Vesle Hoa

Ungene mine er glade i hottentottsangen til Egner, den om Vesle Hoa (faktisk finnes det flere hottentottsanger, i en annen er det en fyr som lander hos hottentottene med helikopter og blir venn med høvdingen, men den kan jeg ikke tonen på).

Vesle Hoa er en trivelig liten negergutt med fjær på hodet sitt og ring rundt storetåa (de som tror at ringer på tærne er av vestlig, moderne opprinnelse, tar altså feil. Red. anm.). Hoa har bare bukser på, og buksene er gjort av strå, men Hoa liker buksene godt, for han er en ekte hottentott.

I sangen redder Hoa stammen sin fra en rivalerende stamme ved hjelp av en heftig trommekonsert. Etterpå får han sjokolade og kake og ny pil og bue av kongen, og alt ender til det beste for både Hoa og frendene hans.

Jeg skal ikke påstå at alt i denne slageren er politisk korrekt etter dagens standard. Mange vil sågar hevde det motsatte. Men melodien er fengende, figurene hyggelige (ikke babustammen, da) og ungene liker den.

Men, så til det store spørsmålet: Skjøtter vi kulturarven når vi studerer Egners skrifter på sengekanten, eller planter vi (jeg) fordommer?

Spesielt interesserte kan lese mer om Hoa og utfordringene knyttet til ham her.