Et slag i trynet

Jeg er blitt personlighetstestet. Den gode nyheten er at jeg trolig ikke er forrykt eller forstyrret - den dårlige er at jeg tydeligvis ikke er den jeg trodde.

Hørt om Carl Jung (bildet)? Han var sveitsisk psykolog og disippelen til Freud. Med utgangspunkt i Jungs tro og lære er det utarbeidet noe som heter Jungiansk Type Index - JTI.

Testen var kanonenkel, syntes jeg. Det var jo bare å krysse av, velge mellom to alternativer. Jeg leverte det ifra meg i visshet om at jeg ville komme ut av det med verdigheten i behold, jeg så for meg at jeg nok var en logisk og rasjonell og kreativ, utadvendt type. Litt sånn djerv, liksom.

Jeg er ikke der, kan du si. Jeg er en pudding - eller, som Jung kaller det, et intuitivt, innadvendt følelsesmenneske. En INFP, altså. Det er luftig, det!

Folk flest har to hjernehalvdeler, hvorav den ene er logisk og den andre litt mer sånn kreativ og sansende. Hos meg har den høyre halvdelen okkupert den venstre.

Det føles og fjases over det hele, bortsett fra i ei lita rosin oppe til venstre. Der ligger den logiske og praktiske sansen min og stritter imot alt vaset. Det blir nesten som Gallia vs. Romerriket.

Ifølge Jung-bibelen er vi INFP-er "i de høye idealers tjeneste". Man gjør seg jo noen tanker når man er statsansatt byråkrat med stillingsbetegnelse sjefingeniør. Kanskje man ikke bare er på feil hylle i livet, men i feil bibliotek?

Heldigvis har Gemalen logisk sans, han påstår at han fikk 1.5 eller noe sånt på logikkeksamen på universitetet. Dermed skulle det være håp for avkommet.