Husmorrefleksjoner (3)

Støvsugeren er Husmoderens beste venn. Og eneste allierte, føles det som noen ganger. De tette båndene mellom meg og Suge-Simen (han er en Siemens) - blir sterkere for hvert år som går.

I gamle dager, før jeg ble desillusjonert, plukket jeg for eksempel opp småting og leker for at disse ikke skulle bli oppsugd. Nå sikter jeg på småtteriet og får en god følelse inni meg når jeg hører det ringler oppi røret på Simen. "Hi hi, enda noe kindereggdritt går fløyten!" tenker jeg. Eller "Åååå! Nei se der forsvant noen av Vilikkes klinkekuler."

Stadig utfordrer jeg Simen på større objekter, og det er utrolig hva som går inn der i tuten! Rekorden til nå tror jeg er en av Gemalens strømper (kanskje den bakenforliggende årsaken til at han i dag har på seg to umake og single strømper som jeg paret sist jeg brettet tøy?)

Vi har tilbrakt en hel del tid sammen de siste årene, Simen og jeg. Og stort sett har vi hatt glede av hverandre, ja endatil respekt.

Men jeg er litt betenkt over at han tar initiativ. I går, for eksempel, knuste han en blomsterpotte i vinduet i trappeoppgangen - helt uten at jeg ville det. Han liksom langet ut albuen, eller svingen på slangen, og orkideen kleiset i bakken.

Resultatet ble smadret potte, puslete orkide og hakk i trappa. (Og sikkert sur orkideeier (Gemalen), men han har ikke oppdaget det inntrufne ennå.) Simen sugde i seg orkidebarken, jeg kostet sammen glasset og nå later vi begge som ingenting.

Livet går jo videre uansett.