Dyr

Katta mi blir 14 i juli, og han begynner å bli litt rørete. Selv om han ikke tar store sjanser i livet, og kun forsvarer et mikrorevir

mellom garasjen og trappa, må man anta at han er godt inne i livets høst, ja kanskje vinter også.

Tabisco er verdens søteste pus, han er mørk og fager og snill som dagen lang. Han har en tålmodighet (les: smerteterskel) av en annen verden, han rører ikke en tånegl når Pingu lugger ham i halen eller gir ham en bamsekos.

Av og til tenker jeg på hva jeg skal gjøre når Tabisco ikke er blant oss lenger. Jeg tror jeg må ha en pus, iallfall et dyr av noe slag. Inni meg har jeg lyst på en Maine Coon. Forkastelig for en raddis, naturligvis, så lenge det vrimler av raseløse puser som trenger et sted å bo. Men inni seg er det lov å ønske seg en likevel.

Et annet alternativ er hamster. En slik ser jeg for meg at kan bli et godt nyttedyr, i og med at han bo og leve godt under kjøkkenbordet. Der vil det i mange år framover være rikelig tilgang på brødskorper, inntørket pasta, seig middagsris og andre second hand-delikatesser som per i dag havner i strømpene mine.

Alternativet er selvsagt å vaske gulvet oftere, men helt der er jeg ikke ennå. Selv om ris i sokkene er noe av det ekleste jeg vet.