Siden sist...

...har jeg kjøpt enda et par løpesko. De er så glorete at åtteåringen ble aldeles betatt - ingenting slår lillarosa! Totalt er vi da oppe i, la meg se, seks par på under et år. Nei, jeg er ikke stolt av det. Ikke av diverse andre nettbaserte skokjøp heller.

Men hodet mitt klarer ikke å ta inn over seg at netthandel ikke handler om monopolpenger og at 70 prosent av avslag ikke bør veie tyngre enn behov, passform og estetikk. Jeg tror det er en diagnose, og jeg tror det heter compulsive shopping. Jeg la inn en bekymringsmelding hos min stedlige organisasjonspsykolog, men hun lider visst av samme handlingsmønster, følgelig ser hun ikke problemet. Om det er dessverre eller heldigvis, er jeg ikke sikker på.

Jeg synes det er vanskelig å blogge for tiden. Det finnes plenty av tema jeg kunne belyst fra yndlingsvinkelen min (bakfra og litt nedenfra), men så er det smartest å la være siden jeg ikke lenger er så anonym som jeg skulle ønske. Det er mye lettere å fjase og gulpe frekkheter når man er hemmelig. Dumt at det ikke går an å krabbe inn i skapet igjen når en har forvillet seg ut, og det nærmest mot sin vilje.

Siden sist har eksen fått seg en ny unge (det kom sikkert brått på mange av mine fortsatt ikke frafalne lesere som kan dateres langt tilbake. Tross alt har jeg ikke delt at vedkommende er samboende i nybygget hus heller. Men det er strengt tatt ikke så viktig).

Siden sist har jeg også begynt å strikke (igjen), med unntak av to kluter er det ti år siden sist. Det skal være godt for sjela og endorfinutløsende, har jeg lest, så jeg gir det en sjanse. Alt kan ikke døyves med rødvin og Netflix.

Jeg har begynt å spille Candy Crush - og, ikke minst, jeg har slutta igjen. Nå skal det sies at jeg måtte slette app-en for å klare å gjennomføre det. Noen av oss kan bli litt hektet på slikt søl, og det er jo slettes ikke bra når man skal være rollemodell og greier.

Siden sist har jeg også dristet meg til å bruke drillen jeg kjøpte for halvannet år siden. Og det må jeg si, hvilken fantastisk devise! jeg har skrudd fast en gjeng med dørblad som til stadighet datt av hengslene og i hodet på den som måtte befinne seg i nærheten. Veldig irriterende, faktisk.

Nå ønsker jeg meg selv, og dere, en god uke og en god måned. Snart blir alt lysere, forhåpentligvis på alle måter.