fredag 5. februar 2010

Rage against the symaskin


Her om dagen tok jeg affære i forhold til en av mine dårlige samvittigheter. Jeg kvittet meg med symaskinen. Det føles både godt og riktig.

Symaskinen var en feilinvestering. Det var dumt å anskaffe den, og det var dumt å ikke kvitte seg med den for lenge siden. Jeg kunne ikke sy på slike maskiner da jeg kjøpte den, og jeg kan det ikke nå heller. Jeg kan ikke en gang tre i tråden uten instruksjonshefte. Jeg har ved et par anledninger klart å tre tråd, men aldri uten å banne eller grine.

Jeg kjøpte maskinen sånn cirka tre timer etter at det ble klart at jeg skulle stifte felles bo med Mannen (=sinnssyk i gjerningsøyeblikket). Jeg hadde jo aldri holdt meg med langsiktig mann før, så jeg inbildte meg feilaktig at alle damer som bor med menn må ha symaskin. For man må jo sy gardiner, må vite.

Jeg sydde faktisk to gardinlignende ting som ble montert på rommet til bonusbarnet. Hun var sju og ganske ukritisk på den tiden, så hun kommenterte aldri at "gardinene" ikke var like lange, eller at det hang tråder ut av sidene på dem. Ikke merket hun at snurpebådet var litt tilfeldig plassert heller, eller at "gardinene" var for smale til å dekke vinduet. Hun sa iallfall aldri noe.

Nå har jeg donert symaskinen til bonusbarnet. Jeg krever bare en motytelse - at hun lover å fjerne den fra huset mitt og at jeg slipper å se den igjen. Så får det heller våge seg at hun låner den bort til mor si dann og vann. Romslig skal man være.

5 kommentarer:

Pia sa...

For det første - satt akkurat og hørte på dem du har rippa overskrifta di fra - men fant ut at det ble vel hard musikk for en baby. Du får kred for musikksmaken. (Eller er jeg helt på viddene nå, og finner ut seinere at du er en Bettan-fan?)
For det andre: Jeg har også trudd at når man blir voksen, så blir man interessert i gardiner og sånt. Jeg har da aldri gått så langt som deg og anskaffa meg en symaskin. Og det kommer jeg nok aldri til å gjøre heller.

Bergljot sa...

Du er en smart kvinne, Pia!

Elisabeth, innerst i veien sa...

Hm, tør jeg innrømme nå at jeg faktisk ønsker meg en symaskin? Tror liksom at eneste grunnen til at jeg ikke tryller fram de vareste liftgardinger og lappeputer er at jeg ikke har redskapen....

Det ligger en utfordring til deg hos meg. God helg!

Bergljot sa...

Vel, utstyret hjalp iallfall ikke meg. Men jeg er et råskinn til å hekle gardinkapper (helt sant). Tar utfordringen over helgen, Elisabeth:-)

Jonna sa...

Jeg har symaskin! En Janome Mini som var hurtigsvarpremie i en eller annen bokklubb... Den er stadig i bruk, men kun til å sy i papir ;-)
Stakkaren hadde vel fått sjokk om jeg hadde prøvd meg på noe tekstilaktig....