onsdag 22. april 2009

I medgang og motgang

I dag skal jeg gjøre noe så utypisk meg som å mene noe om noe som er på den politiske dagsordenen. Selv om jeg verken kan skryte på meg godt korttids- eller langtidshukommelse, så husker jeg at det en gang for ikke så lenge siden var medgangstider her i landet. I mange andre land også, for den del.

I disse medgangstidene veltet det inn med arbeidere fra alle verdens land, kanskje særlig fra de landene der nede i Europa som ligger noe sør og øst for oss selv. Jeg tror ikke vi var så sure for at de kom, polakkene, russerne, balterne (bortsett fra bandene) og sikkert noen andre også. For Norge manglet jo arbeidskraft, og det var jo umulig å få fatt i håndverkere og jordbærplukkere og potetpellere og så bortetter.

Jeg mener å huske at det fantes (og finnes?) byråer som formidlet sørøsteuropeere til oss, både arbeidshester og akademanikere og sykepleiere og alt mulig. Folk flest syntes stort sett det var greit tror jeg (de var jo hvite og fine og flinke til å jobbe, ikke krevde de mye lønn eller boligstandard heller). Folk flest hadde liksom en polakk.

Nå er det ikke så stilig lenger med disse utenlandske arbeiderne, sa bilradioen min i dag. For nå er det arbeidsledighet i Norge, og de kommer og tar jobbene våre! Hallo? Når ble jobbene VÅRE? Er det sånn nå plutselig at vi vil ha de jobbene vi ikke ville ha før, da vi var rike(re)? Frperen på eteren uttrykte dyp bekymring for denne folkevandringen vi har i vente, og for jobbene VÅRE.

Jeg blir så irritert, nei engasjert, over denne snukappaettervindenmentaliteten. Alt skal liksom passe oss selv til enhver tid, helt til omverdenen forandrer seg og vi forbeholder oss retten til å mene noe helt annet. Og så faller det liksom bort at det er folk det handler om, dette her, de framstilles nærmest som maur eller skadedyr av noe slag. Se nå kommer iberiasneglene og tar jobbene våre! Pass på, pass på! Strø salt, så de ikke tar en jobb nær deg!

Jeg tror jeg skal adoptere en polsk håndverker for å statuere et eksempel her. Han blir sikkert så glad at han legger litt fliser og sparkler noen tak for meg i luftslottet.

3 kommentarer:

paaskeharen sa...

Vel talt. PS: selv om man runder 40 trenger man ikke lyssna på P4.

Bergljot sa...

Og hvordan vet du at det var P4?

paaskeharen sa...

Temaet er yndet på P4. Gissar berre.