Kvalitetstid og hvit sofa

I gamle dager var en vellykket helg kjennetegnet av elementer som sosial omgang, dansing, bøttevis med vin, late morgener og litt klinings og denslags.

Nå for tiden er man tilfreds om man har begått noe som bør gjøre ungene tilfreds. (Ofte vet man ikke om man har lykkes før man ser de idylliske bildene i ettertid grunnet vraæling og kranglig og annet skurr i realtime.)

Nu vel. Denne helgen har vi både kjørt kano i et vassdrag fullt av siv og muligens også ål, vi har grillet der ute i naturen og vi har fisket i en avkrok av Lysefjorden.

Bergljot-heimen flyter og hybelkaninene har uforstyrret fått storpult i krokene - men skitt (ha ha ha) la gå. Kanskje får vi ikke finvær og ikkevind før til våren. You never know.

Min fabuløse venninne Jorunn og hennes to fagre barn var med på dagens fisketur. Hun er en av de få jeg faktisk omgås som av og til leser fjasebloggen (nei, den er ikke massivt markedsført i omgangskretsen.)

Jorunn tilkjennega at hun har lest Bergljots bekjennelser litt lenger nedi her - og ga uttrykk for, eller iallfall inntrykk av, at hun syntes det sto til.

Bergljot: "Det verste av alt, er jo at det faktisk er sant alt som står der."

Jorunn: "Det vet jeg vel. Jeg kjenner deg jo."

Bergljot: "Men vi tar vel alle noen snarveier i hverdagen...?"

Jorunn: "Jo da. Men jeg tror ikke min liste er fullt så lang som din."

Den er nok ikke det. Jorunn er den eneste jeg kjenner som er troende til å sortere trådsnellene sine alfabetisk. Der i gården er det ikke mye slendrian.

I dag kunne hun også berette at hun har impulskjøpt en kritthvit sofa med sjeselong til å ha foran tv-en. Det mener hun er forenelig med å ha to barn på fem og sju år. For å si det sånn: Hun kunne ikke hatt mine barn.

Men det kan jo gå bra.