Ofte når jeg tar avstand fra noe, ender jeg opp med at jeg må gumle kameler. Siste eksempel på dette er at jeg har begått mosjon og attpåtil blitt svett og anpusten av det. Det var ikke min ide, men som vanlig var jeg lett å lede.
Jeg fant skoene, tightsen og trim-t-skjorten fra 2003 nesten uten å lete, og konstaterte for meg selv at det måtte være et tegn. Trimmen på Håland skule viste seg ikke å være så ille som fryktet. Det var utrolig mange damer der, og de framsto i alle aldre og fasonger. Ingen speil på veggen i gymsalen, ikke noe dill.
Instruktøren var flink, hun har visst til og med vært på frokost-tv (men det var ikke Kari Jæquessen, for denne her var svensk og blond).
"Ni har jag inte sett her før," fastslo hun da Silje og jeg listet oss inn døren. Og så gjorde hun rede for tirsdagens program, som var funk med haugevis av koreografi. Det var ikke akkurat gode nyheter for meg, som har teflonhjerne og generelt trøbbel med instruert koordinasjon.
Jeg rigget meg til langt bak i salen, bak en røsslig rumpe. For hun var nok i like dårlig forfatning som meg, tenkte jeg, og så var hun såpass bred at det lot seg gjøre å gjemme seg bak henne. Det viste seg å være en grov feilvurdering. Damen var sprek som en fole, og hun kunne alle trinnene. Samtidig dekket hun for instruktøren slik at jeg ikke så helt hva som foregikk der framme.
Alt gikk mye bedre etter at jeg senket ambisjonsnivået og konsentrerte meg om å bevege meg i samme retning som hovedfeltet. Og så hoppet og spratt jeg når det passet seg sånn, som regel et par sekunder etter at de andre hadde gjort det. Pulebevegelsene, som visst er et sentralt element i funken, var det verste. Jeg kunne føle knirkingen i bekkenpartiet, og de nærmeste kunne sikkert høre den også.
Treningen pågikk i nesten en time, og jeg følte meg veldig flink etterpå. Halvdelen skrytte uhemmet av meg, og han sa at jeg godt kunne få trene hver tirsdag. Han mener det er lurt at jeg begynner forsiktig sånn at jeg ikke blir lei og slutter etter tre uker (han kjenner meg visst ganske godt etterhvert).
Etterpå fikk jeg forresten rødvin og sørlandschips. Det var det beste med hele kvelden, egentlig.
Jeg fant skoene, tightsen og trim-t-skjorten fra 2003 nesten uten å lete, og konstaterte for meg selv at det måtte være et tegn. Trimmen på Håland skule viste seg ikke å være så ille som fryktet. Det var utrolig mange damer der, og de framsto i alle aldre og fasonger. Ingen speil på veggen i gymsalen, ikke noe dill.
Instruktøren var flink, hun har visst til og med vært på frokost-tv (men det var ikke Kari Jæquessen, for denne her var svensk og blond).
"Ni har jag inte sett her før," fastslo hun da Silje og jeg listet oss inn døren. Og så gjorde hun rede for tirsdagens program, som var funk med haugevis av koreografi. Det var ikke akkurat gode nyheter for meg, som har teflonhjerne og generelt trøbbel med instruert koordinasjon.
Jeg rigget meg til langt bak i salen, bak en røsslig rumpe. For hun var nok i like dårlig forfatning som meg, tenkte jeg, og så var hun såpass bred at det lot seg gjøre å gjemme seg bak henne. Det viste seg å være en grov feilvurdering. Damen var sprek som en fole, og hun kunne alle trinnene. Samtidig dekket hun for instruktøren slik at jeg ikke så helt hva som foregikk der framme.
Alt gikk mye bedre etter at jeg senket ambisjonsnivået og konsentrerte meg om å bevege meg i samme retning som hovedfeltet. Og så hoppet og spratt jeg når det passet seg sånn, som regel et par sekunder etter at de andre hadde gjort det. Pulebevegelsene, som visst er et sentralt element i funken, var det verste. Jeg kunne føle knirkingen i bekkenpartiet, og de nærmeste kunne sikkert høre den også.
Treningen pågikk i nesten en time, og jeg følte meg veldig flink etterpå. Halvdelen skrytte uhemmet av meg, og han sa at jeg godt kunne få trene hver tirsdag. Han mener det er lurt at jeg begynner forsiktig sånn at jeg ikke blir lei og slutter etter tre uker (han kjenner meg visst ganske godt etterhvert).
Etterpå fikk jeg forresten rødvin og sørlandschips. Det var det beste med hele kvelden, egentlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar