onsdag 2. juni 2010

Jogge-Bergljot...

...har vært på ferde igjen. Jeg lover at hun ikke skal bli for dominerende i herværende blogg, det er jo ingen treningsdagbok, se dette innlegget som et pauseinnslag. (All erfaring tyder på at Bergljot snart kommer til å ta pause fra hele jogginga uansett, og da stopper det av seg selv.)

Men altså. Jeg venter fortsatt fra det forgjettede endorfinet jeg var lovet etter forrige joggetur. Trolig har det forstoppet seg et sted i kroppen, eller kanskje det er blitt utløst mens jeg sov. Turen i dag var bare litt jævlig, trolig fordi jeg denne gangen halset av gårde uten følge, og følgelig ikke trengte å tøffe meg så veldig.

Jeg er altfor utmattet til å tøye ut, så anstrengelsene kommer til å kjennes i noen dager. I stedet tar jeg meg et aldri så lite glass hvitvin, det hjelper iallfall midlertidig. Mot alt, faktisk.

Jeg spør meg nå hvor mange ganger man må ha utført jogging før man kan anse seg for å være en jogger? Og er det da man går ut og kjøper fancy sko og treningstøy? Jeg humper rundt i en tights fra 2003 (ikke spesielt slitt, men ikke veldig flatterende heller), sko fra 2008 (?) og Gemalens psykosegule collegejakke med "Brazil" i grønt på ryggen.

Jakken er et sikkerhetstiltak; klapper jeg sammen i skauen, kan de garantert se meg fra redningshelikopteret (hvis Gemalen gidder å melde meg savnet).

Og jeg droppet holdinnstrømpebuksa, hvis noen lurte på det. Den sparer jeg til det er kortbuksevær. Øh.

14 kommentarer:

Kallemillelente sa...

Her er erfaringer fra ETT år med jogging (til og fra)
- Oppnår RELATIVT raskt resultater med jogging. Altså det blir mindre slitsomt om noen uker.
- Musikk på øret er det viktigste å kjøpe inn.
- Bruk gamle joggesko (ikke gjør som jeg gjorde da jeg etter TO mnd følte meg veldig høyt oppe og kjøpte inn de "beste joggeskoene i butikken". Viste seg å være forferdelige og umulige å jogge inn)
- PROBLEM med jogging, som alt for få advarer mot:
Jeg tok av meg en kilo (toppen to) etter noen uker. Men så viste det seg at jogging ikke må gjennomføres i rykk og napp - men opprettholdes for at ikke
a: Kiloene skal komme tilbake igjen
b: Ekstrakiloer kommer til, siden kroppen nå har blitt vant til å være i aktivitet.

Men jeg jogget litt i dag igjen. Fordi det er fint. Fordi jeg traff ei måke eller to og fordi sola skein så fint på sjøen.

Dessuten har Sting den beste joggemusikken.

Da har jeg ikke mer å tilføye, tror jeg:)
Eller, forresten, å tøye ut er for pyser. Hvitvin er bedre!

Bergljot sa...

Tusen takk for nyttige innspill;-) Er litt betenkt over at kroppen hevner seg med å legge på seg hvis/når jeg slutter, men kanskje det bidrar til å motivasjonen? Musikk på øret, ja... Jeg har ikke hatt sånt siden jeg kjøpte en Sony sportswalkman i... 1989? Noe sier meg at denne vil være litt ut i 2010. Godt feriepengene kommer snart!

Elisabeth, innerst i veien sa...

Dypt imponert! Jogging er for meg noe av det kjedeligste og vondeste...Men jeg kan sitte og spinne på en innendørs sykkel en time, kloss på andre svette mennesker. Ja, verda er rar.

Pia sa...

Ja, jeg er også imponert.

Bergljot sa...

Vel vel. Jeg er litt imponert selv, jeg. For det er ikke akkurat sånn at jeg synes det er kjempefestlig å sjangle rundt i skogen med blodsmak i kjeften. Har et spinkelt håp om at jeg kanskje vil like det bedre etterhvert.

Shy Bitch sa...

Dokke er spreke damer både her og der!

HH sa...

Hurra for joggeBergljot! Selv syns jeg at jogging er noe av det kjedeligste å gjøre, så da gjør jeg det ikke! Men gode sko tror jeg visstnok er lurt!

sundal sa...

Uff! Ein ting er at folk trimmer. MEN at dei etterpå skal blogge om det, eller legge det ut på facebook, slik som mange også gjer, det syns eg er direkte ufint! Gjett om vi sofasittere får dårlig samvittighet da...?

..men..ok: du er flink! :)

Trine sa...

Dæven døtte, sier nå bare jeg! Tror kanskje jeg ble bittelitt inspirert akkurat nå... Får se om jeg greier å opprettholde inspirasjonen til et tidspunkt det passer seg å legge ut på løpetur. (dessuten har jeg hørt at man må gjøre ting 21 ganger før det blir en vane.... Altså 3 joggiser i uka i 7 uker. Da har kroppen blitt vant til det - og krever det... Jeg er alltid lur å gi meg, før jeg kommer så langt som å kjenne at det kreves av meg!)

Bergljot sa...

Jeg LOVER å aldri skrive om dette temaet i statusfeltet på FB. Jeg kan ikke fordra å lese om andres milløp...!

Og Trine, hvis du på alvor vurderer jogging, anbefaler jeg at du går i gang mens du fortsatt er i trettiåra. Det er nemlig drittungt når man har tippet førti.

Jonna sa...

Jogge-endorfiner har jeg aldri ennå opplevd, selv om jeg virkelig prøvde sist sommer. Men gir meg ikke, og håper å finne dem denne sesongen.....

Beate sa...

har man jogget, så er man en jogger. Definitivt, uansett hvor mange ganger, og hvor fraværende endorfinene er........

FrkMagoo sa...

Ganske sikker på at endorfiner egentlig er noe doping, som folk som trener knaprer seg, uten å tenke på det. Så tror de at " oj, jeg har et sånt behov for å trene", men egentlig er det knarket som drar. Har prøvd å trene mer eller mindre de sste ti årene. Trente som en liten hamster i fjor. Mitt treningssenter utfordret meg til å trene 25 ganger på 90 dager - da skulle man få en treningsbag. Jeg, som er en sukker for gratisstæsj og goodiebags, og trengte en ny treningsveske, tenkte at dette skulle jeg få til. Trente som attan i 90 dager (ja ikke alle dager da, men i hvert fall i 25), og klarte å gjøre meg fortjent av en bag. Opplevde det som at jeg trente hele tiden, var konstant støl i kroppen, men noen endorfiner dukket aldri opp. Men gratisstæsj gjorde susen, i form av motivasjon.

Bergljot sa...

Her var det mange gode teorier. Kanskje jeg bare er veldig resistent, sånn at jeg ikke blir hektet på endorfinene???