lørdag 12. juni 2010

Ute og sykler...

...not! I dag har det vært godt å være meg. Været suger noe så inderlig, og just nu pågår Nordsjørittet. Ikke hørt om det sier du? Da er du ikke fra Rogaland, iallfall. Nordsjø(mare)rittet er en grusomt lang sykkeltur som strekker seg fra Egersund til Sandnes.

Jeg er så glad for at min førtiårskrise ikke materialiserte seg i en sykkel! Jeg har ingen hang til å halse rundt på to hjul i glorete lycratrøye og ukledelige bleiebukser. Jeg har sett dem som ikke slapp unna - de sykler og sykler og ser direkte nedstemte ut. De tyter om hvor fort de skal sykle Nordsjørittet i år (målet er bestandig fortere enn i fjor), jeg antar det må være fordi de egentlig hater hele greia og vil bli ferdig med det.

De har gnagsår i rumpa og arr på albuer og knær etter ublide møter med grus. Og de er fullstendig gale etter utstyr! Må ha mange gir, vettu! Og gode dempere! Skal man sykle Nordsjørittet må man ha det samme stæsjet som karene i Tour de France. Sånn er det bare.

Bergljot har sykkel, faktisk ble den brakt til Bergljot som førtiårsgave. Det er mer enn et år siden. Jeg er opptatt av at den skal vare livet ut, derfor har den bare vært ute og syklet to ganger. En gang med meg og en gang med Gemalen. Selvsagt var det Gemalen som kjøpte den, og han er særs skuffa over at jeg ikke er mer entusiastisk. På et vis skjønner jeg ham jo, sykkelen var sikkert ganske dyr. Men jeg har jo ikke sikkerhetsutstyr! Og så kan jeg ikke trafikkreglene!! Jeg vil ikke risikere å gjøre ham til enkemann.

Forresten trodde vi at sykkelen var stjålet her forleden. Gemalen ryddet i garasjen og avdekket at mors røde Diamant var fraværende. Vi sørget litt, begge to - til sykkelen kom til rette igjen. I et avlåst rom på Fars arbeidsplass. Det viste seg at Gemalen brukte den en gang i fjor høst - og at han glemte å ta den med hjem igjen. Sånn kan det gå.

Gemalens sykkel er faktisk stjålet på ordentlig. Men siden den var like lite i bruk som min er, er det ingen som aner når det kan skjedd. Borte er den uansett - og med den festet til barnesetet og festet til barnehengeren. Men setet og hengeren hadde bandittene anstendighet til å la stå igjen.

Uansett, det har da skjedd noe hyggelig på syklistfronten i det siste. Vilikke har lært seg å sykle, og det helt uten bistand fra de slappe foreldrene sine. Gemalen skrudde av det defekte støttehjulet - og så sannelig! Pikebarnet syklet i vei per omgående.

Nå skal jeg inn på vår lokale nettavis og lese om 10.000 forblåste, våte og hardt kvestede norsjøryttere. Tipper de er både desillusjonerte og forkjølede nå. Og siden de etter sigende har hatt motvind hele veien, skal det vel litt til for at de perser i dag. Moahahahahaha.

14 kommentarer:

Trine sa...

Så bra at den ene sykkelen kom til rette og synd at den andre ikke gjorde det! Gratulerer med jenta uten støttehjul- Stas! Og jeg ELSKER å sykle - får faktisk litt sug i magen hver gang jeg ser noen pese seg bortover veien på sykkel - og kan bare tenke: skulle ønske det var meg!! (tror du jeg spøker?... nei, jeg gjør faktisk ikke det!) Men jeg er ikke noe ritt-dame. Holder meg til skogen, butikken, på vinkvelder til venninner eller bare en runde i bligfeltet her, for å tilfredsstille akutt behov for noen tråkk.

Bergljot sa...

Jeg liker sånne syklister som deg, sånne som ikke har det så travelt! Hvis jeg hadde syklet, ville jeg ha syklet på den måte du gjør det;-)

Madame Mim sa...

Har du ikke sykkelen etter mormor lenger? Den fikk jo gemalen din .
pusset opp til deg! Jeg tror ikke den er noe å sykle nordsjørittet med, uten gir og sånn, men setet er jo bredt og godt å sitte på.

Håper de blåser av vegen - sa lillemann,
Da måtte jeg beint ut strekke ham opp! Håper alle herifra kommer seg velberget hjem, vi har ikke råd til å miste en eneste innbygger!

Bergljot sa...

Joda, den står i garsjen. Den har jeg også syklet på ved en anledning. Har lovet den bort til Frk. Frekkesen, men hun vil ikke ha den før hun får seg garasje. Og det er visst ikke nært forestående, så vidt jeg skjønner.

MammaMy sa...

Enig, nok ein gong, med Bergljot. Dei virkelige heltane er dei som syklar denne løypa utan at det står i avisa liksom... Men sikkert kjekt fellesskap eller noko. Eg har Damesykkel, med dynamo og korg - for tida nedstøva i garasjen ;)

Unknown sa...

Mange gode bilder som var lagt ut på nettavisa! Det ser jo ikkje akurat ut som dei koser seg. He he!!
Bedre å sitte heima og blogga :)

Bergljot sa...

Jeg VISSTE det! Jeg har fornuftige bloggevenninner. Men dere er vel så unge at dere fortsatt risikerer å konvertere til konkurransesyklister når dere tipper 40. Hope not!

Osloskånskan sa...

Jag ska snart köpa en elsykkel, det får man ha om man är en gammal tant. Som jag.

Elisabeth, innerst i veien sa...

Og jeg har hørt at menns naturlige utstyr, ikke det kjøpte ekstrautsyret, kan bli såpass klemt ved lange ritt, altså sykkelritt, at de ikke kan benyttes på en stund...
Utfordring til deg hos meg. ☺ Enjoy, he he.

Shy sa...

Får jo sånne jæv...hemmorider kvar gong eg er med i konkurranseritt, så min sykkel må dessverre støve ned i garsjen ;-)

Karen i hagen sa...

Jeg er ikke redd for å si at jeg i går gikk og tenkte: Nordsjørittet i morgen? Kanskje jeg skulle vært med?
Men så kom jeg (eller min kamerat som jeg satt og pratet med) på at for noen år siden skulle vi ut på liten kveldstur på ski, der jeg startet hele turen med å si: Sesilåmi! Det hadde kanskje vært noe vi kunne vært med på til neste år!?!
Etter en halv time i løypa hadde jeg fått fornuften intakt.
Og det blir aldri verken det ene eller det andre. Men jeg liker å gå rundt og tenke at jeg er en som kunne vært med på sånne ting.
Men jeg tar meg heller et glass vin og en stripe sjokolade, tenker jeg...

Lina sa...

Jeg melder meg heller på hos Kallemillelente, å drikke vin og spise sjokolade passer meg mye bedre enn sånn sykling.....

Bergljot sa...

Mannens utstyr er definitivt utsatt når det ligger der og knukker mot setet. En ting er at det ikke virker på den ene måten, jeg har hørt at det også virker dårligere på den andre måten dersom det er utsatt for mye sykling. Rumpetrolla liker det rett og slett ikke... Og ja takk, jeg tar utfordringa!

Elsykkel hadde vært noe for meg! Eller kanskje tandem? Men da måtte jeg ha tråkket med noen som var villige til å stå for 70 prosent av arbeidet. Eller 80.

Kallemillelente, det er bra du tar til forstanden etterhvert, selv om du tenker store tanker i hodet av og til. Jeg har det i meg selv; tenkte på halvmaraton på joggetur nummer to... og nå er det gått halvannen uke siden denne famøse joggeturen, så jeg innser jo at progresjon kommer til å la vente på seg!

hh sa...

Ha, ha! Enig med deg. Pussig nok er disse menneskene du beskriver lett desperate menn i 40 års-alderen. Jeg kan ikke tenke meg noe mer usexy syn enn svett mannerumpe på sykkel i trang trikot!