tirsdag 14. april 2009

Russ


Jeg har vært russ, men i motsetning til Paaskeharen gjorde jeg meg ferdig med det i løpet av en sesong. Mange russet seg mye hardere enn meg, enda jeg var heldig og disponerte egen hybel. Dog må jeg innrømme at det henger forskjellige utmerkelser og knutter i den gamle, røde silkeluen min.

På stående fot kan jeg huske at jeg både begikk kysseknutten (purk), isknutten (x liter is på x minutter), banan-, vin- og spritknutten. Ellers var jeg visst oppe i et døgn, sammenlenket med en medstudent en skoledag og overnattende på en midtrabatt på Snerpeland (den eneste midtkrabaten på Fyfylkevegen midt på åttitallet, tipper jeg). Vi var bare to jenter som tok spritknutten. Vi burde nok begge ha latt være, ingen av oss var i utpreget god form etter en halvflaske smirnoff på en halv time. Urk. Jeg blir uggen i magen bare jeg tenker på det, enda det er tjue år siden.

Russedressen tror jeg ligger i min mors volumisøse kott. Innerst inne og nederst i en svart søppelsekk. Uniformen er rikt dekorert med fagre hilsener, særlig husker jeg visdomsordet på på høyre skinke: Ta meg bak, står det det, og det var rimelig pinlig de (få) gangene Planda beordret meg opp til tavla.

Ikket krabbet jeg rundt Stavanger stadion på 16. mai, og ikke var jeg i Kongleparken (var den oppfunnet i 1989?). For sikkerhets skyld droppet jeg også paraden på 17. mai, så det finnes iallfall ingen kompromitternede bilder av meg derfra. Derimot var jeg på en og annen russekro på Herberts hybel, uten at det har festet seg noe særlig fra disse gætheringene.

Grunnen til at jeg benytter aftenen til å mimre over dette høydedraget fra fortiden er ikke bare at det nærmer seg mai. Ei heller at det er tjue år siden Bergljot var NRF (Norsk Rød Russ). Neida. Jeg kom til å tenke på en drosjeferd fra Sageved til Stola flyplass for et par-tre år siden. Jeg satt godt festet i baksetet, med håndveska i fanget, lett konverserende med min faste tæksidraiver. En vindskeiv, veldekorert og fullastet rød Transporter slingrer forbi oss.

"Nå har visst russetida begynt," informerte sjåføren.

"Ja, huff," hørte jeg meg selv si.

Mer er det vel ikke å si om den saken......