Utmerkelser og denslags

Jeg er blitt hedret og æret med ikke mindre enn to utmerkelser den siste tiden, tusen tusen takk, snilleste Shy Bitch og godeste Bustenellik.

Den kule utmerkelsen fra Shy B har ligget til modning i noen dager, rett og slett fordi den krevde litt gjennomtenking. Jeg skal fortelle om sju dubbeditter jeg ikke klarer meg uten. Siden er jeg så sløv/dårlig til å avfotografere, må eventuelle lesere lukke øynene og se dupedittene for seg (eller kanskje det blir vanskelig å lese videre da, hva vet vel jeg.)

For øvrig vil jeg si at utmerkelsen er kjempefin, og at det er Ellen som har laget den. Hun med alle de fine kjolene, vet dere.

1) Under tvil vil jeg løfte fram Gemalen, som jo strengt tatt ikke er noen dubeditt om man skal henge seg opp i detaljer. Likvel, det følger en del dubeditter med ham. Han er en snill, flink og ikke minst usedvanlig tålmodig mann. Særlig det siste kommer godt med i det daglige.

2) Motorsykkelen min. Onde tunger påstår at jeg ikke har brukt den på en del år, og dette medfører nok dessverre riktighet. Men det skyldes ikke at jeg ikke vil, men at den har vondt i et hjullager på nte året. Sykkelen minner meg om ei tid da det gikk an å være litt mer løssluppen enn man kan tillate seg som småbarnsmor på førtienogethalvt med jobb i Staten, den norske.

3) Jeg må ha tilgang på pinsett. (Nå føler jeg at vi nesten er inne på det rent personlige her, men det får våge seg). Jeg orker ikke å oppdage viltvoksende øyenbrynshår (heldigvis har jeg ikke sånne som mannfolk får, sånne stive, lange som bror min kaller for "magnus-er") uten å ha mulighet for å terminere dem raskt. Jeg innrømmer at det er sært.

4) Bergljot er et vanedyr. Har jeg ikke hvitost i kjøleskapet, Norvegia eller til nøds Jarlsberg, blir jeg sur. Er ost dipedutt? Øh, kanskje ikke, men jeg lar tvilen komme meg selv til gode.

5) Jeg kommer dessverre ikke utenom mobilen. Ikke bare fordi det går an å ringe og smse med den - men fordi den har klokke og vekkerklokke (jeg har ingen av delene) og spill og masse annet kjekt i seg. Det eneste kjipe med den, er at den er en sånn HTC som det er kliss umulig å ringe med mens man kjører bil. Dermed tvinger den meg til å være lovlydig, ja den er nesten som en sånn alkosperre.

6) Jeg er hjelpeløs uten tilgang på kulepenn. Mest fordi jeg kan komme til å komme over en Sudoku eller et kryssord mens jeg venter på noe og kjeder meg, og da er det ikke til å holde ut å ikke få løst det. (Og for the record, Bergljot løser aldri, ALDRI, kryssord eller Sudoku med blyant. Det er for pyser.)

7) Til slutt må jeg nevne mascara, helst fra Lancome. Så lenge jeg gidder å bruke mascara, innbiller jeg meg at jeg ikke har status som 100 prosent kjerring. Det er meget, meget viktig!

Puh. Det kjente jeg var mye på en gang. Men jeg gyver likvel løs på neste - utmerkelsen fra Bustenellik. Fra henne får jeg Cherry on top - og det er jo alltid gode greier. Nå fikk jeg plutselig veldig lyst på moreller. Forpliktelsene knyttet til kirsebæret, er at jeg skal dele med eder tre ting som ligger meg varmt for hjertet.


Dette er ikke ukomplisert, for vi snakker antakelig ikke om ting. Men om verdier og viktige, øh, ting. Og slikt er det ikke veldig lett å fjase om.

1. Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre som man vil. Politismester Bastian fikk sagt det, han.

2. Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Øverland fikk også sagt det - denne verselinja treffer meg alltid midt i magen.

3. Skapte er vi te bera,og lette børene for kvarandre. Til fånyttes lever ingen. Mormor hadde Jan Magnus Bruheims dikt hengende på veggen i glass og ramme, og jeg syntes alltid at det var så nydelig. Det sier noe om likeverd og solidaritet, synes jeg.

Og så var det å gi videre, da. Det er ikke lett, det er mange flotte bloggere som fortjener et diplom på en vanlig onsdag. Jeg gjør det kort og godt enkelt - Pafrika og Belkini tildeles den kule blog-awarden, simpelthen fordi den er utrolig morsom og velskrevet, og forde Belkini og hennes mor er et nytt bekjentskap i Blogglandia.

Cherry on top-awarden går til Metu, hun har en blogg jeg stadig er innom. Liker godt det hun skriver - og ikke minst bildene;-)

Og ladies - hyggelig om dere tar imot utmerkelsene - og så velger dere selv om dere vil utøve forpliktelsene. Skryt fortjener dere uansett;-)