mandag 6. april 2009

KviddeTwitter


Typisk. Ikke før har jeg tullet meg inn på Facebook, så viser det seg at det er på Twitter det (visstnok) foregår.

Jeg har fortsatt til gode å oppleve at det faktisk skjer noe på fjesboka (noen på vennelista er temmelig perifere bekjentskaper fra svunne tider, for å si det sånn), så jeg registrerte meg naturligvis på Twitter.

Bergljot (40) lever i tiden og forventer effektivitet, mind you! Men hva oppdager jeg? At jeg nesten er helt alene der inne, blant en haug med fremmede. Nesten ingen jeg kjenner twitrer, bare sånn cirka en håndfull. Og da er det jo ikke noe løye.

Det kan være mange grunner til at Twitter ikke er stedet for meg (akkurat som det er mange grunner til at Ibiza ikke er stedet for meg, selv om det objektivt sett er fint der):

a) jeg kan være for gammel (ikke usannsynlig)
b) vennene mine kan være for gamle (henger sammen med a)
c) jeg er ikke kul nok (dette alternativet vil jeg helst ikke ha kommentarer på)
d) jeg har feil venner (ikke sannsynlig)
e) Twitter er oppskrytt, og vennene mine (i motsetning til meg) har skjønt dette

Jeg må innrømme at jeg strengt tatt ikke har behov for å vite hva folk bedriver til enhver tid, sånn sett blir det vel ikke noe stort tap for meg eller resten av menneskeheten om jeg trekker meg stille og rolig ut fra hele Twitter.

I det minste kan jeg si at jeg klarte å registrere meg og at jeg lyktes i å få to disiper (followers).

3 kommentarer:

Frk. Frekkesen sa...

Eller - vennene dine er smarte nok til å smile skjevt av alle disse foruma som vi strengt tatt ikke trenger. Hva med å møtes over en kopp kaffe i stedet?

paaskeharen sa...

Enig med snusmumriken. Men det kan man ikke gjøre på jobb og Bergljot klager jo over at hun har lite fritid.

Bergljot sa...

Hø.