En uomtvistelig grunn er at vi begge er genetisk, subsidiært kulturelt, belastet, det kan bevises med omvisninger i våre respektive barndomshjem. Begge steder er det mye av allslags, for å si det forsiktig. Muligens fordi begge bosetninger ligger langt fra freteks og ande typer deponi.
Jeg innser at dette ikke er den hele og fulle forklaringen, vi må nok ta litt ansvar selv også. Litt mye ansvar. Vaniljedeigen er, som sin far, glad i apparatur med ledninger og bruksanvisninger (det eneste elektrisk drevne apparatet han avstår fra å bruke, er nesehårtrimmeren).
Selv er jeg best på å samle klær, tror jeg. Og bokskredbøker jeg aldri leser. Jeg er en bokhamster, ikke en bokorm.
Nå kom jeg på en hamsterhistorie frå røyndomen, siden vi nå er inne på dette temaet. Den omhandler en frende av meg, la oss kalle ham pinsekaninen. Han ble utsatt for en morderisk tannfe (odontoettellerannet, en sånn mann som spretter ut inngrodde tenner) som insisterte på grave ut samtlige fire visdomstenner i samme konsultasjon.
Stakkars kanin! Han ble hardt kvestet og ille tilredt. Ifølge noen som sto ham nær, este han såpass ut rundt kjakene at han til forveksling lignet en... ja, hamster.
Fra kanin til hamster, just like that. Stakkar:-(
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar