Vilikke og jeg har (minst) en felles guilty pleasure: Vi ser Luksusfellen. Vi foretrekker de nye episodene, men kniper det, ser vi mer enn gjerne reprisene.
Vi ser til og med svenske Luxfellan, om vi skulle komme i skade for å zzzzæppe innom der. Selv om svenskene er litt rare - blant annet må fattigfransene alltid selge unna eiendeler på loppemarked. Stakkar folk.
I går var det fest i stua, nye norske episoder og greier. Mira fra Finland og Sandnes fikk hjelp fra Hallgeir og han nye psykologen til å åpne vinduskonvolutter og ringe inkassobyråer. Stakkar dame.
Mira hadde kommet i skade for å pådra seg krav og gjeld og til og med en dom. Hallgeir minnet henne på at gjeld ikke oppstår av seg selv - og at den dessverre heller ikke går bort av seg selv. Mira gråt, Hallgeir messet og psykologen trøstet.
Jeg må innrømme at jeg gråt en aldri så liten skvett jeg også. Tenk så kjipt for Mira å ha tullet det sånn til for seg at hun må blottstilles på tv for å få skikk på livet sitt igjen. Dog ble jeg beroliget i reklamepausen, for da stod tidligere luksusfelte fram og takket og bukket for all hjelpen de har fått. Til å gråte av det også.
Men jeg finner det jo litt besynderlig, iallfall ironisk, at det det reklameres for før og under og etter luksusfellinga er kredittkort ("noen ganger må man unne seg litt ekstra") - og spillselskaper.
Med det er jo greit å selv kunne bidra til at man også i framtida har deltakere til Luksusfellen. Eller hva, TV3?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar