Botrening

Vi Vaniljedeigene er ganske preget av å ha bodd helt for oss selv, så godt som uten naboer, i over tre år. Vi er ikke vant til å dempe oss, for eksempel, her går det i utestemme både ute og inne. Kostas og Vilikke har ikke funnet innestemmene sine ennå, og vi voksne må nesten holde tritt med dem for å i det heletatt bli hørt.

Vi har også vent oss til å dilte rundt, inne og ute, i all slags klær eller mangel på klær. Det er jo ingen som ser oss uansett. Bortsett fra kanskje duene i skogkanten og en og annen forvillet turgjenger.

Vaniljedeigen har sågar slått plenen i nettoen. Det var mens han fortsatt slo plenen jevnlig og ikke bygget hus. Vaniljedeigene er mer frivole enn oss Dvergbøyer, jeg er i grunnen vant til at man knepper seg godt til både innomhus og utomhus. Men det har jo sklidd litt ut, da.

Rundt residensen ser det ikke så pent ut, hadde jeg ikke visst bedre selv, hadde jeg trodd at det muligens bodde....(hm, nå vet jeg ikke hvilket ord jeg skal bruke som beskriver det jeg mener men som ikke er stigmatiserende på svake grupper i samfunnet) løgnaser her. Uteområdet er overgrodd, vinduene har ikke blitt vasket på år og det ligger løsøre og leker rundt omkring overalt.

Nå skal vi altså bo i byggefelt. Selv Vaniljedeigen, som som regel er temmelig sorgløs, er litt blek med tanke på hva det vil kreve av oss. Vi må sosialiseres, strigles, dempes, påkles og siviliseres. Vi vil jo ikke skille oss negativt ut, eller at alle skal høre og se oss fra første stund.

Jeg har hørt om sånn botrening for individer som har vanskelig for å tilpasse seg en "vanlig" tilværelse. Lurer på om de har noe sånt i Sola? Eller kanskje bør vi bruke sommeren til å øve oss?