torsdag 23. september 2010

Bekjennelser

Finnes det en fasit på hvordan man skal røkte og følge opp sitt avkom? Hvem vet, hvem vet. Men abonnerer man på Foreldre og barn og følger sånn passe bra med ellers - ja da kan man i det minste få en slags følelse på hva som høver seg og hva som ikke høver seg hva barnerøkt angår.

Jeg er nok ingen foregangskvinne, dessverre. I Bergljot-heimen slukes kameler mothårs daglig. Mye er ikke på stell - det underlige er at ting steller seg ganske bra likevel. Nå er jeg så gammel og har så mange unger at jeg sier det like ut:

Ungene mine får ikke tran. Vi har kjøleskapet fullt av diverse traner og seloljer og tuttifrutti og fuglene vet hva - men jeg synes slikt er så jævlig at jeg ikke orker å lure det i ungene. Så får det heller våge seg om de blir mindre intelligente enn referansegruppen. Og nei, de fikk ikke d-vitaminer da de var babyer heller.

Jeg vet at unger skal sove i sin egen seng og ha faste rutiner og alt det der. Halvfaste rutiner har de - men de verken sovner eller sover i sin egen seng. Jeg pleier å ligge med Vilhellerikke til hun sovner - for da sovner hun mye fortere, og dessuten er det noen hyggelige spinoffeffekter: Jeg kan klemme på henne så mye jeg vil - og jeg kan sove litt selv. Anbefales!

Kostas og Vilhellerikke befinner seg som regel i min seng når jeg legger meg. Men siden det bare er å bære dem tilbake igjen, er det ikke noe problem. Men kommer de på natta, får de bli. Jeg har ikke hjerte til å utvise dem når de er kalde på tærne og har mareritt.

Jeg ammet Vilhellerikke til hun var nesten tre - faktisk fikk hun pupp flere ganger på dagen (og av og til til og med på natta) fram til i sommer. Omgivelsene var rystet, men for meg og Vilhellerikke var det ikke noe problem. Dog var vi enige om at det var greit å slutte når hun skulle begynne i stor avdeling i barnehagen. Tross alt var det ikke så festlig når storesøsteren satt i garderoben og gaulet at "Vilhellerikke er snart tre år, men hun har ikke sluttet med pupp!!!!".

Ungene mine spiser ikke grønnsaker, og jeg presser ikke veldig på heller. Jeg fester min lit til at det vil løsne etterhvert. Kostas spiser spinat (! han har sett på Skipper'n), sopp og brokkoli, Vilhellerikke rører ikke noe grønt utover poteter og Vilhellerikke spiser kun rå gulrøtter, paprika og rødbeter på glass. Til tross for dette beskjedne inntaket av grønt, er de røde i kinnene og fri for rakitt,skjørbuk og andre mangelsykdommer.

Jentene mine er ikke så halvgalne på påleggsfronten - Kostas, derimot, spiser kun brunost med kardemomme (krydra brunost), prim og syltetøy. Han spiser sjokoladepålegg også hvis han får, naturligvis, men han får ikke. Ikke skal han ha hele korn eller frø i brødet heller, så dette legger kjipe føringer på hele familien. Jeg burde sikkert ha tvunget i ham fiber og skinke og leverpostei, men jeg gjør det ikke. Jeg prioriterer at han faktisk spiser opp nista si og at vi har hyggelige måltider.

Som sagt er Kostas ved god helse. Både han og søstrene er stort sett friske, ikke har de hatt hull i tennene heller. Konklusjonen er at det kanskje ikke er optimalt at unger er kresne og ensformige i kostinntaket - men det skal mye til at de dauer av det (i Norge). Og jeg vil i samme slengen minne om at det finnes folk rundt om i verden som spiser mye mer ensformig enn vi gjør - det er viktig å se seg selv i et større bilde.

Og så var det dette med rengjøringen, da. I Bergljot-heimen har vi basert oss på en slags skippertakmetodikk, det innebærer at det ikke er vann på gulvene hver dag (eller uke, for den del...). Ikke har vi det spesielt ryddig, heller. Arbeidsfordelingen er, vil jeg si, at alle roter mens bare Bergljot rydder. Gemalen er ikke enig i denne beskrivelsen, men han om det.

Jeg kan meddele at hverken unge eller voksne dauer av støv. Min observasjon er at man ei heller utvikler allergi sånn over natta. Skjønt jeg skal innrømme at jeg av og til nyser når jeg graver i klesskapet mitt. Der kan det tenkes at det er en del fine partikler, ja. Eller kanskje jeg bare nyser av alle bomkjøpene???

Nå som jeg er så godt i gang her, kan jeg også bekjenne at mine helger ikke hadde vært det samme uten NRK Super. Jeg hyller muligheten til å ligge litt lenger mens ungene ser på tv. Fantastisk, er det. Jeg begriper ikke hvordan småbarnsforeldre holdt ut i gamle dager.

Mens vi snakker om tv, og for så vidt ds og dvd og pc også: Hos oss er konsumet noe i overkant av det ønskelige. Dette er jeg faktisk litt flau over - så det er kommer til å bli innført restriksjoner. Trur eg.

Har vi vært innom det meste av gjennomtygde kameler nå? Jeg er sannelig ikke sikker. Dog føler jeg at det er på sin plass å understreke at jeg i det minste tvinger ungene mine til å gå i ullundertøy. Fra midten av september. Moahahahahha! På noen områder må man være litt Hitler.

10 kommentarer:

MammaMy sa...

Takk ska du pigede ha! Då vil det nok gå bra til slutt her og. ;)

Pia sa...

He he, mye kjent her;)
Barn blir som sine foreldre uansett, har jeg hørt.
Nå minna du meg på tranen. Jeg ga vesla litt da hun var baby. Men det er jo lenge siden. Får kanskje prøve igjen. Men flaska har sikkert gått ut på dato...

B sa...

Vet du. Jeg satt akkurat å skrev på et innlegg som handlet om AKKURAT det du skrev her. AKKURAT SAMMA! Men siden ditt innlegg beskrev det jeg tenkte, og i tillegg var bedre formulert en mitt -.så skiter jeg i å skrive noen verdens ting. Jeg skal heller bare sitte her med lukkede øyne å tenke på hvor utrolig utrolig enig jeg er i ALT du skrev. Og så håper jeg at du har mange unge mødre som leste dette innlegget også, for jeg tror det er mye dårlig mammaselvbilder ute å går, og alt for høye krav på oss foreldre. TAKK for et kanoninnlegg. /klem

Monica sa...

Ganske så likt her også...spesielt dette med arbeidsfordelingen i heimen. Om det er noe jeg ikke orker spise selv trenger da ikke ungene presse det i seg heller ;o)

Må innrømme at her florerer nugatti. Likevel er ingen av mine syke, ingen er overvektige, ingen er slappe og ikke en eneste en har hatt hull i tennene. Og nå er de 14,11 og 5.

Dette er sånn de fleste tenker men ingen tør si det ;o) Lev heller livet akkurat sånn som vi selv synes passer oss :o)

Knallbra beskrevet !
monica

Gafflan sa...

Tack för att du är ärlig Bergljot! När mina döttrar var små åt dom heller inte speciellt mycket av något, varken grönsaker eller frukt. Dom överlevde. Yngsta dottern ammades tills hon var, som din, nästan 3 år (hurra tycker jag). Dom sov bägge två i vår säng var och varannan natt upp till dom var i alla fall 5-6 år sen vill dom inte ligga hos oss längre.
När äldsta dottern var 3 år hade hon lärt sig hur hon skulle göra för att sätta på TV:n och starta VHS-spelaren och få i en film i den. Hurra sa vi igen för det betyder så mycket om man får sova i alla fall en timme längre :D
Klem.

SURRESILJE sa...

Vi kjøpte d-vitamindråper til nr 2, men pakka har aldri blitt åpna. Sanasolen står (står ja) i kjøleskapet. Og der kommer den vel antagelig til å stå en stund til. PS: Fint innlegg. Som alltid

Heidi sa...

Veldig bra innlegg! Jeg er velsignet med unger som spiser det meste, selv tranpillene sloss de om å få først. Jeg vet jeg er heldig på det området. Men som vi roter, både store og små, og vaskinga foregår for det meste når vi vet vi får besøk. Og NRK Super og Disneychannel står nok litt for ofte på, ja. Ja, ja! Så lenge vi er nær, glade og tilstede...

Maria sa...

Aiai, identisk forfall som her på hjemmefronten! Meget oppløftende lesning!

Jeg klarer å overbevise meg om at alt er sus og dus helt til jeg må fylle ut det satans Mor og Barn-skjemaet hvert halvår. Svart på hvitt og rett etterhverandre er det ikke morsomt å lese om mors alkoholinntak, barnas TV-titting og manglende grønnsaks- og trankonsum. Denne gangen så jeg meg nødt til å påpeke i kommentarfeltet for patetiske unnskyldninger at vi faktisk LAGER SUNN MAT (nesten) HVER DAG, men at skitungen ikke gidder å spise det! Fikk også lyst til å ettersende et eget brev til dem om at jeg glemte å inkludere utetid i barnehagen når jeg skrev at han var ute 1-2 timer hver dag.

Heia Vera Michalsen, for de som så intervjuet med henne på PULS denne uken.

Anna sa...

Jag tror att vi alla førsøker, men det viktigaste av allt är att du, som føräldrer älskar dina barn och ser till att de har de bra.
Jag själv är ganska lik dig i de mesta, det tror jag många føräldrer är.
Men, jag är lite grønsaksgalen, det måste jag erkänna.
Jag är väldigt noga med att mina barn får nog av allt var dag. En dag blir de 16 och då äter de precis det dem själv vill och om det blir chips och cola i fyra år, så har jag i vart fall lagt grunden.
Men, barnetv på helgmorgonen, THANK GOD!!!

Trine sa...

Takk Bergljot! Dette skal jeg printe ut - henge på et godt synlig sted.