Litt husmortipsing, det er jo i vinden

Jeg har hus, jeg er mor - ergo er jeg per definisjon husmor. Jeg er ikke en spesielt god en, selv om min støvblinde mann hevder at jeg har støv på hjernen (jeg skal ikke gå inn på hvem det sier mest om).

Jeg liker ikke å vaske, rydde eller stryke. Jeg kompenserer med å holde meg med bra utstyr, jeg har det meste av enjo-gadgets og microfiberkluter og moper og vidundervotter og kjemi på sprayflaske . Jeg har nå akseptert at kule kluter og Cillit Bang ikke nødvendigvis gjør at man får lyst til å gjøre rent. En litt vond erkjennelse, egentlig.

En av de kvinnesyslene jeg hater mest, er å vaske vinduer. Jeg hater det så til de grader at jeg nesten ikke gjør det, innvendig ble de sist tatt til jul, tror jeg. Og så tørker jeg litt flekkvis når fingeravtrykkene og lipglosskyssemerkene (!) blir for enerverende.

Jeg har foreløpig ingen smarte triks å dele hva innvendig vindusvask angår - men når det gjelder utsiden, har jeg sett lyset: Jeg ber rett og slett mannen om å gå og spyle huset med slange. NB! Ordvalg er avgjørende her - ikke bruk ord som vask eller vidusvask. Vektlegg ord som spyling, vedlikehold og soppfare.

Gemalen gyver løs med slangen (han liker aktiviteter som innebærer klipping, saging, banking, hugging og brenning). Og tro det eller ei - kaldt slangevann på rutene er meget effektivt. Jeg har tenkt å introdusere han for en enda mer effektiv variant - nemlig å dusje vannstrålen med Zalo idet han spyler. Ifølge mine venninner, som er mer ihuga husmødre enn meg, er dette en banebrytende metodikk. Nal er visst helt ut.

Til nå har jeg ikke våget å innføre Zaloen. Det kan jo hende at Gemalen da forstår at han faktisk ikke spyler husvegger men vasker vinduer.

Han er ganske smart, nemlig.

Forresten har jeg et husmortips til: skaff vaskehjelp. Det skal jeg.