Fru finn.no

Jeg har oppdaget finn.no. Det innebærer at vaniljedeigen til stadighet er på raid rundt omkring for å hente kuppene mine, i lånt bil med kjøreanvisning i lommen. Det er fint å få fine ting billig, synes jeg. Og så later jeg som om jeg er litt bærekraftig. At jeg ender opp med litt mye ting, prøver jeg å fortrenge.

For tiden har vi tre salonger i stuen. To som vi har kjøpt brukt og en som vi må kvitte oss med (den med faraoer og prim). Den første salongen jeg jaget vaniljedeigen avgårde for å hente er i brunt skinn, og den er ganske enkel og grei uten for mye dilldall.

Sofakupp nummer to er en diger, svart skinnsofa fra Bolia. Den skal etter planen rigges til under papyrustapeten i stua. Denne skulle hatt noen assessoarer, føler jeg, to snurrestoler som står i Oslo. Dessverre har jeg ikke lykkes med å få vaniljedeigen med på det ennå, for han har plutselig blitt økonomisk (kjip). Jeg vinner nok til slutt, men jeg må nok være både taktisk og tålmodig. Det blir uvant og stritt.

Just nu henter vaniljedeigen et kjøleskap som skal plasseres i utleieleiligheten . Siemens kombiskap i stål, halv pris. Jeg tror det blir bra.

Objektivt sett er det nok ikke så smart å drasse inn på møblement og løsøre bare uker før vi skal flytte. Derfor planlegger jeg å avertere en del greier på finn.no under "Gis bort": Primsalongen er en sikker vinner, sammen med det gamle pianoet som er spillbart, men ikke stembart. Det vil egne seg spesielt bra for de totalt tonedøve. Og så har vi et dekormalt speil, en kontorstol Vaniljedeigen fikk gratis fordi den var for dårlig til fungere på et kontor, en tvbenk fra jysk i gran og et databord i furu.

Akkurat i dag sitter jeg og kjenner på at det er fristende å legge ut noen under "Møteplassen" også, men jeg prøver å styre meg siden det erfaringsmessig går over.