Pretty in pink?

Vilhellerikke har en rosa arm, og Bergljot har en svart samvittighet. Ungen ble solkremert i helgen, men tydeligvis ikke grundig, eller ofte, nok. De har sikkert sett det i barnehagen, og de rister nok på hodet over den uomtvistelige omsorgssvikten som har funnet sted.

For 30-40 år siden ville det ha vært helt greit. Det var før UV-strålene var oppfunnet (eller -daget), og drivhuseffekten var ikke påtenkt engang. Vi var mer eller mindre rosa hele sommeren, vi ungene. Vi blemmet og vi flasset, men på den tiden var det ikke farlig, for det måtte til for å bli brun.

Jeg kan ikke huske at Madam Mim, som var smøresjef i min grønne barndoms dal, noen gang preppet meg eller søsknene mine. Hun var/er en kvinne av sin tid. Men hun er i gang nå, Mim. Og gjett hva hun bruker for å beskytte seg? Tror dere kanskje at det er faktor 30, type vannfast?

Nada. Nei. Not. Madammen sverger til spenol, for det blir hun så brun av, sier hun. Argumenter om manglende beskyttelse preller av som vann på gåsa. Irrelevant, påstår hun. Og dessuten bruker nabokjerringa samme preparat, med minst like gode resultater.

Underlig nok ble også Madam Mim solbrent i helgen, enda hun hadde tatt sine forholdsregler med spenolen. Men det hadde ikke noe med manglende solfaktor å gjøre, altså, den bakenforliggende årsaken var, sitat SMS, Nei! D'ekje spenolen si skyld. Det e' antall timer tilbragt i hytteveggen!

Jeg tenker mitt. Selv om 335.000 norske kyr (2001) og en håndfull husmødre anbefaler spenol, så er det ikke sikkert at det er det beste mot alt.