Tilståelse

Her forleden geberdet jeg meg over homeparties, med særlig vekt på dem som dreier seg om interiør. Jeg hevdet at jeg ikke passet inn i slike settinger, og at jeg ikke liker pynten de selger der.

Nå har jeg etterbestilt pynt, jeg også. Lysestaker, til og med. Og de er så populære at vertinnedamen ikke klarer å skaffe dem før utpå nyåret. Blir jeg mer A4 nå så dauer jeg.

...og alle var samde om at det hadde vore ein fin tur

Min vanligvis bedre halvdel og jeg praktiserte alenetid i helgen. Ungene ble fraktet i ett kolli til mormor og morfar, og vi fraktet oss videre til Haugesund og SAS-hotellet der. Vi hadde en bøtte rødvin i kofferten og billetter til konsert neste dag.

I grunnen var det fint å være sammen uten arvinger. Uvant, men fint. Vi gjorde ting vi aldri ellers gjør, som å sove lenge, ta badstu, sove middag, teste svømmebassenget og dille gatelangs. Vaniljedeigen (som for anledningen hadde tatt av seg den avbildede luen) fikk utført sitt eneste ærend (som var å kjøpe sånne dingser til å sette grytene på på bordet) og noen spontane innkjøp også. Jeg holdt meg til blonder og strømper.

Konsert på Høvleriet var bra, men pikegjengen som var ute og feiret Elses fødselsdag skvaldret såpass høylytt at arrangementet minnet om en grendahusfest. Else og pludregjengen sto rett foran scene, og det var det flere enn Minor Majority og undertegnede som ergret seg over. Grrrr.

Halvdelen og jeg var enige om at vi ikke skulle på natteklubb, i stedet ble det bar på Hotel Maritim. Høydepunktet derfra var at han til de grader ble forsøkt oppsjekket, rett foran øynene på meg. Han ble euforisk, jeg ble overrasket. Jeg ser nå at jeg nok må ta litt bedre var på ham, da markedsverdien later til å være høyere enn jeg har vært klar over.

Det ble sen frokost på søndag, og tur langs Karmsundet for å riste av oss etterdønningene av promillen. Så bar det av gårde for å reunifisere oss med våre tre små. De ble ganske glade for å se oss, selv om de egentlig ikke hadde lyst til å være med oss hjem. Jeg var veldig glad for å se dem.

Det er i grunnen bra at man kan ta seg en tur ut av buret av og til, for å kjenne på at det er greit å krabbe inn igjen. Vi må bare sørge for at det ikke går toogethalvt år til neste gang.

Trusseløs på tv

Marianne Aulie har vært på tv i rød, kort silkekjole - uten trusser under, skriver VG. Og nå er hun krenket over TV2s inkompetente kamerafolk som filmet henne fra en vinkel der det syntes (for hun måtte sitte med bena over hverandre for å dekke seg til nedentil).

Hallo! Når man ifører seg kort kjole når man vet at man skal sitte i en stol på tv - og samtidig velger å droppe sloggien - er man vel ikke direkte i en posisjon der man kan klandre andre for at musen kryper fram - og at den blir klippet?

Det blir for dumt. Like dumt som at VG gidder å skrive om episoden. Men det er visst ingen grenser for hvor mye omtale Aulies stump (og nå også tilhørende herligheter) skal få i rikspressen.

Husets herre...

...er invitert til julebord hos vår bankforbindelse. Han kan få lutefisk i deres trivelige lokaler på Forus. Jeg er ikke invitert, enda jeg borger for halve gjelda, og den er ikke ubetydelig. Selv om jeg ikke har spesielt lyst til å gå, merker jeg at Sandnes Sparebanks stunt overfor elitedivisjonen av gjeldsslaver irriterer meg.

Posten foretrekker visst også å forholde seg til husenes herrer. Hos oss var det jeg som meldte flytting (og det var pigede ikke enkelt, iallfall ikke via nettet) og signerte på adresseendringen - likevel kom bekreftelsen på at alt er i orden til Mr Vaniljedeig. Hvorfor, hvorfor???

Mannen synes jeg er pirkete og paranoid som henger meg opp i slike filleting. Det sier vel egentlig sitt. Skulle jeg tro.

Kostas og klistremerkene

Kostas går i SFO, og det synes han er gode greier. I SFO synes de stort sett også det er greit å ha ham der, bortsett fra når Kostas skal spise. For han griner når han må spise grønnsaker og somler med måltidet.

Jeg føler meg jo selvsagt som en mindre vellykket mor når jeg blir informert om dette. Det er ikke noe stas å få rede på at ens eldstefødte (og kompisen Vetle) blir lagt merke til i negativ forstand.

Heldigvis vet SFO-sjef Turid råd, hun innfører et eget klistremerkeregime for Kostas og Vetle; de får ett merke hver når de spiser opp maten sin. For hvert femte klistremerke får de premie. Dette ser ut til å fungere aldeles strålende.

Men vi er visst ikke i mål på atferdsfronten, selv om han nå spiser som de andre. For nå vil SFO-Turid ta fatt i bordskikken hans, for der er det visst også utfordringer. Kostas er en liten bølle ved bordet.

Hva blir det neste? Og når kommer barnevernet til Luftslottet? Frekkesen, hvor er du?

Så var det visst snart jul igjen

Hadde jeg nå vært i nær slekt med min mor, og ikke minst min mormor, hadde jeg vært i full gang med juleforberedelsene nå. Jeg hadde laget lange og innfløkte lister over alt jeg måtte gjøre de neste ukene, og jeg hadde kjent desperasjonen skylle over meg.

Jeg hadde planlagt gavekjøp, vaskeframdrift, og kakebakst i detalj. Dessuten hadde jeg satt av dato for produksjon av heimbryggaøl, sursild, julebrød, kjøttrull, tomatsild, eggesalat og julekjøttkaker. Jeg hadde vært litt låk i humøret grunnet manglende innlevelse og deltakelse fra den til tider bedre halvdelen. Julekortene ville jeg hatt kontroll på, og jeg ville ha akseptert at det var jeg som måtte skrive samtlige av dem.

Pynten ville jeg ha visst hvor befant seg, ikke minst den hjemmebroderte kalenderen og adventsstjerna. Jeg ville hatt klart for meg hvor mange vi blir til jul, og hvor lenge vi kan regne med å ha besøk. Dessuten hadde jeg planlagt familiebesøkene i detalj.

Jeg ser nå at jeg har rimelig god oversikt over alt jeg kunne (les: burde) ha gjort, likevel er jeg sikker på at ting vil seg annerledes. Det blir som vanlig et hekkan å få julekort i hus, og som vanlig blir det ikke bakt noe før en gang etter Lucia-festivitasen. Julekjøttmaten delegerer jeg til vaniljedeigen, men pyntinga tar jeg selv (det er fort gjort siden ieg ikke vet hvor stæsjet er). Vaskingen blir nok noe overfladisk, og gavene blir kjøpt inn i siste liten.

Imidlertid kommer jeg til å drikke mye juleøl i tiden framover, merker jeg. I går testet jeg Hansas julebrygg, og det var ikke dumt i det heletatt.

Kjærestetid

Til helgen skal vaniljedeigen og jeg ut på tur, helt uten unger. Det tror jeg blir både fint og rart, siden det er toogethalvt år siden sist. Vi skal på hotell i Haugesund, og så skal vi på konsert med Minor Majority. Ellers har vi ikke planlagt noe som helst.

Hva gjør man når man skal slå ihjel 48 timer uten å måtte utøve tilsyn og omsorg for en gjeng småunger? Jeg er sikker på at man ikke står opp veldig tidlig, og at man får mye stillhet. Og mye tid, kanskje? Til vanlig går jo dialogen mye om daglige sysler og barn. Blir det sånn når barna ikke er der også? Håper det ikke blir mange pinlige pauser.

Jeg gleder meg, og tror det blir bra. Selv om jeg ikke har noe å ha på meg (ikke i den esken jeg bruker til hverdags, iallfall, mulig jeg må åpne den som står under for å se om det finnes noen skjulte skatter der).

Tror det blir fint å lese avis på kafe. Og dilte rundt i butikker i Haraldsgata. Kanskje kjøpe litt julegaver. Teste bassenget på hotellet. Og så er jeg sikker på at det blir fint å komme hjem til ungene igjen. Heldigvis.