Jeg skal flytte. Det betyr at jeg må avhende store mengder løsøre og gammelt bøss. Siden jeg ikke eier en kånnteiner, må dette gjøres gradvis fram mot juli. I dag har jeg fyllt opp halvannen sekk med klær til freteks. Det føles godt, men også litt tungt. Kanskje litt fordi jeg vet at jeg har bruttotonn på bruttotonn liggende rundt omkring i dette digre huset. Ting jeg ikke kan drasse med meg til luftslottet.
Vaniljedeigen er en premiehamster. Han har drasset på en del greier i tjue år, det vet jeg, fordi han fortsatt drar på en del greier han også dro på da han fant ekskona si på begynnelsen av nittitallet. Jeg vet det, for jeg har snakket med henne. Blant annet har han en original skinnjakke med sypåmerker type top gun, som attpåtil er for liten til noen gang å ha vært i bruk. Iallfall av ham. Og han har en gyngestol som garantert aldri kommer til å bli trukket om (den har bodd i garasjen i tre år). Men nå har jeg hengt (hunget?) ham ut akkurat nok, kjenner jeg.
Men nå skal jeg dele noe jeg ikke pleier å dele. Jeg er visst en hamster, jeg også. Jeg har hauger og lass med garments fra alle epoker etter -85, utstyr jeg bare ikke makter å kvitte meg med. Jeg vet at snart er det på hodet ut med dritten, og jeg gruer meg. Dette er litt kinkig siden jeg har tøffet meg veldig for Frekkesen, som også er på flyttefot, i seinere tid.
Det plager meg litt at det er så vrient å kaste, all den tid det er åpentbart at ikke alt kan følge med oss videre i livet. Men jeg er litt lettet over at vi tross alt er enige om at tvbenken i gran fra Jysk (på den tiden Norsk Sengetøylager) skal drepes, sammen med snirkledatabordet i ubehandlet furu fra samme sted. Det får meg til å tro at vi faktisk har en framtid, vaniljedeigen og jeg. Sammen.
Vaniljedeigen er en premiehamster. Han har drasset på en del greier i tjue år, det vet jeg, fordi han fortsatt drar på en del greier han også dro på da han fant ekskona si på begynnelsen av nittitallet. Jeg vet det, for jeg har snakket med henne. Blant annet har han en original skinnjakke med sypåmerker type top gun, som attpåtil er for liten til noen gang å ha vært i bruk. Iallfall av ham. Og han har en gyngestol som garantert aldri kommer til å bli trukket om (den har bodd i garasjen i tre år). Men nå har jeg hengt (hunget?) ham ut akkurat nok, kjenner jeg.
Men nå skal jeg dele noe jeg ikke pleier å dele. Jeg er visst en hamster, jeg også. Jeg har hauger og lass med garments fra alle epoker etter -85, utstyr jeg bare ikke makter å kvitte meg med. Jeg vet at snart er det på hodet ut med dritten, og jeg gruer meg. Dette er litt kinkig siden jeg har tøffet meg veldig for Frekkesen, som også er på flyttefot, i seinere tid.
Det plager meg litt at det er så vrient å kaste, all den tid det er åpentbart at ikke alt kan følge med oss videre i livet. Men jeg er litt lettet over at vi tross alt er enige om at tvbenken i gran fra Jysk (på den tiden Norsk Sengetøylager) skal drepes, sammen med snirkledatabordet i ubehandlet furu fra samme sted. Det får meg til å tro at vi faktisk har en framtid, vaniljedeigen og jeg. Sammen.
3 kommentarer:
Hva med å hyre inn din lillebror med en trailert og legge turen til Horus resirkuleringsstasjon? Eller sjildesorteringsstasjon? Men da må DU betale bota. Bareså det ersagt.
Du e løyen :-)
Lykke til med flyttingen! Man burde flytte ca. hvert 3. år, bare for å bli kvitt allslags dritt! (Jeg har bodd her i 11 år nå, så du kan jo tenke deg......)
Legg inn en kommentar