Jeg er god til å krangle. Dette skyldes nok både arv og miljø, samt år med øvelse. Dvergbøyer er jevnt over gode på krangel, vil jeg si. Vi knuffer om stort og smått, det går mange kuler varmt og vi gir oss sjelden.
Vaniljedeiger, iallfall den greina jeg har rotet meg inn i, er ganske lame, ja noen vil kanskje til og med påstå at de er konfliktsky (les: fredselskende) i forhold. Dette fører til utfordringer i heimen. Mens jeg er vant til å buldre i vei, blir min livsledsager taus, innadvendt og tom i blikket. Det er ganske provoserende for stakkars meg, som ikke liker å krangle alene.
Men jeg har et triks. Når dialogen går i stå, truer jeg med at jeg vil i parterapi. Da glir det meste av seg selv.
Vaniljedeiger, iallfall den greina jeg har rotet meg inn i, er ganske lame, ja noen vil kanskje til og med påstå at de er konfliktsky (les: fredselskende) i forhold. Dette fører til utfordringer i heimen. Mens jeg er vant til å buldre i vei, blir min livsledsager taus, innadvendt og tom i blikket. Det er ganske provoserende for stakkars meg, som ikke liker å krangle alene.
Men jeg har et triks. Når dialogen går i stå, truer jeg med at jeg vil i parterapi. Da glir det meste av seg selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar