tirsdag 22. november 2016

Det hjelper ikke å vake

Jeg hadde valgvake for meg selv da amerikanerne skulle velge seg ny president. Da jeg la meg ved 02-tiden så alt lyst ut, Hillary så ut til å vinne Florida - og jeg takket høyere makter for at de hadde tatt til vett på andre sida av Atlanteren.

Sånn ble det jo ikke. Uten at vi trenger å rippe opp i det.

I går så jeg på sjakksendinga på NRK. Magnus i VM, vet dere. Høydramatisk. Jeg verken kan sjakk eller skjønner sjakk, men liker godt rammene rundt. Jeg har litt problemer med å forklare hva som egentlig fenger - det bare er sånn.

Magnus så ut til å kunne klare remisen en stund. Det er jo det han driver med nå for tida - uavgjortkamper. Så jeg la meg med trua og håpet i behold - og våknet til nyheten om at han hadde surra det til for seg. Og, for å toppe det hele, nekta å snakke med pressen.

Konklusjon: Det har ingenting for seg å sitte oppe og vake - iallfall ikke om man legger seg prematurt. Ingenting er så ille at det ikke kan bli verre.

Så vet dere det.

mandag 21. november 2016

Tanker før tåa skal sløyes

Onsdag skal tåa mi på operasjonsbordet. Jeg også, men jeg har i det minste narkose. Min venstre stortå er venstrevridd, så nå skal den hugges til og vinkles om slik at den blir mer sentrumsorientert.

Det var jeg som mente at høsten ville være en passende årstid for inngrepet. Fotballsesongen (mine barns) er passe, sommerferien er omme, høsten er kjip uansett og så bortetter. Dessverre glemte jeg den mest vesentlige variabelen - nemlig at det stunder mot jul, hiv og hoi.

Jeg skal ligge med labben høyt i tida framover. Og etterpå det igjen skal jeg komme meg rundt på krykker, uten å belaste en forfot som ikke kan ha sko på seg. Det blir nok artig når julegaver skal kjøpes, kaker bakes og hus gjøres klart. Noe av dette kan rett nok løses med netthandel - men slettes ikke alt.

En velorganisert og systematisk person ville nok ha tatt konsekvensene av situasjonen begynt julestria litt tidlig. Tross alt har jo operasjonstidspunktet vært kjent lenge. Men sånt biter åpenbart ikke på Bergljot. Her prokrastinerer vi så sant vi kan, og det kan vi som regel.

Heldigvis er julekorta bestilt. Og heldigvis kommer jula uansett. Og heldigvis vil ungene mine heller ha sånne stygge sjokoladekalendre enn pakkekalender, enda jeg har brodert en fin sak i korssting. Motviljen mot husflidsvarianten kan skyldes gjennomgående kjipe gaver; tannbørster, strømper og truser er liksom ikke godt nok nå til dags...

Sånn går dagene.


fredag 4. november 2016

Støv støv STØV

Huset mitt har varmepumpe. Lufttilluft, tror jeg, det iallfall ikke noe vann involvert. Den surrer og går, og det har den stort sett gjort siden jeg flyttet inn i huset mitt for treogethalvt år siden.

Jeg vet at det er noen filter inni der, det er jo alltid det, og jeg mener at jeg husker at han jeg kjøpte huset av hadde noen synspunkter på vedlikehold av disse filtrene. Jeg måtte støvsuge oppi der, sa han. Hver uke!

Nå sitter det ganske langt inne å åpne en elektrisk devise. Jeg sliter nok med å skifte støvsugerpose. Eller filter i ventilasjonsanlegget. Dingsen jeg fikk i posten til oppgradering av varmtvannsberederen før sommeren ligger fortsatt oppå varmtvannsberederen. Teknisk maintainance er ikke Bergljots sterke side.

Under varmepumpa mi har jeg en lav, hvit hylle. De siste månedene har det kommet noe dryss på hylla, ved en stasjonær, halvdød potteplante. Jeg har trodd at det var kattekrapylet som er ansvarlig for bøsset. Teorien har vært at dyra har bedrevet hærverk på planten. De bøllefrøa.

Men så en dag kikket jeg nærmere på disse partiklene, og da kom den gryende mistanken om at det rett og slett kunne være støv. Støv! I mitt plettfrie hjem! Og hvor kunne et slikt lokalt utbrudd komme fra? Fra varmepumpa, så klart.

Det skulle jo fortsatt gå noen uker før jeg fikk åpnet beistet - og så sannelig, der inni var det to filter. Ett lite og ett stort. Ikke var de spesielt vanskelige å få ut heller - og ikke var det mulig å se gjennom dem. Jeg gjøv løs med støvsugeren, og kunne forbløffet observere at filtrene ikke bare skiftet farge, de skiftet også, eh, maskevidde. Helt utrolig var det.

Etter denne skjellsettende opplevelsen har jeg besluttet at jeg faktisk skal gjenta denne øvelsen jevnlig, for nå er det helt slutt på forstøvinga. Inneklimaet er blitt merkbart bedre også. Jammen godt at jeg bare er allergisk mot katt, hund og timotei, og ikke mot husstøv. Da hadde jeg vært dau antakelig.

God helg.

onsdag 12. oktober 2016

Bergljot kaster seg inn i den amerikanske valgkampen. Og litt Voltaire.

Hva er det med de der amerikanerne? Og måten de driver valgkamp på? Og, ikke minst, kandidatene de ser for seg skal kunne gjenreise nasjonens ære og tilhørende herligheter? Jeg er mildt sagt rystet, kvalm og ikke så rent lite redd. Hva er det de holder på med?

Lekkede eposter, taler og videoopptak, beskyldninger, sjikane og utroskapspåstander - himlende øyne og viftende pekefingre, en suppe av sirkus og såpeopera, klovner i kamp. Null regi, ingen grenser. Folkestyre. Demokrati, hei og hå.

Demokrati er kjekt. Det er kjekt å få være med og bestemme. Det er kjekt å få kunne si og mene hva man vil også. Personlig tror jeg at det er mye kjekkere å leve i et demokrati enn i et diktatur.

Men litt jording må det være. For å si det sånn. Litt fornuft.

Kanskje han ikke var så dum, han Voltaire. Kanskje det er på tide å tørke støv av det opplyste eneveldet. Jeg har ikke fått det til å fungere hjemme hos meg, dessverre (vanskelige undersåtter), men jeg har tro på konseptet.

Hjelpe oss.

tirsdag 27. september 2016

Lillesøsters venner ser deg. Hvor er Datatilsynet når man trenger dem. Hrmf.

Jeg er under overvåkning. I heimen. Og det er et helsike. Nå tenker jeg ikke på Sector Alarm, som har satt opp kamera i gangen min - selv om de har kongeutsikt når Bergljot labber lett antrukket mellom bad og soverom. Jeg unner virkelig vekterne den oppturen i en hverdag med banditter og utrykninger.

Problemet er min yngste datter. Hun bruker iPad-en sin til å snakke med venninnene sine (på høyttaler, så klart), og så filmer hun mens hun gjør det. Det legger jo noen føringer, kan du si. Ikke kan jeg heve stemmen og gneldre når jeg blir sur. Huset bør ikke flyte over. Vi må være antrukket til enhver tid. Skapdører (og dodører) må være lukket.

Jeg sier til ungen at filming innaskjærs ikke er greit, men hun er ganske så tungnem. Så får vi se da. Om jeg varsler han Thon i Datatilsynet. Eller om jeg rabler over iPad-skjermen med sprittusj (manuell sladd). Kanskje iPad-en må inndras for en periode.

Eller kanskje jeg rett og slett være mer presentabel til enhver tid - og ha det mer presentabelt rundt meg til enhver tid. Om jeg da ikke bestemmer meg for bare å gi blaffen.

Blæh.

fredag 23. september 2016

En liten bekjennelse. Det er lenge siden sist nå. Og litt kirurgi.

Here we go again. Jeg er på skokjøret, atter en gang. Jeg har kjøpt tre par høye, upraktiske (men komfortable, på sitt vis!), vidunderlig vakre sko. Trenger jeg dem? Nei. Men jeg fikk dem for halv pris. Var de billige for det? Nei, egentlig ikke.

Jeg klarer ikke å stå imot Lola Ramona-sko på salg. Jeg bare må ha dem. Siden jeg egentlig IKKE må ha dem, har jeg nå bestemt meg for ikke å gå inn på Lola-siden på zalando.no. Faktisk tror jeg at jeg skal holde meg unna zalando i sin helhet, min manglende impulskontroll omfatter jo ikke bare sko. Men mest sko. Og vesker.

Det ironiske er at jeg snart ikke kan bruke de fantastiske skoene mine (mulig det er derfor jeg kjøper dem). Stortåa mi skal sløyes og fileteres, og det er ikke måte på forholdsregler etterpå. Vi snakker  "fot-over-hjertenivå" den første uka, så seks uker med forbud mot å belaste forfoten. Det verste er ¨forbudet mot å gå i smale sko i SEKS MÅNEDER. Tanken er nesten ikke til å holde ut.

Alle de andre ulempene som følger med en midlertidig funksjonshemming skal jeg ikke snakke om nå. Det føler jeg at fortjener et eget innlegg. Jeg må ha noe å sutre over seinere også.

Nå blir det to måneder på høye hæler. Antakelig massevis av jogging også, for det stopper også opp etter inngrepet. Stakkars Bergljot.

(Elisabeth, om du leser dette, jeg er veldig interessert i det magiske plasteret ditt. Har ikke arr etter forrige sløyelse, og det er et lite under.)

Ønsker alle en høy og god helg. (Nei, ikke bli høye. Sånt tar jeg avstand fra).



mandag 19. september 2016

Jojo. Jeg føler meg litt lurt, helt ærlig.

En tilfeldig dobbelside fra en novelle som er forkledd som en roman.
Jeg har, i likhet med halve Dame-Norge, lest noen bøker av Jojo Moyes det siste året. Bøkene er koselige, lesbare og rørende. Du får kjærleik og happy ending, men slipper de der kjedelige sex-skildringene. Det skader kort og godt ikke med litt feelgood.

Her før helga slo jeg til på COOPs medlemstilbud på Jojos siste verk - som heter noe sånt som Tur for en til Paris. 199 kroner koster den - og det er visst en hundrings under den egentlig utsalgsprisen. Hvilket kupp, tenkte jeg - hardback og greier. Jeg så for meg TIMER på sofaen med smågodt, latter og tårer. En helg på flukt.

Men slik ble det jo ikke. Selv om boka har over 200 sider. For det står jo ingeting PÅ sidene!!! Er målgruppa 80 +, eller barn under 8 år? Eller er utgivelsen spesialtilpasset for COOP-kunder? Svære bokstaver, mye luft på sidene, meningsløse illustrasjoner og, til alt overmål, flere blanke sider mellom kapitlene.

Jeg leste 80 sider på en halvtime. Helt sant. Romanen inneholder egentlig ikke mer tekst enn en langstrakt novelle. Og jeg har betalt 199 kroner for den novellen. Selv historien er søt nok, er den ikke verd prisen.

Hrmf.