En solskinnshistorie om en rosa u-dal

Alt flytter på seg. Nå snakker jeg om de store sakene, selveste platene i jordskorpa. Hva er det det heter igjen - skiveutglidning? Eller det var visst platetektonikk, ifølge Gemalen, som besitter husets best fungerende hjerne.

For å snakke om de små sakene (stadig mindre, dessverre), så flytter de på seg, de også. Den staute v-dalen som strakte seg fra, tja, omtrent kragebena og noen få centimetre nedover er blitt til en betydelig mer langstrakt u-dal. Nesten over natta har geografien skiftet karakter. Eller kanskje det har skjedd så gradvis at jeg ikke har klart å fange det opp?

Jeg er nå veldig glad. For det er mye lettere å sole seg jevnt når man innehar en u - sola slipper jo til over alt! til og med nedimellom. Man blir rosa og fjong over hele det eksponerte området, og man slipper ekle, hvite folder og striper. Det er så fint så.

Ser at fruene i Sex & the City har gjennomgått den samme metamorfosen som Bergljot; Jeg har med egne øyne observert at det nå er temmelig stor avstand mellom puppene til Carrie (og jeg haddde god innsikt fra mitt ståsted i luksussalen på kinoen). Jeg kunne imidlertid ikke se at Carrie hadde fått noe farge nedi der, tross Abu Dabi-ferie.

Puppene har skjønt det, men ikke magen; der er det fortsatt v-daler mellom de ulike lagene, og man må omtrent stå i bro for å unngå at det danner seg hvite striper imellom. Og hvem gidder vel å sole seg stående i bro, liksom?

Ikke Bergljot, iallfall.