Sur

I dag er jeg så grinete at jeg synes det fortjener en egen post. Ikke bare har jeg sovet dårlig i feil seng. Jeg våknet for tidlig fordi en av de store klarte å vekke hun minste. Sistnevnet er fortsatt så prikkete at jeg ikke våger å sende henne i barnehagen (selv om hun er feberfri og tilsynelatende frisk).

Altså har vi enda en hjemmemedsyktbarn dag, og så vi som har det så travelt på jobb. Urgent-epostene ruller inn på mobilen, og jeg blir stadig mer stresset for alt jeg ikke får gjort. Jeg bestemte meg for å ta en tur ut for å handle, vi er tomme for både det ene og det andre. Men Vaniljedeigen har naturligvis bilnøklene, og han har i tillegg valgt å gjøre seg utilgjengelig i dag. Grrrrrrrr!

Så går vi her, da, Pingu og jeg. Vi har vært ute en liten tur, selvsagt begynte det å regne, så vi pellet oss inn igjen. Jeg fant ut av antivirusprogrammet på dattamaskinen var utdatert, og tok et initiativ til å laste ned en ny versjon mens Pingu hvilte.

Jeg registrerte meg, betalte, fikk bekreftelse på at alt var i orden og begynte nedlastingen. Etter sånn cirka 40 minutter brøyt prosessen i hop, Microsoft error, og jeg har brukt masse MASSE energi på å prøve å få lastet ned på nytt. Uten å lykkes. Så nå er vel ståa at jeg har betalt 1500 kroner for et forpult program jeg ikke finner ut av hvordan skal komme seg inn i maskinen min. Dobbelt-grrrrrrr.

Ingen vet hvor Vaniljedeigen holder seg eller når han har lagt opp til å komme hjem å spise middag (som sagt tar han ikke telefonen, tipper han har mistet den igjen). I mellomtiden går jeg rundt her og syrner ytterligere, landfast og værfast og husfast. Og helt uten sjokolade i huset. Æsj. Det er noe ordentlig bæsjedrit, som Vilikke ville ha sagt.