torsdag 3. juni 2010

Det er ikke slutt før det er slutt

I dag har vi vært på en slags avslutning i barnehagen. Jeg sier en slags, for det kommer visst en enda mer høytidelig en om et par uker, da skal vi nemlig ta farvel med seksåringene.

Barnehagehappeningen var den andre avslutningen denne uken, fra før har vi sluttet av på skolen (den første markeringen av i alt tre). Og vi har enda en avslutning coming up på førstkommende mandag (turn).

Puh. Jeg synes det er litt strevsomt med alle disse arrangementene, jeg. Selvsagt koselig også, men det blir kavete når det skal gjøres så mye ut av det. Tre skoleavslutninger, liksom? Hva er vitsen med det? Det er ikke graduation, de er bare sju år og skal studere sammen i mange år ennå. En markering holder i massevis!

Og hvorfor slå til med to avslutninger i barnehagen? En er nok! Ideelt sett ville jeg klasket sammen avslutningene på turnen og fotballen også, men jeg ser at det kan bli litt kjelkete.

Er det bare jeg som synes det blir litt voldsomt av og til?

10 kommentarer:

Elisabeth, innerst i veien sa...

hm, enig, men vi opplever ikke det samme. Her er det en avslutning på skolen, ja også en for SFO da..en for håndballen - og det var visst det. Mange barn=mange avslutninger, vettu. Men i samme periode er det sommerfest for mor og somemrfest for far og to bursdager og...

jenny sa...

Jo, ser den. Jeg sitter her og puster ut etter en laaang dag med sommerfest i barnehagen, der jeg hadde litt for mange baller i luften. Men så er det jo snart ferie, får hente oss inn da.

Shy Bitch sa...

Godt å høyre at det er fleire som synst det vert litt voldsomt....
Eg legg meg til som følger på bloggen din! Likar litt fjas frå sidelinjen; mykje vetig har du no også :-)

Bergljot sa...

Velkommen;-) Og takk. Og ditto.

ellen sa...

Dette høres i overkant veldig mye ut. Jeg tenker at det er koselig å avslutte barnehageåret og skoleåret. Det er menesker man er sammen med hverdag. Men at det skal gløgges og grilles i det uendelige i desember og juni blir rett og slett et stress for folk.

Bergljot sa...

Det er nettopp det, Ellen! Det blir stress. Og alt begynner selvsagt klokken 17, så det er bare så vidt man rekker å snu i døra. Og hjemme er det kaos, selvsagt - når vi er på farten nesten hele tiden, er det lite som blir gjort.

HH sa...

Enig, enig, enig. Desember og Juni har utviklet seg til å bli et lite logistikkhel..

sundal sa...

Ei god venninne av meg seier alltid: det er ei tid for alt... Nå ungene blir større klarer dei å gå på avslutningane aleine :) Litt mindre strevsamt da.
Men eg er enig: tull å ha så mange avslutninger!

Bergljot sa...

Jeg kjenner at jeg liker å få støtte på dette.

Pia sa...

Det er maaange avslutninger, ja! I tillegg legger de inn noen dugnader også i juni, liksom bare for å spe på litt ekstra....