Vi tømmer fortsatt esker etter flyttingen. Det går i rykk og napp, både halvdelen og jeg sliter med motivasjonen. Men "gjesterommet" (også kalt roterommet) tømmes gradvis, nå er det bare om lag seks esker igjen, vil jeg anslå. I tillegg til en del mikkmakk som kjølebag, en defekt printer, et lammeskinn, seks stoler og en saftkoker - blant annet.
Jeg er kommet til at det blir stadig vanskeligere å pakke ut. For nå er vi kommet til grunnfjellet i rotet, til bildene som aldri er kommet i album, bryllupsgavene man aldri har likt og tingene man ikke vet hvor man skal ha.
Bergljots husflidsprosjekter har også bodd på "gjesterommet". Innerst, i to ganske store esker. Jeg har grudd meg til å ta i dem, for jeg har aldeles glemt hva de har inni seg. Og så tenker jeg at det sikkert er en grunn til at jeg i sin tid valgte å drasse greiene med meg. Nå, etter å ha åpnet dem, er jeg i tvil.
Den første esken hadde innhold av nyere dato, blant annet store mengder garn av forskjellige farger og valører. Jeg har et vagt minne av å ha gått bananas på et fabrikkutsgalg en gang for lenge siden. Nå har nøstene flyttet til barnehagen, og jeg slipper å forholde meg til dem. Hurra. Jeg fant en dunge med mønsterhefter og hele heklenålsortimentet mitt. Det var fint. Litt mer overraskende var det å finne to uåpnede korsstingsprosjekter - en juleduk og en nisseløper. Gud bedre. Hvor gammel var jeg før? 70? Nissen har jeg gitt bort, duken får bli - under tvil. Det kan jo hende jeg får grusomt lyst til å brodere juleduk en vakker dag, hvem vet.
En halvferdig babyheklejakke gikk i søpla. Jeg mener å huske at det gikk tulliball i mønsteret på den. Avlagte prosjekter med innlagte feil har ingen framtid hos Bergljot. To barnegensere fant jeg også, de var godt over halvferdige, så dem beholder jeg i tilfelle ånden skulle komme over meg.
Strikkepinnesystemet mitt er et kapittel for seg, jeg har trippelt og kvadruppelt sett av de fleste størrelser. Når jeg handler garn og mønster, kjøper jeg alltid pinner i samme slengen - for jeg gidder jo ikke se gjennom hva jeg har fra før. Pinnene er stappet i hop uten noe slags system, og jeg blir enda en gang minnet om at det er en grunn til at jeg ikke er bibliotekar. Eller arkivar.
Et håndarbeidsskrin, eller hva det nå heter, hadde vært fint. Hvis jeg ikke kan få container til bursdagen min, kan jeg kanskje få noe sånt?
2 kommentarer:
Nå fortjener du ros, det er skikkelig kjedelig arbeid å rydde sånne saker. Jeg sitter og venter på motivasjon til å gå løs på loftet vårt som kunne vært et flott bruksrom. Har alt for mye pakka ned i esker som man trodde på det tidspunktet at man skulle få bruk for igjen. Har forresten på vent et innlegg om dette forferdelige roteloftet med avskrekkende og avslørende fotos. Fortsatt ikke helt sikker på om jeg skal tøre å poste det og bli avslørt som en rotete slabbedask med hamstertendenser. Vel, du kan i alle fall ha god samvittighet særlig siden du ikke bare pælma alt, men også ga bort til sikkert takknemlige mottakere. :-)
Takk for ros, Elisabeth:-) Esketømming er grusomt kjedelig. Jeg trodde jeg kastet med hard hånd da vi flyttet for et halvt år siden, men jeg ser jo nå at jeg kunne/burde tatt mye hardere i. Gleder meg til å lese om roteloftet ditt (det er mye trøst i at andre enn en selv har litt kaos her og der)!
Legg inn en kommentar