...og så gjør Bergljot ungdomsting. Det er mye morsommere.

Nei, vi snakker ikke om sex, drugs & rock'n'roll. Slikt er det skuffende lite av, om sant skal sies. Derimot har Bergljot luftet motorsykkelen på ordentlig for første gang siden nittenpilogbue (om vi da ser bort fra to-tre korte turer).

I går kjørte jeg ti mil med en kollega, og det var faktisk ustyrtelig morsomt! Det gikk opp for meg at jeg ikke har kjørt sammen med andre siden 1999 (!), så det var jaggu på tide med selskap.

Bønna er en stor mann med en stor Ducati som lager stor lyd, litt sånn bomobombombom, vet dere. Jeg la meg pent på hjul med turtallsmaskinen min, som høres ut som en småhysterisk symaskin uten lyddemper. Vi kjørte til Sandnes, Høle, Lauvik, Oltedal, Ålgård og videre over til Bryne, og så til Kvernaland og videre hjem.

I distriktet her er det samkjøring for motorsyklister hver onsdag, da samles spesielt interesserte i Oltedal. Det er rett før jeg vurderer å få meg skinnvest igjen... Eller egentlig ikke. Jeg er ikke helt der ennå. Men jeg kjenner at jeg har lyst på nye kjørestøvler. Borrelåsen er gåene i de fra 1998, og det er ikke noe særlig.

Det går stadig bedre å kjøre, men jeg er fortsatt uendelig mye stivere i skrotten enn i glanstiden. Den nye dressen, den som er var litt for trang over bysten vet dere, er fortsatt litt for trang. Jeg får så vidt smøget inn sertifikat, VISA- og vognkort i innerlommen. Det er slettes ikke plass til ryggskinne.

Å kjøre svinger er litt skumlere enn før, særlig på steder med smal vei, mye vegetasjon og dårlig sikt. Må konsentrere meg om sporing, altså hvor i veibanen jeg befinner meg når jeg går inn i svingen. Det har nemlig mye å si for hvor jeg befinner meg når jeg kommer ut av svingen - og da vil jeg helst være godt plassert i min egen kjørebane. For å si det sånn.

Motorsykkel er fortsatt morsomt. Og jeg kjører ganske pent og forsvarlig, man må jo ta høyde for at man er alenemor midt i førtiåra. Mest av alt er jeg glad for at jeg er i gang igjen, og at jeg ikke lenger har garasjesykkel.

Bergljot gjør voksenting. Mestring og den slags.

Jeg lærer og lærer, og blir jeg mer ansvarlig nå, ja da sprekker jeg. Bare hør: Jeg har søkt om lån i Statens Pensjonskasse, jeg har latt meg kredittvurdere (og fått topp-rating!), bilen er både EU-kontrollert og -godkjent.

Jeg har lest av strømmen, klart å registrere meg som Lyse-kunde (etter mye kluss, noen må si til Lyse at de må slutte å spille Enya på kundesenterventetelefonen!!!) og jeg har kjøpt penservise. Jeg har returnert deler av penservise kjøpt på nett grunnet feil farge (hrmf), og bestilt og mottatt deler av penservise med riktig farge.

Jeg har fått ungene mine til å forstå at faren deres IKKE er frisør, og at han ikke har mandat til å klippe dem, og jeg har fortsatt tre busker og fem stauder som lever, tre uker etter planting. Jeg velger å se bort fra at fem hengelobeliaer henger i meste laget. Trolig har de hengt seg, for godt. Ja ja, litt svinn osv.

Jeg har avtale med tømmermann om legging av platting, og har lagt framdriftsplan for ombygging av platting til terrasse. Og jeg har oppdaget at jeg ikke har så mange millioner i gjeld som jeg trodde, men desto høyere faste utgifter som ikke er lånefinansiert.

Og, ikke minst, jeg passer barnebarn. Ikke verst, om jeg skal si det selv.

Bergljot passer barnebarn

Jeg er blitt bestemor, og det lenge før forventet (fryktet). Vilikke har nedkommet med et vakkert pikebarn som har fått navnet Gresseline.

Gresseline ble til på skolen, og det vites ikke om det var en far inne i bildet. Det er iallfall ingen far inne i bildet nå. Barnet hadde en tøff start på livet, da moren adopterte henne bort til en klassevenninne. Eller for å være presis, Gresseline ble byttet bort mot en diger malt t-skjorte.

Det viste seg imidlertid at Vilikke etterhvert ble overveldet av morsfølelse for dette lille vesenet hun hadde satt til verden, og hun angret på hele byttehandelen. Enden på visa er at Gresseline er tilbakeført til biologisk mor, som til alt overmål har fått beholde t-skjorta. Det ble vinn-vinn for Vilikke.

Gresseline er et harmonisk barn, hun er trinn og deilig, og hun gjør lite av seg (dette har hun ikke etter sin mor). I starten undret vi oss jo på om hun ville bli lys eller mørk (ukjent far, vet dere), nå har hun fått en flott grønn manke som må vannes daglig, ifølge moren.

Men hvor er moren, tror dere? Joda,  hun er på ferie. Uten Gresseline. Personlig synes jeg at det er litt tidlig å overlate et lite nurk til andre, og dette skal jeg ta opp med min datter. Frykten nå er at tante, som jobber i barnevernet, tropper opp og henter Gresseline. Tross alt kan det framstå som lite heldig at moren både har adoptert henne bort (midlertidig) og reist fra henne.

Utfordringen nå blir å holde liv i Gresseline til moren kommer tilbake. Jeg er litt rusten i omsorgsgenene, merker jeg, det er vanskelig å vite hvor mye vann hun egentlig skal ha. Og må hun kalkes og/eller gjødsels? Og klippes? Kan det sette seg ugras på henne? Lus?

Trøster meg med at hun iallfall ikke skal ha pupp. Det hadde blitt aldeles for slitsomt.

Hilsen Bergljot, som kanskje ikke skal ha bloggpause likevel, men som skal pauseblogge litt når det føles riktig.

Tja. Ferie? Kanskje til og med bloggferie?

Siden livet går sin skeive gang, sola har snudd og siden jeg ikke har så mye spennende å berette for tiden, kan jeg visst like gjerne ta bloggferie.

Jeg er hjemmealenemor hele uka, og man skulle kanskje tro at jeg ville benytte anleningen til å drikke amarone eller slå ut håret på annet spektakulært vis. Men neida! Jeg skal vaske hus, luke i hekken, legge (få lagt) platting/terrasse, gjødsel plen og besøke nytt tantebarn.

Hyggelige ting, iallfall det med tantebarnet, men kanskje ikke så god bloggmat. Spørsmået er om jeg bør legge hele blogginga på is, iallfall til jeg har noe å fortelle. Kanskje.

Jeg forbereder meg på min første singelsommer med barn. Enda en ny erfaring skal erfares, og man får tro at det går av i likeste laget. Vi skal på hyttetur, vi skal til Dyreparken og vi skal, etterhvert, til Polen. Siden budsettene er så som så, kommer vi også til å frekventere museene som omfattes av årekortet jeg var så framsynt å handle meg tidligere i år.

Ellers får jeg besøk fra USA, av min amerikanske "søster" og hennes tre barn. Det blir fint! Veldig praktisk for meg at hun er veterinær, og følgelig sikkert kan brukes til å klippe ned den lurvete pusekatten min.

Ønsker alle en god sommer :-)



  

Betraktninger fra singellivet

Nå vet jeg at

• IKEA har eget lyspæreformat (veldig praktisk - not)
• det finnes tre størrelse av Gardena hann (den til hageslangen, vet dere)
• gaffateip selges på OBS COOP Bygg (blant annet)
• hvit tannkrem ("vulgaris") er en ypperlig flekk- og skittfjerner
• det ligger mye stein nedi jorda (#staudegraving)
• det finnes en skala for planters hardførhet og overlevingsevne. Den går fra en til sju, hvorav sju er mest robust
• wok er lettvindt singelhusholdningsmat
• det er vel så økonomisk å drikke Amarone (en-to flasker i uka) som en hvilken som helst treliter, som forsvinner like fort (?)
• den sunneste kaffen er den som er kjappbrygget. Er vannet i kontakt med kaffen i mer enn 25 sekunder, frigjøres de uhumske giftstoffene i kaffen (ifølge kaffemaskinvedlikeholdsmannen på jobb). Traktekaffe er følgelig et dårlig alternativ - mens espresso er bra. Sier han.
• sigar er godt, innimellom
• batteriet i bildørnøkkelen og batteriet i garasjeåpneren og batteriet i fjernkontrollen til varmepumpa har en tendens til å ryke samtidig
• selv om man finner egnet hull til scartkabel i både dvd-spiller og tv, er det ikke sikkert at man får dvd-spilleren til å virke
• skal man ha internett, må man ha en hvit boks (?). Enkelte huseiere tar med seg hvit boks når de flytter (!)
• jogging er bra for hodet og kroppen (muligens med unntak av puppene, som kan finne på å forsvinne helt, og tåneglene, som også kan finne på å bli blå og forsvinne helt)
• det er lurt å putte vann og kukompost ned i hull i jorda før man putter busker nedi dem
• hvis man klipper hekken jevnt, og klipper bort døde deler, da blir den tettere nederst
• hvitløk, chilli og ingefær er aldri feil. Ei heller koriander
• det stadig er kjekt med helg :-)

Så nå vet dere det.

Sleipe-Bergljot slår til. Igjen.

I går fant jeg en død fugl på trappa mi. Den var ikke hardt kvestet og ille tilredt, likevel mistenker jeg at ett eller flere av husets kattedyr har vært involevert i hendelsen.

"Se mamma, en død fugl," sa Vilikke.

Jeg huffet og akket litt, og håpet at hun ikke insisterte på full begravelse. Det hadde vært veldig tungvindt nå som jeg har fått duk i staudebedet.

Vilikke er en følsom sjel, jeg husker med gru en episode i fjor - vi var på fisketur, og Kostas halte opp en liten makrell. Vilikke brøt sammen i krampegråt, for den stakkars fisken var så liten, og han "hadde ikke fått levd et liv". Det endte med at jeg og det arme barnet måtte settes i land.

Men altså. Jeg liker ikke døde fugler på trappa mi, så den måtte fjernes. Jeg liker ikke å fjerne døde fugler fra trappa mi heller - så jeg spurte Vilikke om ikke hun kunne tenke seg å gjøre det for mamma? Og tenk, det kunne hun. Det tok henne treogethalvt sekund å grabbe fjærkreet med et ispapiret og stappe den i den brune dunken.

Det er så fint når ungene blir så store at de kan gjøre nytte for seg. Jeg skulle bare ønske at hun ikke var så redd for edderkopper.

Kjære julenissen. Jeg ønsker meg...

• Grønne fingre
• Selvrensende bil
• Teknisk innsikt
• Retningssans
• Romforståelse
• Bedre impulskontroll
• Bedre sovehjerte
• Husmortalenter
• Sprettrumpe
• Evne til planlegging
• Bedre hukommelse
• Lengre lunte
• Bedre evne til å telle til ti
• Tilløp til triceps
• Friske og glade barn
• Peace and love

(Lista er førebels og ikke uttømmende.)

Bergljot gjenkjennes. Uten å kjenne igjen.

Jeg vet det er blitt litt mye mc-blogging i det siste, særlig sett i lys av at jeg nesten ikke kjører. En gang i tiden kjørte jeg en del, og det med den sykkelen jeg har nå, og det er en sykkel som det slettes ikke finnes så mange av i hele verden. Faktisk.

Jeg kjøpte den til de grader på krita i 1997, og jeg kjøpte den fordi den er pen. Den var skitdyr, for å si det forsiktig, men jeg har ikke angret en dag (selv om det egentlig er lenge siden jeg tenkte mye på den). Overgangen fra softchopper (bakoverlent putresykkel) til r-sykkel (vinkelsliper) var enorm, og det var nok et aldri så lite under at det gikk godt. (Men det har jeg ikke sagt til mor mi.)

I den tida frekventerte jeg miljøer med andre kjørende. Skinnfaktoren var høy, både innen dress og vest. Det var ei fryktelig morsom tid, og det var lenge før barn og (eks-)mann. Hvor det er blitt av de andre jeg kjørte med har jeg bare delvis kontroll på. Ikke har jeg vært så interessert heller. Men det er gått opp for meg at de er blitt 15 år eldre, de også - og at de kanskje lever andre liv.

Det bisarre er at i løpet av to måneder (sammenfallende med den tiden sykkelen har vært ute av garasjen i ekshuset) er den, og jeg, blitt gjenkjent av to personer. Kenneth, som jeg har visst om i fire år, og som har barn i samme klasse som meg, kastet bare et blitt på sykkelen og konstaterte at vi har møttes før.

Det har vi så klart - tingen er bare at jeg aldri har sett ham i annet en Kawasaki ZZR og sidrumpet skinndress. Han så nok aldri meg i sivil heller. Nå har han kone, tre unger og hus med diger hage.

I går ble jeg stoppet av en nabo. Jeg er ny i gata, og vi har ikke hilst på hverandre, men han kunne fortelle meg at vi er gamle kjente. På en måte. For han kjente igjen sykkelen, og da kjente han igjen meg. Vi fikk ikke presentert oss, for Vilhellerikke ramla ut av bilen og slo stussen, men jeg vet at han deler hus med minst fire unger han også - og at en av dem skal gå i klassen til Vilikke fra høsten av.

Verden er ikke veldig stor - ting forandrer seg, men på en måte ikke likevel. Og det er tydeligvis lettere å kjenne igjen en motorsykkel enn en dame etter 15 år. Men det er sikkert bare fordi jeg ikke har langt hår lenger. Eh...?

God helg!

Kjoledamen og dårlig impulskontroll. Og Mark Knopfler, ikke minst.

I løpet av en uke har jeg bestilt tre kjoler hos fantastiske Kjoledamen. Jeg innrømmer glatt at impulskontroll ikke er min mest framtredende egenskap. Heldigvis - for kjolene er fantastiske!

Og så vil jeg nevne, sånn i forbifarten, at jeg skal på konsert med Mark Knopfler i kveld. Bergljot er veldig, veldig heldig.

Bergljot & co. reiser til Østen. Og prosjektoppdatering.

Nei, ikke den Østen som ligger i Asia, den er for dyr og for langt borte - derimot skal vi til Polen. Nord-Polen, for å være eksakt, i tilfelle noen trodde jeg mente Nordpolen.

Hele konseptet er litt bingo. Greia er at det jo må ferieres, og det til lavkost (man er jo alenemor). Syden og omegn kan sikkert gjøres billig, men Billig-Syden med tre unger frister lite. "Dra til Polen, vel," sa en kollega. "Har de sjø der, da?" spurte jeg, før jeg kom på at Lech Walesa i sin tid var tillitsvalgt på et skipsverft i Gdansk, og at dette verftet neppe var/er lokalisert ved et tjern.

Ja vel, så blir det Polen. Direktefly fra Stavanger til Gdansk og leilighetsleie i Sopot, som jeg vet absolutt ingenting om. Bortsett fra at de har strand der. De har visst tidvis alger også, er jeg blitt fortalt, men det har vi hjemme også, så who cares?

Dette blir første langvarige alenetur m/avkom, så det passer veldig bra at jeg også får med mor, søster og niese. Da blir jeg liksom ikke så alene m/avkommet. Alt er en overgang, som reven sa da han ble flådd.

Over til noe annet; det er nok mange som savner en oppdatering på tidligere overomtalte prosjekter i hus og heim - derfor er det altså en fornøyelse å meddele at køysenga er i hus, og at den er tatt i bruk. Jeg mangler noen skruer til stigen - ellers fungerer den etter planen.

Det så ille ut en stund siden den viste seg å være for stor til å få inn i hele deler - men Siri og jeg (mest Siri) trikset det til med minimal demontering. Siden skruegjengene nærmest er plombert med maling, må jeg trolig sage opp senga om jeg skal ha den ut en dag. Men den tid, den sorg.

Slangedingsen min, Gardena hann'en, vet dere, den som skal stikkes inn i hunnen på slangen, viste seg å være for stor i omkretsen (ikke bra). Ny del er nå anskaffet, men ikke forsøkt fastskrudd. Denne føler jeg kommer til å passe, og jeg har super intuisjon.

Motorsykkelen er også kommet hjem til mor. Den har til og med vært på to små turer. Det var ikke det minste moro for mor, for jeg var stiv som en stokk. Tror kanskje sykkelen har vokst litt siden sist også, iallfall er den blitt mer krevende å manøvrere. Uansett - den har ikke noe valg, den skal kjøres, og det skal bli gøy.

Tross alt har jeg kjøpt ny dress.

Vemmeligere blir det ikke. Bergljot skriver bæsjeblogg.

Da jeg kom hjem fra jobb i går, luktet det mystifistisk i huset. Det viste seg at Rasekatten, den peneste pusen i Nord-Europa, ved en inkurie hadde tilbrakt hele dagen i mitt soverom.

Det hadde ikke gått så godt. Han hadde gjort sitt fornødne i senga mi, en liflig, løs klatt - og deler av dette hadde trukket ned i overmadrassen.

Siden han er katt, har han visse instinkter. For eksempel mener han at all bæsj skal graves ned. Det er ikke så lett å få til i ei seng - det eneste han fikk til var vel egentlig å få bæsj mellom de lodne tærne sine på forpotene. Det var åpenbart at han hadde labbet rundt i rommet, for å si det sånn. Han hadde satt en del spor.

Luktet vondt gjorde han også.

Bergljot har vasket sengetøy, overmadrass, sur katt og gulv. Bergljot har også knurret og bannet. Det er ikke morsomt å vaske bæsj, iallfall ikke når det er bæsj på avveie.

Lyspunktet er at deler av helgevasken er unnagjort, og det på en mandag. Og at jeg nærmest for en gangs skyld faktisk har vasket ved hjelp av mop og vann, og ikke med støvsuger. Håper det blir lenge til neste gang.

Bergljot listeblogger om viktige, men kjedelige ting.

Jeg er ikke sikker på hva som er gørrest av enkle tiltak som visst nok (?) skal gjøre saker og ting bedre. Men vi kan jo lage liste? Uprioritert? Temabasert?

• Drikke ørten liter vann daglig. Da blir man ikke skrukkete, man får glade nyrer og livet smiler.
• Knipeøvelser. Skal kunne utføres hvor- og når som helst, og skal være gunstig for både det ene og, ikke minst, det andre. Nysingle bør muligens prioritere denne varianten av mosjon, hva vet vel jeg.
• Situps. Kan utføres uten utstyr i hjemmets lune rede, det har jeg iallfall hørt.
• Langsiktig middagsplanlegging. Sånn at man slipper kamikazeshopping på vei hjem fra jobb og tilhørende stress som kunne ha vært ungått.
• Telling til ti. Jeg burde/kunne ha talt til ti mye oftere enn det jeg gjør. Det kunne ha ført til et lavere konfliktnivå i heimen. Kanskje.
• Lære avkommet å telle til ti. Må sees i sammenheng med forrige punkt.
• Uttøying. Drit kjedelig, men nødvendig om man ikke skal ende opp som Pinocchio.
• Prokastinering. (Jeg elsker det ordet). Livet hadde vært mye bedre om man lot være å utsette ting hele tiden.

Lista er på ingen måte uttømmende, så kom gjerne med innspill til innhold.

God helg :-)

Goodiebag. Og kjempetabbe.

Jeg er ingen celebritet. Men jeg var på et arrangement i fjor der det ble utlevert goodiebag. Oppi der var det suppeposer, interiørmagasiner, nutrilettbars og kremer - sånne ting alle damer er opptatt av og trenger, vet dere.

Fattig som jeg er, har jeg smørt meg gjennom alle hudkremene nå. Den siste var slettes ikke god, jeg ble illrød i fjeset av den, og det svei som bare juling. Så jeg guggla "Younique", for å finne produktinfo.

Veldig lærerikt, må jeg si. Det viser seg at jeg har brukt cellulittkrem i fleisen, altså på det eneste stedet jeg nesten garantert ikke har celluluitter. Herlig! Trøster meg med at det sikkert kunne ha vært verre, det kunne jo ha vært hemoroidekrem - for eksempel. Eller sinksalve.

Denne uønskede hendelsen minner meg sterkt om en opplevelse fra ungdommen. Jeg var på overnattingsbesøk hos ei venninne, og snoket i skapet etter tannkrem. Til slutt fant jeg en tube med avbildede tenner på - og jeg forsynte meg godt. Tannkremen var slettes ikke god. Og det var ikke så rart, for jeg hadde pusset tennene med gebisslim.

Nam nam.

Missions completed. Bergljot får ting gjort når hun må.

Bare så det er sagt. Jeg drakk opp belønningen før jeg utførte helgens plikter (nei, vi snakker ikke om puling. For så vidt.). Proseccoen røk fredag kveld, i godt lag med Ruth Kristin.

Forrige gang jeg nøt et aldri så lite glass (+++) med Ruth Kristin (når jeg tenker meg om, var det bare jeg som drakk), endte det med den totale forferdelse (se tidligere innlegg om whisky). Denne gangen gikk det pent for seg, så læringskurven er forbilledlig.

Men!! Forut for proseccoen fikk jeg faktisk eksperdert selvangivelsen ved hjelp av Bodils pc og Altinn. (Jeg er jo ikke på nett hjemme, det viser seg at jeg må reprogrammere "den hvite boksen", og den har jeg ennå ikke funnet).

Lørdag malte jeg den jævla køysenga. Siden det jeg trodde var maling ikke var maling men heftegrunn (?), så ble det før det igjen en tur til Coop Bygg. Det var bra, for da fikk jeg samtidig anskaffet meg en Gardena hann til slangen min, så nå kan jeg teknisk sett vaske bil også (men jeg har egentlig bestemt meg for å finne en sånn kebabvaskemann, etter tips fra Maria).

Senga ser hvit ut nå, men jeg ser jo at det er gått litt fort i svingene. Det er dråper hist og her. Ikke alle er mine, for senga var jo malt fra før ved minst to anledninger. Kanskje jeg rett og slett skal investere i sandpapir for å toppe verket - eller kanskje jeg rett og slett skal la være. Hvem vet.

Siden belønningen var konsumert før oppgavene var utført, så jeg meg nødt til å sette opp en alternativ premie. Før jeg visste ordet av det, hadde jeg bestilt tolv dype tallerkener til serviset jeg nylig kuppet på finn.no. De koster omtrent like mye som hele rukla jeg kjøpte brukt, men det jobber jeg med å fortrenge.

Fortrenging er jeg god på, så det går nok bra.