Ute og sykler...

...not! I dag har det vært godt å være meg. Været suger noe så inderlig, og just nu pågår Nordsjørittet. Ikke hørt om det sier du? Da er du ikke fra Rogaland, iallfall. Nordsjø(mare)rittet er en grusomt lang sykkeltur som strekker seg fra Egersund til Sandnes.

Jeg er så glad for at min førtiårskrise ikke materialiserte seg i en sykkel! Jeg har ingen hang til å halse rundt på to hjul i glorete lycratrøye og ukledelige bleiebukser. Jeg har sett dem som ikke slapp unna - de sykler og sykler og ser direkte nedstemte ut. De tyter om hvor fort de skal sykle Nordsjørittet i år (målet er bestandig fortere enn i fjor), jeg antar det må være fordi de egentlig hater hele greia og vil bli ferdig med det.

De har gnagsår i rumpa og arr på albuer og knær etter ublide møter med grus. Og de er fullstendig gale etter utstyr! Må ha mange gir, vettu! Og gode dempere! Skal man sykle Nordsjørittet må man ha det samme stæsjet som karene i Tour de France. Sånn er det bare.

Bergljot har sykkel, faktisk ble den brakt til Bergljot som førtiårsgave. Det er mer enn et år siden. Jeg er opptatt av at den skal vare livet ut, derfor har den bare vært ute og syklet to ganger. En gang med meg og en gang med Gemalen. Selvsagt var det Gemalen som kjøpte den, og han er særs skuffa over at jeg ikke er mer entusiastisk. På et vis skjønner jeg ham jo, sykkelen var sikkert ganske dyr. Men jeg har jo ikke sikkerhetsutstyr! Og så kan jeg ikke trafikkreglene!! Jeg vil ikke risikere å gjøre ham til enkemann.

Forresten trodde vi at sykkelen var stjålet her forleden. Gemalen ryddet i garasjen og avdekket at mors røde Diamant var fraværende. Vi sørget litt, begge to - til sykkelen kom til rette igjen. I et avlåst rom på Fars arbeidsplass. Det viste seg at Gemalen brukte den en gang i fjor høst - og at han glemte å ta den med hjem igjen. Sånn kan det gå.

Gemalens sykkel er faktisk stjålet på ordentlig. Men siden den var like lite i bruk som min er, er det ingen som aner når det kan skjedd. Borte er den uansett - og med den festet til barnesetet og festet til barnehengeren. Men setet og hengeren hadde bandittene anstendighet til å la stå igjen.

Uansett, det har da skjedd noe hyggelig på syklistfronten i det siste. Vilikke har lært seg å sykle, og det helt uten bistand fra de slappe foreldrene sine. Gemalen skrudde av det defekte støttehjulet - og så sannelig! Pikebarnet syklet i vei per omgående.

Nå skal jeg inn på vår lokale nettavis og lese om 10.000 forblåste, våte og hardt kvestede norsjøryttere. Tipper de er både desillusjonerte og forkjølede nå. Og siden de etter sigende har hatt motvind hele veien, skal det vel litt til for at de perser i dag. Moahahahahaha.