Netto

For tiden er vi uten nett hjemme hos oss. Internett, altså. Det er ganske kjipt, ikke får jeg betalt regninger, ikke får jeg blogget og ikke får jeg fulgt opp finn.no. Lurer på om finn er gått dukken nå som deres viktigste bidragsyter har sviktet?

Jeg trodde det var min feil at internetten vår døde. Min ene faste og mine tre sporadiske lesere har kanskje fått med seg at jeg skal flytte, noe som innebærer kasting og pakking. Eller omvendt.
Vi, og da aller mest Vaniljedeigen, eier utsannsynlig mange ledninger og kontakter og koblinger og kabler og fuglene vet hva alt heter. Da jeg stappet alt dette i en eske her forleden, kom jeg i skade for å også røske ut noen greier som hang fast i en boks på veggen.

Hva skal vi nå med dette, tenkte jeg. Vi har jo trådløst nettverk, så jeg innbildte meg at pc-ene i heimen på en måte bare kommuniserer direkte med eteren. Det gjør den altså ikke, den må ha kontakt med boksen sin. Vaniljedeigen klarte som vanlig å få gang på greiene igjen. To dager etter at alt var fikset, var vi uten nettforbindelse igjen. Denne gangen var det ikke jeg, men lynet som hadde vært på ferde.

Vaniljedeigen klarer naturligvis å komme seg på nett selv med død boks. Han står på en fot på terrassen og holder pc-en høyt mens han sier hokus pokus, for da klarer han å komme seg inn på det trådløse nettverket til arbeidsgiveren. Jeg har også prøvd å lure meg inn den veien, men nei. Jeg er fortsatt nettløs. VELDIG irriterende, faktisk. At han får det til og ikke jeg.

Hvis noen lurer på hvordan jeg har fått lagt denne posten ut, så kan jeg fortelle at det er skjedd via tankeoverføring. Jobb-pc-en har overhodet ikke vært inne i bildet.