Førtisene verst?

Her i heimen satt vi naturligvis klistret til skjermen i går for å få et glimt av Pia på NRK Puls og, ikke minst, høre hennes betraktninger om blogging og lignende. Nå vet jeg at Pia ikke bare er funny, hun er flink også.

Men: Som relativt fersk førtis beit jeg meg jo merke i han forskeren som påsto at "vi litt eldre" sliter med å knekke kodene på de sosiale mediene. Vi skjønner liksom ikke at "alle" kan lese og se det vi legger ut. Bilder og betroelser og sånn.

Det er mulig jeg har dårlig selvinnsikt - men jeg ser liksom ikke hva som er så pikant i livet mitt at det er MULIG å trå feil på dette området. Ikke opptrer jeg usømmelig lettkledd på stranden (gud bedre!). Ikke fester jeg noe videre (vil gjerne, men det blir som regel for styrete å få satt bort ungene), og ikke inntar jeg illegale rusmidler. Okei, det har hendt at jeg har hengt ut gemalen i bloggen, men stort sett i så høflige vendinger at jeg ikke har risikert ekteskapet.

Jeg HAR av og til blitt litt forskrekket over hva noen får seg til å legge ut om seg selv og sine nærmeste på nettet - fyllebilder, klinebilder, narsissistblogging ("å jeg er så tynn og populær og i dag har jeg vært på MacDonald's og bla bla bla") - for å nevne noe. Men det er jo ikke førtisene som står bak slikt. Vi pludrer om unger og scrapping og gardiner og oppussing. Er det så farlig, da?

Utfordring

Oi oi oi. Jeg er blitt utfordret av Elisabeth. Siden mobilen min har ligget død på kontoret siden før helgen, får jeg først tatt den nå. Utfordringen, altså.

Oppgaven lyder som følger:

1. Åpne SMS-innboksen på mobiltelefonen din

2. Hold inn "bla-knappen" mens du teller til fem.

3. Den første setningen i den meldinga du stoppet på, skriver du inn som svar på det første spørsmålet. Deretter holder du inn knappen på nytt mens du igjen teller til fem. Den første setningen i denne meldinga skriver du inn på spørsmål nummer 2. Og så videre.

4. Send denne utfordringen til fem andre.

Here it comes:

Hva sier du til sjefen din når du kommer for seint på jobben?
God bedring til dine.

Hva forbinder du med ordet "husarbeid"?
Satt på poteter?


Hva sier du når du er på et offentlig toalett og du oppdager for seint at det er tomt for dopapir?
Helt ok - godt å ta føreforbehold i denne byen for tiden.


Hva sier du hvis du er vitne til at en gammel dame sklir og brekker lårhalsen?
Kom du deg greit på jobb, kjære?

Du tar kjæresten din på fersken med en annen. Hva sier du?
Som sin mor:-)


Hva er din beste sjekkereplikk?
Sov godt Bente.

Hva svarer du hvis din kjære spør "Vil du gifte deg med meg?"
Å hei san.

Hva har du å si til ditt forsvar?
Ja eg kan tenke meg det ligg litt for deg å mislike tap?

Øh. Var det der avslørende, eller? Så var det å finne noen å sende denne videre til... Det må bli

Frøken Frekkesen
Fugleperspektiv
Jonna
Vibeke
Serafin

Håper dere tar den!

Didrik og uttalen

"Uttalen kan bli et problem for Didrik," frykter GP-Jostein i dagens VG.

Engelskmenn, irer og maltesere vil kanskje stusse over den litt bisarre diksjonen. Men det er jo ikke akkurat sånn at de er så gruelig gode på engelskuttale i de andre 47 eurovisjonære landene. Og nå som de har mobiler og alt mulig i Albania og Tyrkia og Ukraina, kan man vel gå ut fra at også de som er mindre engelskkyndige avgir stemme.

Stalltips: Det kan godt hende at Didrik ryker. Men ikke fordi han sier "hard" i stedet for "heart". Bildet er for anledningen lånt av NRK.

Omgangen over?

Jeg er grusomt god til å spå. Omgangssyken var ikke død før helgen, den bare hvilte seg og samlet krefter til neste angrep. Vilikke og jeg ble begge hardt rammet natt til lørdag - kanskje særlig Vilikke, som fikk grufset til både seg selv og sengen sin. Jeg har heldigvis litt bedre kontroll.

Halvdelen er enten treig i reaksjonen, eller han har bedre immunforsvar enn oss andre. Iallfall har han styrt unna til nå. Min private teori er at viruset egentlig er en barnesykdom og at det følgelig konsentrerer seg om barn, unge og yngre voksne. Litt som svineinfluensaen; den tar ikke de gamle fordi de allerede har hatt asiasyken, spanskesyken, hongkongsyken og eller lignende.

Sånn må det være, tror jeg.

Rage against the symaskin

Her om dagen tok jeg affære i forhold til en av mine dårlige samvittigheter. Jeg kvittet meg med symaskinen. Det føles både godt og riktig.

Symaskinen var en feilinvestering. Det var dumt å anskaffe den, og det var dumt å ikke kvitte seg med den for lenge siden. Jeg kunne ikke sy på slike maskiner da jeg kjøpte den, og jeg kan det ikke nå heller. Jeg kan ikke en gang tre i tråden uten instruksjonshefte. Jeg har ved et par anledninger klart å tre tråd, men aldri uten å banne eller grine.

Jeg kjøpte maskinen sånn cirka tre timer etter at det ble klart at jeg skulle stifte felles bo med Mannen (=sinnssyk i gjerningsøyeblikket). Jeg hadde jo aldri holdt meg med langsiktig mann før, så jeg inbildte meg feilaktig at alle damer som bor med menn må ha symaskin. For man må jo sy gardiner, må vite.

Jeg sydde faktisk to gardinlignende ting som ble montert på rommet til bonusbarnet. Hun var sju og ganske ukritisk på den tiden, så hun kommenterte aldri at "gardinene" ikke var like lange, eller at det hang tråder ut av sidene på dem. Ikke merket hun at snurpebådet var litt tilfeldig plassert heller, eller at "gardinene" var for smale til å dekke vinduet. Hun sa iallfall aldri noe.

Nå har jeg donert symaskinen til bonusbarnet. Jeg krever bare en motytelse - at hun lover å fjerne den fra huset mitt og at jeg slipper å se den igjen. Så får det heller våge seg at hun låner den bort til mor si dann og vann. Romslig skal man være.

Status fra lasarettet

Kanskje er det han norovirus som er innom her, kanskje ikke. Uansett ser det ut til at han i ferd med å trekke seg tilbake - iallfall midlertidig. Kostas er fortsatt gråblek og lett febrilsk, men han har ikke gault på noen elg siden seint i går kveld. Vilhellerikke har holdt tett siden i morges, og har vel stort sett samme allmenntilstand som broren.

Men så er det jo det med smittefaren, da. Vi vet jo ikke om han norovirus bare hviler seg før han slår til på ny og skubber oss andre overende. Det skulle jammen ikke forundre meg om det i så fall skjer til helga. Sånt skjer jo alltid i helga. Akkurat som all oppkasting alltid skjer i min seng maks ett døgn etter sengetøyskifte.

Dette har vært en lang dag for meg og vaskemaskinen. Og det blir enda en slik en siden barnehage og skole truer med utvisning dersom ungene ikke holder seg hjemme i 48 timer etter siste kastoppkule.

Jeg velger nu å være proaktiv i forhold til viruset vårt. Jeg forebygger med kaffe, sjokoladeis OG rødvin - parolen er at "med godt skal ondt fordrives. Og blir jeg kvalm, er det iallfall ingen som kan påstå helt sikkert at det skyldes rødvinen.

Dette blir bra.

Oppkast

Så kom omgangssyken også til Bergljot-heimen. Den kom som en tyv om natten, i store deler av Bergljots seng. Så nå vasker vi på overmadrasser og puter og dyner og sengetøy. Kostas, som er den omgangssyke i denne omgang, er avspylt og parkert i sin egen seng med bøtte. Stakkars lille gutten min.

Den Onde Mor kjenner ruelsen velte innover seg. For var jeg ikke litt lite forståelsesfull da han klaget over magesmerter i ettermiddag? Og var jeg ikke litt pushy da jeg prøvde å få ham med på barneidretten ("kom igjen, er du frisk nok til å se på Disney Channel, er du frisk nok til å være med").

Jeg påla ham visst å spise litt mer enn han hadde tenkt, også. Det angrer jeg sannelig nå, etter at det havnet i senga mi, som akkurat hadde fått seg nytt sengetøy. Jeg håper det var gjort med dette, og at den stakkars gutten min slipper å kaste opp mer. I morgen skal jeg være snill mamma. Jeg lover.

Tillegg:
Det var visst ikke over med dette, nei. Nå kaster Vilhellerikke også opp. Vaskemaskinen går og går og går her. Hurra for den.