vet at unger skal sove i sin egen seng og ha faste rutiner og alt det der. Halvfaste rutiner har de - men de verken sovner eller sover i sin egen seng. Jeg pleier å ligge med Vilhellerikke til hun sovner - for da sovner hun mye fortere, og dessuten er det noen hyggelige spinoffeffekter: Jeg kan klemme på henne så mye jeg vil - og jeg kan sove litt selv. Anbefales!
Kostas og Vilhellerikke befinner seg som regel i min seng når jeg legger meg. Men siden det bare er å bære dem tilbake igjen, er det ikke noe problem. Men kommer de på natta, får de bli. Jeg har ikke hjerte til å utvise dem når de er kalde på tærne og har mareritt.
Jeg ammet Vilhellerikke til hun var nesten tre - faktisk fikk hun pupp flere ganger på dagen (og av og til til og med på natta) fram til i sommer. Omgivelsene var rystet, men for meg og Vilhellerikke var det ikke noe problem. Dog var vi enige om at det var greit å slutte når hun skulle begynne i stor avdeling i barnehagen. Tross alt var det ikke så festlig når storesøsteren satt i garderoben og gaulet at "Vilhellerikke er snart tre år, men hun har ikke sluttet med pupp!!!!".
Ungene mine spiser ikke grønnsaker, og jeg presser ikke veldig på heller. Jeg fester min lit til at det vil løsne etterhvert. Kostas spiser spinat (! han har sett på Skipper'n), sopp og brokkoli, Vilhellerikke rører ikke noe grønt utover poteter og Vilhellerikke spiser kun rå gulrøtter, paprika og rødbeter på glass. Til tross for dette beskjedne inntaket av grønt, er de røde i kinnene og fri for rakitt,skjørbuk og andre mangelsykdommer.
Jentene mine er ikke så halvgalne på påleggsfronten - Kostas, derimot, spiser kun brunost med kardemomme (krydra brunost), prim og syltetøy. Han spiser sjokoladepålegg også hvis han får, naturligvis, men han får ikke. Ikke skal han ha hele korn eller frø i brødet heller, så dette legger kjipe føringer på hele familien. Jeg burde sikkert ha tvunget i ham fiber og skinke og leverpostei, men jeg gjør det ikke. Jeg prioriterer at han faktisk spiser opp nista si og at vi har hyggelige måltider.
Som sagt er Kostas ved god helse. Både han og søstrene er stort sett friske, ikke har de hatt hull i tennene heller. Konklusjonen er at det kanskje ikke er optimalt at unger er kresne og ensformige i kostinntaket - men det skal mye til at de dauer av det (i Norge). Og jeg vil i samme slengen minne om at det finnes folk rundt om i verden som spiser mye mer ensformig enn vi gjør - det er viktig å se seg selv i et større bilde.
Og så var det dette med rengjøringen, da. I Bergljot-heimen har vi basert oss på en slags skippertakmetodikk, det innebærer at det ikke er vann på gulvene hver dag (eller uke, for den del...). Ikke har vi det spesielt ryddig, heller. Arbeidsfordelingen er, vil jeg si, at alle roter mens bare Bergljot rydder. Gemalen er ikke enig i denne beskrivelsen, men han om det.
Jeg kan meddele at hverken unge eller voksne dauer av støv. Min observasjon er at man ei heller utvikler allergi sånn over natta. Skjønt jeg skal innrømme at jeg av og til nyser når jeg graver i klesskapet mitt. Der kan det tenkes at det er en del fine partikler, ja. Eller kanskje jeg bare nyser av alle bomkjøpene???
Nå som jeg er så godt i gang her, kan jeg også bekjenne at mine helger ikke hadde vært det samme uten NRK Super. Jeg hyller muligheten til å ligge litt lenger mens ungene ser på tv. Fantastisk, er det. Jeg begriper ikke hvordan småbarnsforeldre holdt ut i gamle dager.
Mens vi snakker om tv, og for så vidt ds og dvd og pc også: Hos oss er konsumet noe i overkant av det ønskelige. Dette er jeg faktisk litt flau over - så det er kommer til å bli innført restriksjoner. Trur eg.
Har vi vært innom det meste av gjennomtygde kameler nå? Jeg er sannelig ikke sikker. Dog føler jeg at det er på sin plass å understreke at jeg i det minste tvinger ungene mine til å gå i ullundertøy. Fra midten av september. Moahahahahha! På noen områder må man være litt Hitler.
Jeg er nok ingen foregangskvinne, dessverre. I Bergljot-heimen slukes kameler mothårs daglig. Mye er ikke på stell - det underlige er at ting steller seg ganske bra likevel. Nå er jeg så gammel og har så mange unger at jeg sier det like ut:
Ungene mine får ikke tran. Vi har kjøleskapet fullt av diverse traner og seloljer og tuttifrutti og fuglene vet hva - men jeg synes slikt er så jævlig at jeg ikke orker å lure det i ungene. Så får det heller våge seg om de blir mindre intelligente enn referansegruppen. Og nei, de fikk ikke d-vitaminer da de var babyer heller.
Jeg vet at unger skal sove i sin egen seng og ha faste rutiner og alt det der. Halvfaste rutiner har de - men de verken sovner eller sover i sin egen seng. Jeg pleier å ligge med Vilhellerikke til hun sovner - for da sovner hun mye fortere, og dessuten er det noen hyggelige spinoffeffekter: Jeg kan klemme på henne så mye jeg vil - og jeg kan sove litt selv. Anbefales!
Kostas og Vilhellerikke befinner seg som regel i min seng når jeg legger meg. Men siden det bare er å bære dem tilbake igjen, er det ikke noe problem. Men kommer de på natta, får de bli. Jeg har ikke hjerte til å utvise dem når de er kalde på tærne og har mareritt.
Jeg ammet Vilhellerikke til hun var nesten tre - faktisk fikk hun pupp flere ganger på dagen (og av og til til og med på natta) fram til i sommer. Omgivelsene var rystet, men for meg og Vilhellerikke var det ikke noe problem. Dog var vi enige om at det var greit å slutte når hun skulle begynne i stor avdeling i barnehagen. Tross alt var det ikke så festlig når storesøsteren satt i garderoben og gaulet at "Vilhellerikke er snart tre år, men hun har ikke sluttet med pupp!!!!".
Ungene mine spiser ikke grønnsaker, og jeg presser ikke veldig på heller. Jeg fester min lit til at det vil løsne etterhvert. Kostas spiser spinat (! han har sett på Skipper'n), sopp og brokkoli, Vilhellerikke rører ikke noe grønt utover poteter og Vilhellerikke spiser kun rå gulrøtter, paprika og rødbeter på glass. Til tross for dette beskjedne inntaket av grønt, er de røde i kinnene og fri for rakitt,skjørbuk og andre mangelsykdommer.
Jentene mine er ikke så halvgalne på påleggsfronten - Kostas, derimot, spiser kun brunost med kardemomme (krydra brunost), prim og syltetøy. Han spiser sjokoladepålegg også hvis han får, naturligvis, men han får ikke. Ikke skal han ha hele korn eller frø i brødet heller, så dette legger kjipe føringer på hele familien. Jeg burde sikkert ha tvunget i ham fiber og skinke og leverpostei, men jeg gjør det ikke. Jeg prioriterer at han faktisk spiser opp nista si og at vi har hyggelige måltider.
Som sagt er Kostas ved god helse. Både han og søstrene er stort sett friske, ikke har de hatt hull i tennene heller. Konklusjonen er at det kanskje ikke er optimalt at unger er kresne og ensformige i kostinntaket - men det skal mye til at de dauer av det (i Norge). Og jeg vil i samme slengen minne om at det finnes folk rundt om i verden som spiser mye mer ensformig enn vi gjør - det er viktig å se seg selv i et større bilde.
Og så var det dette med rengjøringen, da. I Bergljot-heimen har vi basert oss på en slags skippertakmetodikk, det innebærer at det ikke er vann på gulvene hver dag (eller uke, for den del...). Ikke har vi det spesielt ryddig, heller. Arbeidsfordelingen er, vil jeg si, at alle roter mens bare Bergljot rydder. Gemalen er ikke enig i denne beskrivelsen, men han om det.
Jeg kan meddele at hverken unge eller voksne dauer av støv. Min observasjon er at man ei heller utvikler allergi sånn over natta. Skjønt jeg skal innrømme at jeg av og til nyser når jeg graver i klesskapet mitt. Der kan det tenkes at det er en del fine partikler, ja. Eller kanskje jeg bare nyser av alle bomkjøpene???
Nå som jeg er så godt i gang her, kan jeg også bekjenne at mine helger ikke hadde vært det samme uten NRK Super. Jeg hyller muligheten til å ligge litt lenger mens ungene ser på tv. Fantastisk, er det. Jeg begriper ikke hvordan småbarnsforeldre holdt ut i gamle dager.
Mens vi snakker om tv, og for så vidt ds og dvd og pc også: Hos oss er konsumet noe i overkant av det ønskelige. Dette er jeg faktisk litt flau over - så det er kommer til å bli innført restriksjoner. Trur eg.
Har vi vært innom det meste av gjennomtygde kameler nå? Jeg er sannelig ikke sikker. Dog føler jeg at det er på sin plass å understreke at jeg i det minste tvinger ungene mine til å gå i ullundertøy. Fra midten av september. Moahahahahha! På noen områder må man være litt Hitler.
onsdag 22. september 2010
Om familiebånd
Kostas: "Mamma, tenk at jeg er i slekt med alle i hele verden!"
Bergljot: "Å? Vel, på en måte, men de aller, aller fleste er du ikke i så veldig nær familie med, da."
(Tenk det, tenker Bergljot. At de har begynt å lære om genetikk og denslags på skolen alt nå. Og Sønnen går bare i andre klasse....)
Kostas: "Hva var det nå han het igjen?"
Bergljot: (Rådvill) "Hvem?"
Kostas: "Han der som bygde den der båten?"
Bergljot: ".....du mener vel ikke Noa???"
Kostas: (Henrykt) "Jo! Tenk at han er min tipptipptipptipptipptipptipptippoldefar!"
Bergljot: "Øh. Ja tenk det."
Utmerkelser og denslags
Jeg er blitt hedret og æret med ikke mindre enn to utmerkelser den siste tiden, tusen tusen takk, snilleste Shy Bitch og godeste Bustenellik.
Den kule utmerkelsen fra Shy B har ligget til modning i noen dager, rett og slett fordi den krevde litt gjennomtenking. Jeg skal fortelle om sju dubbeditter jeg ikke klarer meg uten. Siden er jeg så sløv/dårlig til å avfotografere, må eventuelle lesere lukke øynene og se dupedittene for seg (eller kanskje det blir vanskelig å lese videre da, hva vet vel jeg.)
For øvrig vil jeg si at utmerkelsen er kjempefin, og at det er Ellen som har laget den. Hun med alle de fine kjolene, vet dere.
1) Under tvil vil jeg løfte fram Gemalen, som jo strengt tatt ikke er noen dubeditt om man skal henge seg opp i detaljer. Likvel, det følger en del dubeditter med ham. Han er en snill, flink og ikke minst usedvanlig tålmodig mann. Særlig det siste kommer godt med i det daglige.
2) Motorsykkelen min. Onde tunger påstår at jeg ikke har brukt den på en del år, og dette medfører nok dessverre riktighet. Men det skyldes ikke at jeg ikke vil, men at den har vondt i et hjullager på nte året. Sykkelen minner meg om ei tid da det gikk an å være litt mer løssluppen enn man kan tillate seg som småbarnsmor på førtienogethalvt med jobb i Staten, den norske.
3) Jeg må ha tilgang på pinsett. (Nå føler jeg at vi nesten er inne på det rent personlige her, men det får våge seg). Jeg orker ikke å oppdage viltvoksende øyenbrynshår (heldigvis har jeg ikke sånne som mannfolk får, sånne stive, lange som bror min kaller for "magnus-er") uten å ha mulighet for å terminere dem raskt. Jeg innrømmer at det er sært.
4) Bergljot er et vanedyr. Har jeg ikke hvitost i kjøleskapet, Norvegia eller til nøds Jarlsberg, blir jeg sur. Er ost dipedutt? Øh, kanskje ikke, men jeg lar tvilen komme meg selv til gode.
5) Jeg kommer dessverre ikke utenom mobilen. Ikke bare fordi det går an å ringe og smse med den - men fordi den har klokke og vekkerklokke (jeg har ingen av delene) og spill og masse annet kjekt i seg. Det eneste kjipe med den, er at den er en sånn HTC som det er kliss umulig å ringe med mens man kjører bil. Dermed tvinger den meg til å være lovlydig, ja den er nesten som en sånn alkosperre.
6) Jeg er hjelpeløs uten tilgang på kulepenn. Mest fordi jeg kan komme til å komme over en Sudoku eller et kryssord mens jeg venter på noe og kjeder meg, og da er det ikke til å holde ut å ikke få løst det. (Og for the record, Bergljot løser aldri, ALDRI, kryssord eller Sudoku med blyant. Det er for pyser.)
7) Til slutt må jeg nevne mascara, helst fra Lancome. Så lenge jeg gidder å bruke mascara, innbiller jeg meg at jeg ikke har status som 100 prosent kjerring. Det er meget, meget viktig!
Puh. Det kjente jeg var mye på en gang. Men jeg gyver likvel løs på neste - utmerkelsen fra Bustenellik. Fra henne får jeg Cherry on top - og det er jo alltid gode greier. Nå fikk jeg plutselig veldig lyst på moreller. Forpliktelsene knyttet til kirsebæret, er at jeg skal dele med eder tre ting som ligger meg varmt for hjertet.
Dette er ikke ukomplisert, for vi snakker antakelig ikke om ting. Men om verdier og viktige, øh, ting. Og slikt er det ikke veldig lett å fjase om.
1. Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre som man vil. Politismester Bastian fikk sagt det, han.
2. Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Øverland fikk også sagt det - denne verselinja treffer meg alltid midt i magen.
3. Skapte er vi te bera,og lette børene for kvarandre. Til fånyttes lever ingen. Mormor hadde Jan Magnus Bruheims dikt hengende på veggen i glass og ramme, og jeg syntes alltid at det var så nydelig. Det sier noe om likeverd og solidaritet, synes jeg.
Og så var det å gi videre, da. Det er ikke lett, det er mange flotte bloggere som fortjener et diplom på en vanlig onsdag. Jeg gjør det kort og godt enkelt - Pafrika og Belkini tildeles den kule blog-awarden, simpelthen fordi den er utrolig morsom og velskrevet, og forde Belkini og hennes mor er et nytt bekjentskap i Blogglandia.
Cherry on top-awarden går til Metu, hun har en blogg jeg stadig er innom. Liker godt det hun skriver - og ikke minst bildene;-)
Og ladies - hyggelig om dere tar imot utmerkelsene - og så velger dere selv om dere vil utøve forpliktelsene. Skryt fortjener dere uansett;-)
Young love
Jeg har visst fått meg svigersønn. Han heter Jacob og er fem år. Min datter vil ikke snakke så mye om ham - bortsett fra at de ble kjærester etter å ha lekt kysseleken i barnehagen.
Bergljot: "Men hvordan ble dere kjærester, da?"
Vilikke: "(Overbærende) "Men mamma, da. Jeg spurte ham bare om vi var kjærester nå, og da sa han ja. Det er jo sånn folk blir kjærester, vet du vel."
Sannelig min hatt. Det burde jeg ha husket. Hun får ha meg unnskyldt, tross alt er det en mannsalder siden sist jeg fikk meg kjæreste.
Man skulle visst lekt kysseleken litt oftere (fortrinnsvis med den kjæresten man har, hvis man har en, da.)
Bergljot: "Men hvordan ble dere kjærester, da?"
Vilikke: "(Overbærende) "Men mamma, da. Jeg spurte ham bare om vi var kjærester nå, og da sa han ja. Det er jo sånn folk blir kjærester, vet du vel."
Sannelig min hatt. Det burde jeg ha husket. Hun får ha meg unnskyldt, tross alt er det en mannsalder siden sist jeg fikk meg kjæreste.
Man skulle visst lekt kysseleken litt oftere (fortrinnsvis med den kjæresten man har, hvis man har en, da.)
tirsdag 21. september 2010
En time og ett kvarter
Det er litt rart.
Da jeg var bare meg selv, trengte jeg nøyaktig en time og et kvarter på morgenprepping. Jeg dusjet, fønet, sminket og stæsjet meg etter beste evne. Så kledde jeg på meg og av meg og på meg noe helt annet.
Jeg laget frokost og kaffe, leste avis, drakk litt mer kaffe (fram til 1997 røykte jeg også, for the record), hørte på radio, pusset tenner, tok på lebestift og så yttertøy - og så bar det avgårde. Alltid i siste liten.
Jeg trenger fortsatt nøyaktig en time og et kvarter på prepping. Forskjellen nå er at det nå bare er avsatt om lag sju minutter på videreforedling av meg - de brukes samlet til å dusje, kle seg, ta på seg fuktighetskrem og mascara, stappe i seg en brødskive samt pusse tenner.
De øvrige 68 minuttene brukes til å få opp og kle tre unger og til dels en mann, børste og flette hår, krangle om antrekk og om hvorvidt man faktisk trenger å børste hår, lage frokost og sørge for at denne blir spist samt rydde av bordet.
Innimellom kjefter jeg litt på Gemalen for mangelfull deltakelse i morgenstellet og for at han ikke står opp når klokka ringer, og så gneldrer jeg litt på Sønnen som glemmer å tygge brødskive fordi han også skal se på tv. Når skiva er fortært, trer jeg på Sønnen yttertøy og ransel og puffer ham ut i retning skolen.
Døtrene spiser i prinsippet frokost i barnehagen, så de skal bare kles på yttertøy og monteres i bilen, sammen med tilleggsutstyr som nister og byttetøy etc. Gemalen leverer og henter i barnehagen. Det er en ordning jeg er meget godt fornøyd med, for å si det sånn.
Når jeg så kommer meg ut dørene i siste liten, har det altså gått en time og ett kvarter siden jeg sto opp. Endelig kan jeg se meg i sladrespeilet (må jo det, for å se om jeg har glemt å ta på mascara på det ene øyet eller noe).
Bergljot (nesten) naturell ser tilbake på meg. Hun minner meg om en ribbet påfugl. Blå under øynene, litt rådvill i blikket med et bistert drag om munnen. Praktisk kortklipt og gjennomført ustailet. I forstadiet til fase Kjerring. Det er bare å innse at glanstiden er forbi.
Uten mascara hadde jeg vært ei kjerring. Huff.
Da jeg var bare meg selv, trengte jeg nøyaktig en time og et kvarter på morgenprepping. Jeg dusjet, fønet, sminket og stæsjet meg etter beste evne. Så kledde jeg på meg og av meg og på meg noe helt annet.
Jeg laget frokost og kaffe, leste avis, drakk litt mer kaffe (fram til 1997 røykte jeg også, for the record), hørte på radio, pusset tenner, tok på lebestift og så yttertøy - og så bar det avgårde. Alltid i siste liten.
Jeg trenger fortsatt nøyaktig en time og et kvarter på prepping. Forskjellen nå er at det nå bare er avsatt om lag sju minutter på videreforedling av meg - de brukes samlet til å dusje, kle seg, ta på seg fuktighetskrem og mascara, stappe i seg en brødskive samt pusse tenner.
De øvrige 68 minuttene brukes til å få opp og kle tre unger og til dels en mann, børste og flette hår, krangle om antrekk og om hvorvidt man faktisk trenger å børste hår, lage frokost og sørge for at denne blir spist samt rydde av bordet.
Innimellom kjefter jeg litt på Gemalen for mangelfull deltakelse i morgenstellet og for at han ikke står opp når klokka ringer, og så gneldrer jeg litt på Sønnen som glemmer å tygge brødskive fordi han også skal se på tv. Når skiva er fortært, trer jeg på Sønnen yttertøy og ransel og puffer ham ut i retning skolen.
Døtrene spiser i prinsippet frokost i barnehagen, så de skal bare kles på yttertøy og monteres i bilen, sammen med tilleggsutstyr som nister og byttetøy etc. Gemalen leverer og henter i barnehagen. Det er en ordning jeg er meget godt fornøyd med, for å si det sånn.
Når jeg så kommer meg ut dørene i siste liten, har det altså gått en time og ett kvarter siden jeg sto opp. Endelig kan jeg se meg i sladrespeilet (må jo det, for å se om jeg har glemt å ta på mascara på det ene øyet eller noe).
Bergljot (nesten) naturell ser tilbake på meg. Hun minner meg om en ribbet påfugl. Blå under øynene, litt rådvill i blikket med et bistert drag om munnen. Praktisk kortklipt og gjennomført ustailet. I forstadiet til fase Kjerring. Det er bare å innse at glanstiden er forbi.
Uten mascara hadde jeg vært ei kjerring. Huff.
mandag 20. september 2010
Vilhellerikke vil ikke
Toårstrass er travelt. Treårstrass er travlere. Treåringen er nemlig større, sterkere og mye, mye sintere.
Jesper Juul sier at små barn ikke skal oppdras, de skal tilføres empatisk veiledning. Jeg er skikkelig dårlig på det der. Særlig den empatiske biten. Det er vanskelig å være empatisk når barnet er i vranglås klokken kvart på sju på morgenen og man er en familie på fem som skal ut dørene.
(Ja da ja da. Jeg har også lest at de fleste problemer på morgenen unnngås om man står opp et kvarter før. Men da må man vel antakelig legge seg før, og det vil jo være alldeles meningsløst.)
Å kle på min yngste datter, er som å kle på en bolet, spastisk blekksprut. Jeg er bokstavelig talt svett i barten når vi er i mål - og hun er så utmattet at hun kan framstå som medgjørlig (egentlig samler hun krefter til neste bøye).
Hadde hun ikke vært så nydelig (objektivt sett), hadde jeg nok vært ganske matt.
Nydelig er hun nemlig, under all fråden.
Jesper Juul sier at små barn ikke skal oppdras, de skal tilføres empatisk veiledning. Jeg er skikkelig dårlig på det der. Særlig den empatiske biten. Det er vanskelig å være empatisk når barnet er i vranglås klokken kvart på sju på morgenen og man er en familie på fem som skal ut dørene.
(Ja da ja da. Jeg har også lest at de fleste problemer på morgenen unnngås om man står opp et kvarter før. Men da må man vel antakelig legge seg før, og det vil jo være alldeles meningsløst.)
Å kle på min yngste datter, er som å kle på en bolet, spastisk blekksprut. Jeg er bokstavelig talt svett i barten når vi er i mål - og hun er så utmattet at hun kan framstå som medgjørlig (egentlig samler hun krefter til neste bøye).
Hadde hun ikke vært så nydelig (objektivt sett), hadde jeg nok vært ganske matt.
Nydelig er hun nemlig, under all fråden.
Dagens tilbud
Jeg blir rørt til tårer. Tenk at Richard i Nederland vet at jeg er gjeldsslave og at han vil hjelpe meg ut av uføret - per epost. Han har sikkert fanget opp at jeg nylig ble vurdert som sinnssykt kredittverdig med karakter 4,0 av... Jeg har visst glemt hvem.
Særlig er det gripende at Richard, eller Dick som han sikkert heter blant venner, er bekymret for om jeg stadig er blitt slått ned av andre banker. Det er så jeg nesten mistenker ham for å ha vært innom Google Translate:
ABNAMRO LÅN TIL långiver 3% RATE
xxx (CREDIT & LÅN DEPT.)
2o WILHELMINAPLANTSOEN, xxx AD Diemen,
NEDERLAND.
TEL: +31-685-xxx-xxx
FAKS: +31-847-xxx-xxx
EPOST: transferunit@xxx.com
ALTERNATE EMAIL: richardbrownamro@xxx.com
Goodday!
Vi lån långivere fra ABN AMRO (ABN) Credit & Loan Dept Nederland, gir vi
ut lån på frekvensen av 3% interesse fra området fra $ $ 20000 å
$ 5million oss dollars.Are du lei av å lete etter lån og boliglån, har du
blitt stadig slått ned av andre banker og noen private Financial
Institusjoner; Vi gir ut lån til enkeltpersoner, bedrifter, selskaper, bransjer etc.
Alle interesserte, bør uavhengig av ditt land Kontakt oss nå.
Særlig er det gripende at Richard, eller Dick som han sikkert heter blant venner, er bekymret for om jeg stadig er blitt slått ned av andre banker. Det er så jeg nesten mistenker ham for å ha vært innom Google Translate:
ABNAMRO LÅN TIL långiver 3% RATE
xxx (CREDIT & LÅN DEPT.)
2o WILHELMINAPLANTSOEN, xxx AD Diemen,
NEDERLAND.
TEL: +31-685-xxx-xxx
FAKS: +31-847-xxx-xxx
EPOST: transferunit@xxx.com
ALTERNATE EMAIL: richardbrownamro@xxx.com
Goodday!
Vi lån långivere fra ABN AMRO (ABN) Credit & Loan Dept Nederland, gir vi
ut lån på frekvensen av 3% interesse fra området fra $ $ 20000 å
$ 5million oss dollars.Are du lei av å lete etter lån og boliglån, har du
blitt stadig slått ned av andre banker og noen private Financial
Institusjoner; Vi gir ut lån til enkeltpersoner, bedrifter, selskaper, bransjer etc.
Alle interesserte, bør uavhengig av ditt land Kontakt oss nå.
søndag 19. september 2010
Om mannfolk og leting og multitasking
Kostas har gått rundt for så vidt fullt antrukket - men bare iført en ullsokk nesten i hele dag. Problemet er at han ikke har vært i stand til å finne den andre, enda han har lett og lett og lett. Ja ha.
Etter mye om og men gikk han med på å finne seg et annet par med ullsokker, det er liksom litt teit å gå rundt med den ene labben bar hele dagen.
Dagen gikk. Kvelden kom. Kostas skulle legges. Da kommer den forsvunne ullsokken til rette - inni ermet på genseren. Guttebarnet har tydeligvis multitasket; han har tatt på seg genseren mens han fortsatt hadde strømpen i hånden.
Det måtte jo gå galt.
Etter mye om og men gikk han med på å finne seg et annet par med ullsokker, det er liksom litt teit å gå rundt med den ene labben bar hele dagen.
Dagen gikk. Kvelden kom. Kostas skulle legges. Da kommer den forsvunne ullsokken til rette - inni ermet på genseren. Guttebarnet har tydeligvis multitasket; han har tatt på seg genseren mens han fortsatt hadde strømpen i hånden.
Det måtte jo gå galt.
lørdag 18. september 2010
Litt husmortipsing, det er jo i vinden
Jeg har hus, jeg er mor - ergo er jeg per definisjon husmor. Jeg er ikke en spesielt god en, selv om min støvblinde mann hevder at jeg har støv på hjernen (jeg skal ikke gå inn på hvem det sier mest om).
Jeg liker ikke å vaske, rydde eller stryke. Jeg kompenserer med å holde meg med bra utstyr, jeg har det meste av enjo-gadgets og microfiberkluter og moper og vidundervotter og kjemi på sprayflaske . Jeg har nå akseptert at kule kluter og Cillit Bang ikke nødvendigvis gjør at man får lyst til å gjøre rent. En litt vond erkjennelse, egentlig.
En av de kvinnesyslene jeg hater mest, er å vaske vinduer. Jeg hater det så til de grader at jeg nesten ikke gjør det, innvendig ble de sist tatt til jul, tror jeg. Og så tørker jeg litt flekkvis når fingeravtrykkene og lipglosskyssemerkene (!) blir for enerverende.
Jeg har foreløpig ingen smarte triks å dele hva innvendig vindusvask angår - men når det gjelder utsiden, har jeg sett lyset: Jeg ber rett og slett mannen om å gå og spyle huset med slange. NB! Ordvalg er avgjørende her - ikke bruk ord som vask eller vidusvask. Vektlegg ord som spyling, vedlikehold og soppfare.
Gemalen gyver løs med slangen (han liker aktiviteter som innebærer klipping, saging, banking, hugging og brenning). Og tro det eller ei - kaldt slangevann på rutene er meget effektivt. Jeg har tenkt å introdusere han for en enda mer effektiv variant - nemlig å dusje vannstrålen med Zalo idet han spyler. Ifølge mine venninner, som er mer ihuga husmødre enn meg, er dette en banebrytende metodikk. Nal er visst helt ut.
Til nå har jeg ikke våget å innføre Zaloen. Det kan jo hende at Gemalen da forstår at han faktisk ikke spyler husvegger men vasker vinduer.
Han er ganske smart, nemlig.
Forresten har jeg et husmortips til: skaff vaskehjelp. Det skal jeg.
Jeg liker ikke å vaske, rydde eller stryke. Jeg kompenserer med å holde meg med bra utstyr, jeg har det meste av enjo-gadgets og microfiberkluter og moper og vidundervotter og kjemi på sprayflaske . Jeg har nå akseptert at kule kluter og Cillit Bang ikke nødvendigvis gjør at man får lyst til å gjøre rent. En litt vond erkjennelse, egentlig.
En av de kvinnesyslene jeg hater mest, er å vaske vinduer. Jeg hater det så til de grader at jeg nesten ikke gjør det, innvendig ble de sist tatt til jul, tror jeg. Og så tørker jeg litt flekkvis når fingeravtrykkene og lipglosskyssemerkene (!) blir for enerverende.
Jeg har foreløpig ingen smarte triks å dele hva innvendig vindusvask angår - men når det gjelder utsiden, har jeg sett lyset: Jeg ber rett og slett mannen om å gå og spyle huset med slange. NB! Ordvalg er avgjørende her - ikke bruk ord som vask eller vidusvask. Vektlegg ord som spyling, vedlikehold og soppfare.
Gemalen gyver løs med slangen (han liker aktiviteter som innebærer klipping, saging, banking, hugging og brenning). Og tro det eller ei - kaldt slangevann på rutene er meget effektivt. Jeg har tenkt å introdusere han for en enda mer effektiv variant - nemlig å dusje vannstrålen med Zalo idet han spyler. Ifølge mine venninner, som er mer ihuga husmødre enn meg, er dette en banebrytende metodikk. Nal er visst helt ut.
Til nå har jeg ikke våget å innføre Zaloen. Det kan jo hende at Gemalen da forstår at han faktisk ikke spyler husvegger men vasker vinduer.
Han er ganske smart, nemlig.
Forresten har jeg et husmortips til: skaff vaskehjelp. Det skal jeg.
fredag 17. september 2010
Utakk er verdens lønn. Øh.
Innen økonomifaget beskriver begrepet tilbud og etterspørsel relasjonene mellom potensielle selgere og kjøpere av et økonomisk gode i et marked med fullkommen konkurranse (Okei, jeg måtte slå opp i Wikipedia for å formulere det der).
Gjesp. (Hold ut, please, det kommer et poengtert poeng litt lenger nedi her.)
Fritt omsatt betyr det noe sånt som at hvis det finnes lite av noe som mange vil ha, så må man være forberedt på å betale mye for det. Og omvendt.
Det er kamp om de beste hodene også. I oljebransjen har det for eksempel vært et remjende behov for gode teknologer. Selskapene slåss om fagfolkene - med de midlene de har. Og hvilke midler har de? Lønn, lønn, frynsegoder, utviklingsmuligheter, ymse gulrøtter og lønn.
I dag er det toppnyhet på NRK at kommunene i Rogaland overbyr hverandre for å få fatt i kvalifiserte førskolelærere. Det er visst grusomt bekymringsverdig og en stor utfordring for kommuneøkonomien. Hele 40.000 kroner over tariff betaler Hjelmeland kommune til en nyutdannet førskolelærer.
Tenk det, dere. De må betale mer enn den tariffestede fislelønna for å få kvalifisert arbeidskraft. Det er visst ikke nok å lokke med det de pleier å lokke med i Hjelmeland - nemlig staselig natur og stor avstand til de fleste fristelser (les: begredelig kollektivtilbud og dårlige veier).
Synd at Adam Smith er død. Han kunne sikkert ha forklart meg forskjellen på rekruttering av petroleumsingeniører og førskolelærere. Hvorfor er det greit å bruke god lønn for å få fatt i en god ingeniør, men ikke greit å bruke god lønn for å få fatt i en god førskolelærer?
Kan noen forklare med det? Anyone?
(For ordens skyld vil jeg si at jeg ikke er helt banan i hodet. Jeg vet at det er forskjell på privat og offentlig sektor - blant annet.)
Gjesp. (Hold ut, please, det kommer et poengtert poeng litt lenger nedi her.)
Fritt omsatt betyr det noe sånt som at hvis det finnes lite av noe som mange vil ha, så må man være forberedt på å betale mye for det. Og omvendt.
Det er kamp om de beste hodene også. I oljebransjen har det for eksempel vært et remjende behov for gode teknologer. Selskapene slåss om fagfolkene - med de midlene de har. Og hvilke midler har de? Lønn, lønn, frynsegoder, utviklingsmuligheter, ymse gulrøtter og lønn.
I dag er det toppnyhet på NRK at kommunene i Rogaland overbyr hverandre for å få fatt i kvalifiserte førskolelærere. Det er visst grusomt bekymringsverdig og en stor utfordring for kommuneøkonomien. Hele 40.000 kroner over tariff betaler Hjelmeland kommune til en nyutdannet førskolelærer.
Tenk det, dere. De må betale mer enn den tariffestede fislelønna for å få kvalifisert arbeidskraft. Det er visst ikke nok å lokke med det de pleier å lokke med i Hjelmeland - nemlig staselig natur og stor avstand til de fleste fristelser (les: begredelig kollektivtilbud og dårlige veier).
Synd at Adam Smith er død. Han kunne sikkert ha forklart meg forskjellen på rekruttering av petroleumsingeniører og førskolelærere. Hvorfor er det greit å bruke god lønn for å få fatt i en god ingeniør, men ikke greit å bruke god lønn for å få fatt i en god førskolelærer?
Kan noen forklare med det? Anyone?
(For ordens skyld vil jeg si at jeg ikke er helt banan i hodet. Jeg vet at det er forskjell på privat og offentlig sektor - blant annet.)
torsdag 16. september 2010
Problemstilling
"Hvorfor dreper vi egentlig fisker og kalkuner? Det er skikkelig slemt. Er det bare fordi de er rovdyr?" spør min eldste datter (5).
Tja. Si det.
Tja. Si det.
Bergljot, et bleiekrigsoffer
Det er så sykt urettferdig (min datters terminologi).
Her har man sponset Libero sammenhengende siden februar 2003, sammenhengende. (Okei. Jeg var på den grønne bølgen med brettebleier og ullbukser i noen måneder i 2008, men siden beibien hadde en noe stor rumpe i utgangspunktet, var tøybleier ikke forenelig med resten av garderoben. Men det var den digresjon.)
Og ikke før har man tørrlagt den høyst sannsynlig siste ungen - så begynner de nesten å gi bort bleiene gratis! Hva er dette for noe tøys? Kunne de ikke gjort det før, når man (jeg) faktsik kunne ha glede/nytte av det?
Jeg vurderer seriøst å true Vilhellerikke til å begynne med bleier igjen, bare for å få være med på festen. To pakker for prisen av en! Herrejesus. Det er ikke til å holde ut.
Nekter Vilhellerikke, og det er det stor sannsynlighet for at hun gjør (hun er uenig i det meste for tiden), vurderer jeg å rette et krav mot Orkla eller hvem det nå er som produserer bleiene. (Eller muligens jeg må gå direkte på Kiwi og REMA?) Jeg vil kreve kompensasjon for tort og svie og uforutsett økonomisk tap, de burde i det minste ha varslet om at de hadde tenkt å kutte bleieprisene så radikalt, og det i god tid.
Subsidiært krever jeg at produsent/butikk gjør som Gjenstridige forsikring: Tilbakefør penger til bleieforbrukeren(s mamma) når denne har betalt mer for bleiene enn hun burde.
Når begynner de forresten med samme tilbud på Tena lady? Noen som vet? Eller er ikke gamliser like attraktive kunder?
Knip knip.
onsdag 15. september 2010
Fotballens veier er uransaklige
Trøste og bære.
Jeg har innbildt Sønnen, den enbårne at det slettes ikke er noe mål i seg selv å vinne fotballkamper. Og så går Havdur II, gutter sju år, plutselig hen og vinner.
Det kom som lyn fra klar himmel, kan man si. De har tapt samtlige kamper i år.
8-5, ble det. En overbevisende seier, ja nærmest en skrell (hva er forresten en skrell?).
Sønnen har lagt seieren bak seg - men det har visst ikke jeg. Selv om det er helt greit å tape, er det greit å vinne en gang også. Bare for å ha gjort det.
Noen som vil bytte barn?
På www.finn.no finnes det en kategori som heter Gis bort. Den er veldig fin, for ting som ellers kanskje ville ha havnet i søpla plutselig får et nytt liv. Som ekssofaen min, for eksempel.
Dessuten er det gratis å avertere der, det er bare å peise inn tekst og bilde og håpe på det beste.
Det har hendt at jeg har vurdert å legge ut avkom og/eller ektefelle på finn.no. Men jeg har besinnet meg, både av hensyn til barn og/eller ektefelle og potensielle mottakere. Jeg vil jo for det meste beholde porteføljen selv, det er det ene. Det andre er at det er ufint å lure en hel sekk med katter på en uskyldig tredjeperson.
Vilikke vurderer for tiden å bytte ut meg, eller kanskje bare legge meg ut på finn. Jeg er ikke noe særlig til mor, mener hun. Jeg bestemmer for mye, legger meg oppi ting jeg ikke har noe med - og dessuten er jeg mye snillere med søsknene hennes enn med henne. Blant annet. Jeg har lært av Jesper Juul at det er viktig å se sine barn og deres behov - derfor har jeg lyttet og veiledet.
Bergljot: "Hvis du synes du har det så vondt, Vilikke, så spørs det om du ikke skulle finne deg en ny mamma. Du vet, Tante Frekkesen i Barnevernet kan kanskje være behjelpelig."
Vilikke: (Interessert) "Går det an? Hvordan gjør jeg da?"
Bergljot: "Tante ser om hun finner en dame som er mye snillere enn meg som kanskje vil ha deg."
Vilikke: "Men får jeg besøke dere?"
Bergljot: "Det tror jeg nok, men det kan jo hende at den nye mammaen din bor såpass langt borte at det ikke blir hver dag, akkurat."
Vilikke: (Nedslått) "Å. Da vet jeg ikke om jeg vil. Jeg vil iallfall ikke bo på barnehjem."
Bergljot: "Å så glad jeg ble nå! Jeg vil jo aller helst ha deg selv, vet du. Men det viktigste er naturligvis at du har det godt...."
...
(Vilikke er pålagt å rydde rommet. Men det vil hun aldeles ikke.)
Vilikke: (Advarende) "Mamma? Du husker det jeg sa om at jeg kanskje skal få meg en ny mamma? Er det det du vil?"
Bergljot: (Infamt) "Mjoooo. Men husk at den nye mammaen din sikkert kommer til å spørre meg om hvordan du oppfører deg. Hun lurer sikkert på om du pleier å være snill jente og om du rydder rommet når mamma ber deg om det."
Vilikke: (Skuffet) "Å."
Jeg tenker jeg får beholde henne, ja.
Dessuten er det gratis å avertere der, det er bare å peise inn tekst og bilde og håpe på det beste.
Det har hendt at jeg har vurdert å legge ut avkom og/eller ektefelle på finn.no. Men jeg har besinnet meg, både av hensyn til barn og/eller ektefelle og potensielle mottakere. Jeg vil jo for det meste beholde porteføljen selv, det er det ene. Det andre er at det er ufint å lure en hel sekk med katter på en uskyldig tredjeperson.
Vilikke vurderer for tiden å bytte ut meg, eller kanskje bare legge meg ut på finn. Jeg er ikke noe særlig til mor, mener hun. Jeg bestemmer for mye, legger meg oppi ting jeg ikke har noe med - og dessuten er jeg mye snillere med søsknene hennes enn med henne. Blant annet. Jeg har lært av Jesper Juul at det er viktig å se sine barn og deres behov - derfor har jeg lyttet og veiledet.
Bergljot: "Hvis du synes du har det så vondt, Vilikke, så spørs det om du ikke skulle finne deg en ny mamma. Du vet, Tante Frekkesen i Barnevernet kan kanskje være behjelpelig."
Vilikke: (Interessert) "Går det an? Hvordan gjør jeg da?"
Bergljot: "Tante ser om hun finner en dame som er mye snillere enn meg som kanskje vil ha deg."
Vilikke: "Men får jeg besøke dere?"
Bergljot: "Det tror jeg nok, men det kan jo hende at den nye mammaen din bor såpass langt borte at det ikke blir hver dag, akkurat."
Vilikke: (Nedslått) "Å. Da vet jeg ikke om jeg vil. Jeg vil iallfall ikke bo på barnehjem."
Bergljot: "Å så glad jeg ble nå! Jeg vil jo aller helst ha deg selv, vet du. Men det viktigste er naturligvis at du har det godt...."
...
(Vilikke er pålagt å rydde rommet. Men det vil hun aldeles ikke.)
Vilikke: (Advarende) "Mamma? Du husker det jeg sa om at jeg kanskje skal få meg en ny mamma? Er det det du vil?"
Bergljot: (Infamt) "Mjoooo. Men husk at den nye mammaen din sikkert kommer til å spørre meg om hvordan du oppfører deg. Hun lurer sikkert på om du pleier å være snill jente og om du rydder rommet når mamma ber deg om det."
Vilikke: (Skuffet) "Å."
Jeg tenker jeg får beholde henne, ja.
tirsdag 14. september 2010
Inspirerende? Jeg?
Egentlig hadde jeg tenkt så komme med noen betraktninger rundt min datter, som ønsker seg en ny mamma - men kjipegreiene får ligge. Snille Elisabeth innerst i veien sier at jeg er en inspirerende blogger - så nå sitter jeg her og er rørt og skamløst smigret og godt over middels begeistret.
(Hallo. Når ungene ens ikke vil ha en lenger, er det veldig fint å få en utforutsett opptur.)
Det er kreative og impulsive Namaste som har laget den flotte utmerkelsen.
Fjasebloggen er et godt egnet medium for ventilering og deling av skvalder fra en noe vindskeiv hverdag. At noen liker å lese det jeg skriver, er kort og godt stas. Tusen, tusen takk.
Jeg leser og liker mange blogger. Jeg er ikke alltid like flink til å kommentere - men jeg følger med. Og på et vis blir jeg jo kjent med andre bloggere også, og etterhvert opplever jeg andre bloggere som venner. Det er fint. Veldig fint, faktisk.
Jeg sender kort og godt utmerkelsen videre til Embla, som i motsetning til meg ikke er noen fjaseblogger. Embla er reflektert, velformulert og ærlig. Jeg føler at jeg blir litt klokere av å lese Emblas blogg.
mandag 13. september 2010
Bergljot i souvernir-kiosken
Jeg har vært syk. Hodet mitt har ikke vært til å holde ut med, ikke på grunn av tenking eller lignende, men fordi det har pågått vedlikehold inni der. Med tung redskap som slegge og hakke.
Siden det er gått dagevis siden jeg gikk på en jevn snurr i Barcelona og omegn (mest omegn, om sant skal sies), vil jeg understreke at lidelsen neppe var alkoholrelatert. Men vi skal likvel benytte anledningen til å snakke om alkohol,og om hva som kan oppstå som følge av uvettig omgang med den.
(Nei. Det blir ikke noe om sex eller pumping eller blackouts. Man er da førtienogethalvt.) Jeg vil først henvise til punkt 14 i forrige innlegg, der jeg viselig råder andre til å ikke gå inn i souvernirbutikker etter å ha drukket en bøtte med sangria.
Det var hett, det var Barcelona og Bergljot labbet nedover la Rambla sammen med et knippe damer fra jobben. Se for dere en godt voksen dame i fornuftige sko, altfor varme jeans og med begge hendene godt klamret rundt håndvesken. Bergljot så nemlig mørke og nifse menn over alt som åpenbart var på jakt etter håndvesken hennes med pass, o.b.,kredittkort og lipgloss.
Etter å ha spist lunsj, vært på fisketorget og glodd på folkelivet, var vi så utrolig slitne i beina at vi landet på en uterestaurant for å innta noen forfriskninger. Siden det er mye frukt og grønt i sangria, valgte vi natuligvis det. Det var da vi oppdaget at de der spanjolene opererer med rause posjoner. Sangriaen ble nemlig servert i glass som var så store som bøtter, sånn cirka.
Sangrian var god, den, og den virket der den skulle. Siden jeg var først ferdig (unnskyld mor), fant jeg ut at jeg skulle handle gaver til ungene i souvernirbula på andre siden av gata. Planen var å kjøpe flamencokjoler til småpikene. Og kanskje en fotballdrakt til sønnen.
Sjappa var omtrent en meter bred og tre meter dyp, og inni var det sånn cirka fire indere (de hadde alter bak disken med blomster og bilder, riktig stemningsfullt var det). Sjefsinderen, han som snakket engelsk, hang over meg. Han luktet nok at her var det mulighet for dra inn muchos pesetas.
Jovisst hadde han kjoler i de riktige størrelsene. Men om jeg ikke også ville ha sko? Joda, det ville jeg visst. Og hårpynt? Kastanjetter og vifter? Jeg ville visst ha det også. Etterpå ble det Barcelona-drakt på Sønnen, den enbårne (med nr. 10 Messi på ryggen), og forsyne meg ble det visst Messi-trøye på Gemalen også.
Jeg hadde sikkert et gigautgangspunkt for å prute - men gjorde jeg det? Nei. Jeg mumlet bare noe om at det nok var på sin plass med en god pris - inderen fulgte dessverre ikke opp. Imidlertid stappet han en souvernirdrage med Barcelona på magen og et ekstra sett med kastanjetter oppi posen. "Real wood. Not plastic," forsikret han. Nå som jeg vet hvor mye slike kastanjetter bråker, skulle jeg ønske at de var i plastikk. Da kunne jeg jo ha avhendt dem i restavfallet.
Nå ja. Da jeg trakk Amex-kortet, gråt inderne av glede. Trolig har de nå penger til å forsørge både seg selv om familiene sine i Bangladesh i lange tider. Selv forfedrene på alteret bak disken hvisket gracias, mener jeg å huske. På hindi, altså.
Jeg løp ut av kiosken, med inderne hakk i hæl - de ropte "something for the madam? Por favor? You need something?" På dette tidspunktet var sangriadisen i ferd med å lette fra pannebrasken, og jeg fikk reddet meg og skattene mine i sikkerhet. Det kunne jo ha endt med fullt flamencoutstyr også for the madam. Og det skulle ha tatt seg ut!
Vel vel. Ungene ble glade. Jeg ble glad. Inderne ble glade. Mannen ble litt glad (selv om han understreket at han ikke akkurat har gått rundt og ønsket seg en fotballtrøye. Jeg minnet ham om at han fikk tæksfrisnus og dermed hadde med å være takknemlig).
Sånn er det med den saken. (Og bildet har jeg forresten tjuvlånt på nettet. Unnskyld.)
torsdag 9. september 2010
Hva Bergljot lærte i Pyreneene
Nei og nei, jeg blir rent rørt over alle god-tur-ene etter forrige innlegg! Jeg kan med dette meddele at det ble en avsindig god tur på alle vis, og at jeg har ervervet meg mye viten og lærdom på disse dagene i nordre Spania. Les og lær!
1) Nord-Spania er varmt, også i september.
2) Spanjoler er greie, men det liker best å snakke spansk.
3) Barcelona er en fantastisk by - men...
4) ...tvilhold på veska di! Det kryr av bandidos der.
5) Spansk vin er enda bedre i Spania.
6) Arkitekten Gaudi var genial.
7) Motorvei er kjedelig, uasett hvor i verden du er.
8) Pyreneene er overveldene, selv for erfarne fjellfolk (kremt kremt).
9) I varmen drikker man som kameler - uten at man tisser. Men det er viktig å kutte ned på drikkingen når varmen avtar. Hvis ikke kan resultatet bli uforutsett og voldsom tissetrengthet på de mest uventede steder til de mest upassende tider.
10) Det er lite å gjemme seg bak i veikanten langs A2 (jf. punkt 9).
11) Tapas ruler.
12) Geologi er mest intereressant når man fysisk befinner seg ute i den.
13) Tåfis har gode vilkår i tette fjellsko i 30 grader pluss.
14) Gå aldri inn i en souvernirbutikk etter å ha drukket en bøtte med sangria.
15) Skal du shoppe, så bruk kort. Du vil da ha masse euro til overs, og denne vil kunne brukes i tæksfrien på turen hjem.
16) Før du kjøper en Desigual-kåpe (se bilde) til 250 euro - prøv å se for deg deg selv i kåpen i ditt naturlige habitat.
17) Spis frukt. Drikk vin.
18) Aksepter at kakemat = frokostmat.
19) Frokost er noe man spiser etter klokken 08:00, og middag er noe man spiser etter klokken 21:00. Lunsjtiden fant jeg aldri ut av.
20) Gå ikke hjem alene etter mørkets frembrudd dersom du for eksempel befinner deg i en landsby i Pyreneene. Folk der sparer nemlig på strømmen, og det er ikke veldig lett å finne et mørklagt hotell i en mørklagt bakgate i en mørklagt bydel.
21) Spanske størrelser suger. Er du en 38 hjemme, er du minst en 42-44 i Spania.
22) Folk i serviceyrker i Barcelona smiler ikke hele tiden. Faktisk er jeg ikke sikker på om de smiler i det heletatt. Iallfall ikke på jobb.
23) Ikke forvent trådløst nettverk på hotellet = ingen blogging.
Og ja, det er godt å være hjemme igjen;-)
fredag 3. september 2010
Viva Espana!
Okei. Jeg har pakket ned hjelmen, vippetangen og fjellskoene i una maleta grande. I morgen kveld er jeg på plass et godt stykke inne i Pyreneene - ikke for å se på spanjoler, men for å studere geologi.
Jeg er ingen geolog, men jeg har store forventninger til rødvinen.
Hasta la vista!
Jeg er ingen geolog, men jeg har store forventninger til rødvinen.
Hasta la vista!
torsdag 2. september 2010
Jeg fant, jeg fant
Jippi. Jeg har funnet Chanel-leppestiften min, min praktfulle rouge allure nummer 40.
Dessverre fant toåringen den først:-(
onsdag 1. september 2010
Tjukkeste slekta
Mor mi er utvandret (men ikke utvannet) trønder. I sommer var hun tilbake i Trøndelag for å se til røttene sine. Blant annet besøkte hun noen søskenbarn hun ikke treffer så ofte - og de kom med store nyheter, kunne mor mi fortelle på telefonen i dag.
For en av disse slektningene driver nemlig med slektsforskning, og han kunne fortelle at joda, mor mi er firmenningen til Arve Tellefsen og Øystein Dolmen (Knutsen i Knutsen & Ludvigsen).
- Det falt vel noen brikker på plass når du fikk vite dette? Det med musikaliteten...
- Ja! Å du veit, firmænning e ganske my å det, sjø, hoiet mor.
- Du må blogge om dette, ikke sant? Hvis ikke gjør jeg det....
- Ja men du må itj skriv kæm dæm e! Men hvis ho Irene e firmænningen dæmmers, på pappa si si, så e dæm vel firmænningan min å? Itj sant?
Klart det! Og siden det er så klart, så kan jo ikke identiteten til disse nære slektningene våre holdes hemmelig. Hallo, de er i familie med meg, også.
Bildet så jeg meg nødt til å låne av Trondheim Kammermusikkfestival.
Abonner på:
Innlegg (Atom)