Siden vi bygger luftslott, og siden vi ikke har (egne) penger, er vi avhengige av en god relasjon til banken. Og, fra sommeren av, gode leieboere. Det er jo leieboerne, som kanskje leier fordi de ikke har nok egne penger til å kjøpe, som skal finansiere huset vårt.
Det er ikke bare bare å oppdrive den perfekte leieboer, derfor har vi satt opp en del kriterier. Aller helst vil vi ha noen som nesten ikke er der, en pendler av noe slag, for eksempel. En som betaler, men ikke bor eller sliter ut parketten.
Hvis ikke det lar seg gjøre, ser vi for oss at vi kan ha et par. De må ikke være så unge at de fortsatt er hardt festende, vi vil ikke ha noen syndens pøl i underetasjen. En annen risiko med de unge er at de kan a) gå fra hverandre eller b) skaffe seg noe eget, og da må vi jo på jakt etter nye medbetalere på kåken.
Et voksnere par kan sikkert også gå an, men dem er det vel ikke så mange av i leiesegmentet (og så blir man mistenksom på hva som gjør at de leier og ikke eier, i deres alder???). Faren med de voksne, spesielt hvis de er veldig voksne, er at de kan finne på å bli demente og glemme komfyren på (eller gassen!) slik at hele kæsstl vaniljedeig går i lufta. Not good.
Barn og dyr er andre risikoelementer. Slikt kan vi jo ikke ha (enda vi holder oss med både barn og dyr selv, i hovedetagene), for det innebærer støy og unødig slitasje. Røykere kan vi ikke ha, heller. De medfører lukt og gule tak,
Min venninne Kirsti, som er alenemor, sier at vi aldri må finne på å leie ut til alenemødre. Fordi de jevnt over har dårlig kæsjflow (og følgelig ikke kommer til å betale for seg), og for at husleieloven nærmest gjør det umulig å hive dem ut. Da har man alenemoren i beismenten på livstid, som en slags parasitt (husbukk/-geit). Og hva tror dere banken sier til det, som tidligere nevnt er beboerne nedentil som skal finansiere gildet!
Ikkevestlige innvandrer, muslimer eller andre med merkeligklingende navn er uaktuelle. De genererer merkelig lukter av merkelige krydre, mange av dem gnafser på khat og de er for mye hjemme siden de sikkert ikke har jobb. Og har de ikke jobb, har de vel ikke inntekt heller (bortsett skattebetalernes penger, naturligvis). Mange unger får de også, og hva sier naboene da, tro. For ikke å snakke om risikoen for familiegjenforening...
Av og til averteres det etter boenheter for folk med behov for oppfølging. Selv om kommunen garanterer for husleia, må man tillate seg å være veldig skeptiske til slike leieforhold. Jeg innser jo at også psykisk syke og mennesker med rusproblemer trenger et sted å bo, men jeg ser helst at de ikke bor i nærheten av meg. Og hvem vet hva de kan finne på nedentil (nei, jeg mener ikke der, men der).
Nå vet jeg jo at det ikke er alltid man kan se på folk om de har rus- eller psykerelaterte plager, altså kan man få dem i huset uten å vite det. Dette bekymrer oss naturligvis en hel del. Jeg synes at utleiere skal kunne kreve utvidet politiattest. Og innsyn i pasientjournaler.
Avisene er fulle av annonser fra folk som trenger et sted og bo, og jeg ser jo at de selger seg inn på det de mener taler til deres fordeler. De er sikre betalere, de er rolige og i fast jobb, de har gode referanser og kan betale depositum. Noen kan bidra med hjelp i hagen eller håndverkeroppdrag. Tempting, tempting!
Aller mest fristende er det å ta inn noen av de utrolig mange som føler det er natulig, når de er på husjakt, å fortelle at de er kristne (eller enda bedre, personlig kristne). Jeg er litt usikker på hva det innebærer for meg som utleier, er det det at de kan legge inn et godt ord for meg ved perleporten (fuglene vet at det kan komme godt med)? Eller er det det at jeg skal tenke at nå gir jeg noen av Hans får rom i herberget (jamfør stallen)?
Jeg skjønner jo at de personlig kristne bør stille sterkt i konkurranse med andre husløse (velg meg, velg meg), siden de vel er Guds utvalgte. Men det slår meg at jeg aldri har sett husjegerannonser hvor jegeren beskriver seg selv som personlig muslim eller hindu. Lurer på hvorfor det, egentlig.
Og så lurer jeg på hvem som egentlig er skikket til å ta bolig i underetasjen min, når alt kommer til alt.
Det er ikke bare bare å oppdrive den perfekte leieboer, derfor har vi satt opp en del kriterier. Aller helst vil vi ha noen som nesten ikke er der, en pendler av noe slag, for eksempel. En som betaler, men ikke bor eller sliter ut parketten.
Hvis ikke det lar seg gjøre, ser vi for oss at vi kan ha et par. De må ikke være så unge at de fortsatt er hardt festende, vi vil ikke ha noen syndens pøl i underetasjen. En annen risiko med de unge er at de kan a) gå fra hverandre eller b) skaffe seg noe eget, og da må vi jo på jakt etter nye medbetalere på kåken.
Et voksnere par kan sikkert også gå an, men dem er det vel ikke så mange av i leiesegmentet (og så blir man mistenksom på hva som gjør at de leier og ikke eier, i deres alder???). Faren med de voksne, spesielt hvis de er veldig voksne, er at de kan finne på å bli demente og glemme komfyren på (eller gassen!) slik at hele kæsstl vaniljedeig går i lufta. Not good.
Barn og dyr er andre risikoelementer. Slikt kan vi jo ikke ha (enda vi holder oss med både barn og dyr selv, i hovedetagene), for det innebærer støy og unødig slitasje. Røykere kan vi ikke ha, heller. De medfører lukt og gule tak,
Min venninne Kirsti, som er alenemor, sier at vi aldri må finne på å leie ut til alenemødre. Fordi de jevnt over har dårlig kæsjflow (og følgelig ikke kommer til å betale for seg), og for at husleieloven nærmest gjør det umulig å hive dem ut. Da har man alenemoren i beismenten på livstid, som en slags parasitt (husbukk/-geit). Og hva tror dere banken sier til det, som tidligere nevnt er beboerne nedentil som skal finansiere gildet!
Ikkevestlige innvandrer, muslimer eller andre med merkeligklingende navn er uaktuelle. De genererer merkelig lukter av merkelige krydre, mange av dem gnafser på khat og de er for mye hjemme siden de sikkert ikke har jobb. Og har de ikke jobb, har de vel ikke inntekt heller (bortsett skattebetalernes penger, naturligvis). Mange unger får de også, og hva sier naboene da, tro. For ikke å snakke om risikoen for familiegjenforening...
Av og til averteres det etter boenheter for folk med behov for oppfølging. Selv om kommunen garanterer for husleia, må man tillate seg å være veldig skeptiske til slike leieforhold. Jeg innser jo at også psykisk syke og mennesker med rusproblemer trenger et sted å bo, men jeg ser helst at de ikke bor i nærheten av meg. Og hvem vet hva de kan finne på nedentil (nei, jeg mener ikke der, men der).
Nå vet jeg jo at det ikke er alltid man kan se på folk om de har rus- eller psykerelaterte plager, altså kan man få dem i huset uten å vite det. Dette bekymrer oss naturligvis en hel del. Jeg synes at utleiere skal kunne kreve utvidet politiattest. Og innsyn i pasientjournaler.
Avisene er fulle av annonser fra folk som trenger et sted og bo, og jeg ser jo at de selger seg inn på det de mener taler til deres fordeler. De er sikre betalere, de er rolige og i fast jobb, de har gode referanser og kan betale depositum. Noen kan bidra med hjelp i hagen eller håndverkeroppdrag. Tempting, tempting!
Aller mest fristende er det å ta inn noen av de utrolig mange som føler det er natulig, når de er på husjakt, å fortelle at de er kristne (eller enda bedre, personlig kristne). Jeg er litt usikker på hva det innebærer for meg som utleier, er det det at de kan legge inn et godt ord for meg ved perleporten (fuglene vet at det kan komme godt med)? Eller er det det at jeg skal tenke at nå gir jeg noen av Hans får rom i herberget (jamfør stallen)?
Jeg skjønner jo at de personlig kristne bør stille sterkt i konkurranse med andre husløse (velg meg, velg meg), siden de vel er Guds utvalgte. Men det slår meg at jeg aldri har sett husjegerannonser hvor jegeren beskriver seg selv som personlig muslim eller hindu. Lurer på hvorfor det, egentlig.
Og så lurer jeg på hvem som egentlig er skikket til å ta bolig i underetasjen min, når alt kommer til alt.
3 kommentarer:
jeg tror du må prøve å få tak i en komatøs leieboer som er lagt inn på Hamar sykehus og ikke kan flyttes.
Lei ut til katten - det er på tide han får seg noe for seg selv. Så kan han betale med kos og med å gjødsle blomsterpottene. Og hvis det skulle bli uholdbart kan dere jo bare ta ham av dage.
Hamar-ideen er ikke dum! Puseideen er selvfølgelig fy fy. Han er som paaskeharen nevner gammel, følgelig kan han glemme å skru av komfyren eller gassen.
Legg inn en kommentar