Trøste og bære.
Jeg har innbildt Sønnen, den enbårne at det slettes ikke er noe mål i seg selv å vinne fotballkamper. Og så går Havdur II, gutter sju år, plutselig hen og vinner.
Det kom som lyn fra klar himmel, kan man si. De har tapt samtlige kamper i år.
8-5, ble det. En overbevisende seier, ja nærmest en skrell (hva er forresten en skrell?).
Sønnen har lagt seieren bak seg - men det har visst ikke jeg. Selv om det er helt greit å tape, er det greit å vinne en gang også. Bare for å ha gjort det.
6 kommentarer:
Aner ikke hva en skrell er, det må være noe dialektgreier... men nå har du blitt hekta på fotball - bare vent til de går i 6.klasse - da spiller de faktisk bra! Og kampene er spennende! Vi har fotballkamper i morra, stas!
hei hei..
Må le litt av det du skriver - husker vi var der med fotball laget til sønnen min også men det begynner å bli noen år siden. Nå har han blitt en "seriøs" fotballgutt på 14 år. så det å tap og vinn med samme sinn er det ikke så lett å komme med mere.
hilsen anita s
Du vert nok den nye fotballmammaen i Norge :)
Kjenner igjen den følelsen! Begge mine gutar har tidligere spelt på lag som BARE tapte. Og det var ikkje snakk om småtap heller... 0-11 var ikkje så uvanlig...
Og nå har dei bytta lag begge to, og dei vinner! Ganske ofte! Og mammo syns det er stas!
(Men eg trur det er ein viktig erfaring for dei å få tape litt også...godt for personligheten...) :)
Skrell sier de her i Swidn når noe uventet hender. Ikke mamma-fjertet-ved-matbordet-type-of-uventet. Mer når noen som man trodde var skikkelig midt på treet plutselig viser seg å være best: ja. da er det et skrell, serru.
Kult;-) Da var det ikke så gæli lell.
Legg inn en kommentar