Sleipe-Bergljot slår til. Igjen.

I går fant jeg en død fugl på trappa mi. Den var ikke hardt kvestet og ille tilredt, likevel mistenker jeg at ett eller flere av husets kattedyr har vært involevert i hendelsen.

"Se mamma, en død fugl," sa Vilikke.

Jeg huffet og akket litt, og håpet at hun ikke insisterte på full begravelse. Det hadde vært veldig tungvindt nå som jeg har fått duk i staudebedet.

Vilikke er en følsom sjel, jeg husker med gru en episode i fjor - vi var på fisketur, og Kostas halte opp en liten makrell. Vilikke brøt sammen i krampegråt, for den stakkars fisken var så liten, og han "hadde ikke fått levd et liv". Det endte med at jeg og det arme barnet måtte settes i land.

Men altså. Jeg liker ikke døde fugler på trappa mi, så den måtte fjernes. Jeg liker ikke å fjerne døde fugler fra trappa mi heller - så jeg spurte Vilikke om ikke hun kunne tenke seg å gjøre det for mamma? Og tenk, det kunne hun. Det tok henne treogethalvt sekund å grabbe fjærkreet med et ispapiret og stappe den i den brune dunken.

Det er så fint når ungene blir så store at de kan gjøre nytte for seg. Jeg skulle bare ønske at hun ikke var så redd for edderkopper.

Kjære julenissen. Jeg ønsker meg...

• Grønne fingre
• Selvrensende bil
• Teknisk innsikt
• Retningssans
• Romforståelse
• Bedre impulskontroll
• Bedre sovehjerte
• Husmortalenter
• Sprettrumpe
• Evne til planlegging
• Bedre hukommelse
• Lengre lunte
• Bedre evne til å telle til ti
• Tilløp til triceps
• Friske og glade barn
• Peace and love

(Lista er førebels og ikke uttømmende.)

Bergljot gjenkjennes. Uten å kjenne igjen.

Jeg vet det er blitt litt mye mc-blogging i det siste, særlig sett i lys av at jeg nesten ikke kjører. En gang i tiden kjørte jeg en del, og det med den sykkelen jeg har nå, og det er en sykkel som det slettes ikke finnes så mange av i hele verden. Faktisk.

Jeg kjøpte den til de grader på krita i 1997, og jeg kjøpte den fordi den er pen. Den var skitdyr, for å si det forsiktig, men jeg har ikke angret en dag (selv om det egentlig er lenge siden jeg tenkte mye på den). Overgangen fra softchopper (bakoverlent putresykkel) til r-sykkel (vinkelsliper) var enorm, og det var nok et aldri så lite under at det gikk godt. (Men det har jeg ikke sagt til mor mi.)

I den tida frekventerte jeg miljøer med andre kjørende. Skinnfaktoren var høy, både innen dress og vest. Det var ei fryktelig morsom tid, og det var lenge før barn og (eks-)mann. Hvor det er blitt av de andre jeg kjørte med har jeg bare delvis kontroll på. Ikke har jeg vært så interessert heller. Men det er gått opp for meg at de er blitt 15 år eldre, de også - og at de kanskje lever andre liv.

Det bisarre er at i løpet av to måneder (sammenfallende med den tiden sykkelen har vært ute av garasjen i ekshuset) er den, og jeg, blitt gjenkjent av to personer. Kenneth, som jeg har visst om i fire år, og som har barn i samme klasse som meg, kastet bare et blitt på sykkelen og konstaterte at vi har møttes før.

Det har vi så klart - tingen er bare at jeg aldri har sett ham i annet en Kawasaki ZZR og sidrumpet skinndress. Han så nok aldri meg i sivil heller. Nå har han kone, tre unger og hus med diger hage.

I går ble jeg stoppet av en nabo. Jeg er ny i gata, og vi har ikke hilst på hverandre, men han kunne fortelle meg at vi er gamle kjente. På en måte. For han kjente igjen sykkelen, og da kjente han igjen meg. Vi fikk ikke presentert oss, for Vilhellerikke ramla ut av bilen og slo stussen, men jeg vet at han deler hus med minst fire unger han også - og at en av dem skal gå i klassen til Vilikke fra høsten av.

Verden er ikke veldig stor - ting forandrer seg, men på en måte ikke likevel. Og det er tydeligvis lettere å kjenne igjen en motorsykkel enn en dame etter 15 år. Men det er sikkert bare fordi jeg ikke har langt hår lenger. Eh...?

God helg!

Kjoledamen og dårlig impulskontroll. Og Mark Knopfler, ikke minst.

I løpet av en uke har jeg bestilt tre kjoler hos fantastiske Kjoledamen. Jeg innrømmer glatt at impulskontroll ikke er min mest framtredende egenskap. Heldigvis - for kjolene er fantastiske!

Og så vil jeg nevne, sånn i forbifarten, at jeg skal på konsert med Mark Knopfler i kveld. Bergljot er veldig, veldig heldig.

Bergljot & co. reiser til Østen. Og prosjektoppdatering.

Nei, ikke den Østen som ligger i Asia, den er for dyr og for langt borte - derimot skal vi til Polen. Nord-Polen, for å være eksakt, i tilfelle noen trodde jeg mente Nordpolen.

Hele konseptet er litt bingo. Greia er at det jo må ferieres, og det til lavkost (man er jo alenemor). Syden og omegn kan sikkert gjøres billig, men Billig-Syden med tre unger frister lite. "Dra til Polen, vel," sa en kollega. "Har de sjø der, da?" spurte jeg, før jeg kom på at Lech Walesa i sin tid var tillitsvalgt på et skipsverft i Gdansk, og at dette verftet neppe var/er lokalisert ved et tjern.

Ja vel, så blir det Polen. Direktefly fra Stavanger til Gdansk og leilighetsleie i Sopot, som jeg vet absolutt ingenting om. Bortsett fra at de har strand der. De har visst tidvis alger også, er jeg blitt fortalt, men det har vi hjemme også, så who cares?

Dette blir første langvarige alenetur m/avkom, så det passer veldig bra at jeg også får med mor, søster og niese. Da blir jeg liksom ikke så alene m/avkommet. Alt er en overgang, som reven sa da han ble flådd.

Over til noe annet; det er nok mange som savner en oppdatering på tidligere overomtalte prosjekter i hus og heim - derfor er det altså en fornøyelse å meddele at køysenga er i hus, og at den er tatt i bruk. Jeg mangler noen skruer til stigen - ellers fungerer den etter planen.

Det så ille ut en stund siden den viste seg å være for stor til å få inn i hele deler - men Siri og jeg (mest Siri) trikset det til med minimal demontering. Siden skruegjengene nærmest er plombert med maling, må jeg trolig sage opp senga om jeg skal ha den ut en dag. Men den tid, den sorg.

Slangedingsen min, Gardena hann'en, vet dere, den som skal stikkes inn i hunnen på slangen, viste seg å være for stor i omkretsen (ikke bra). Ny del er nå anskaffet, men ikke forsøkt fastskrudd. Denne føler jeg kommer til å passe, og jeg har super intuisjon.

Motorsykkelen er også kommet hjem til mor. Den har til og med vært på to små turer. Det var ikke det minste moro for mor, for jeg var stiv som en stokk. Tror kanskje sykkelen har vokst litt siden sist også, iallfall er den blitt mer krevende å manøvrere. Uansett - den har ikke noe valg, den skal kjøres, og det skal bli gøy.

Tross alt har jeg kjøpt ny dress.

Vemmeligere blir det ikke. Bergljot skriver bæsjeblogg.

Da jeg kom hjem fra jobb i går, luktet det mystifistisk i huset. Det viste seg at Rasekatten, den peneste pusen i Nord-Europa, ved en inkurie hadde tilbrakt hele dagen i mitt soverom.

Det hadde ikke gått så godt. Han hadde gjort sitt fornødne i senga mi, en liflig, løs klatt - og deler av dette hadde trukket ned i overmadrassen.

Siden han er katt, har han visse instinkter. For eksempel mener han at all bæsj skal graves ned. Det er ikke så lett å få til i ei seng - det eneste han fikk til var vel egentlig å få bæsj mellom de lodne tærne sine på forpotene. Det var åpenbart at han hadde labbet rundt i rommet, for å si det sånn. Han hadde satt en del spor.

Luktet vondt gjorde han også.

Bergljot har vasket sengetøy, overmadrass, sur katt og gulv. Bergljot har også knurret og bannet. Det er ikke morsomt å vaske bæsj, iallfall ikke når det er bæsj på avveie.

Lyspunktet er at deler av helgevasken er unnagjort, og det på en mandag. Og at jeg nærmest for en gangs skyld faktisk har vasket ved hjelp av mop og vann, og ikke med støvsuger. Håper det blir lenge til neste gang.

Bergljot listeblogger om viktige, men kjedelige ting.

Jeg er ikke sikker på hva som er gørrest av enkle tiltak som visst nok (?) skal gjøre saker og ting bedre. Men vi kan jo lage liste? Uprioritert? Temabasert?

• Drikke ørten liter vann daglig. Da blir man ikke skrukkete, man får glade nyrer og livet smiler.
• Knipeøvelser. Skal kunne utføres hvor- og når som helst, og skal være gunstig for både det ene og, ikke minst, det andre. Nysingle bør muligens prioritere denne varianten av mosjon, hva vet vel jeg.
• Situps. Kan utføres uten utstyr i hjemmets lune rede, det har jeg iallfall hørt.
• Langsiktig middagsplanlegging. Sånn at man slipper kamikazeshopping på vei hjem fra jobb og tilhørende stress som kunne ha vært ungått.
• Telling til ti. Jeg burde/kunne ha talt til ti mye oftere enn det jeg gjør. Det kunne ha ført til et lavere konfliktnivå i heimen. Kanskje.
• Lære avkommet å telle til ti. Må sees i sammenheng med forrige punkt.
• Uttøying. Drit kjedelig, men nødvendig om man ikke skal ende opp som Pinocchio.
• Prokastinering. (Jeg elsker det ordet). Livet hadde vært mye bedre om man lot være å utsette ting hele tiden.

Lista er på ingen måte uttømmende, så kom gjerne med innspill til innhold.

God helg :-)