Gemalen og arvingene er kommet hjem fra en ukes ferie (for alle parter) hos svigermor. Det var veldig kjekt å få dem hjem igjen. Pingu er forsøkt avvendt for tredje gang (første gang var da jeg var på Island i februar, andre gang var da jeg var i Nice i mai). og for tredje gang har vi gått på en smell.
Vaniljedeigen er sur for at jeg ikke er mer stanhaftig, men Pingu er smørblid for at hun igjen får "tatte". Jeg tenker i mitt stille sinn at vi sikkert ikke klarer å slutte før hun begynner på skolen eller noe. "Mamma, bæbi," sier hun fornøyd, og ser tillitsfullt på meg. Jeg ser ikke lenger noen baby, må jeg innrømme. Hun har hår og tenner, og hun blir to i oktober. Kanskje jeg må ty til Selma Aarø-trikset - dijonsennep på puppene? Eller er det barnemishandling? Hm.
En annen happening i forbindelse med familiens hjemkomst, var at familien kom hjem med lus. Det kravlet og krøyp både hos ungene og far (han fikk rett nok påvist bare ett stk. dyr, så det var sikkert bare en lus på gjennomreise). For de av mine sporadiske lesere som ikke har vært i befatning med lus, kan jeg fortelle at det er noe hekkan. Ikke bare er det fundamentalt vemmelig med småkryp som bæsjer og legger egg i håret til ens barn, det er også et styr å bli kvitt dem.
Håret skal dynkes med vemmeligluktende liniment, og dette skal sitte i i tolv timer før det skal vaskes ut igjen. Så er det fram med de festlige lusekammen. Alt sengetøy skal vaskes på nitti grader, og luer og andre ting som har vært i nærheten av hodet må i fryseboksen. Samme prosedyre gjentas åtte dager seinere. Jeg og katta har foreløpig ikke fått påvist dyr, men underlig nok har jeg klødd siden jeg oppdaget at de andre var infiserte. Ikke barte i håret, men over hele meg.
Nå gjenstår det kinkige: Nabovarsel til alle som har hatt tett befatning med arvingene (og faren) de siste ukene.... Øh. Jeg trøster meeg med at den biten sikkert hadde vært verre om det hadde vært flatlus.
Vaniljedeigen er sur for at jeg ikke er mer stanhaftig, men Pingu er smørblid for at hun igjen får "tatte". Jeg tenker i mitt stille sinn at vi sikkert ikke klarer å slutte før hun begynner på skolen eller noe. "Mamma, bæbi," sier hun fornøyd, og ser tillitsfullt på meg. Jeg ser ikke lenger noen baby, må jeg innrømme. Hun har hår og tenner, og hun blir to i oktober. Kanskje jeg må ty til Selma Aarø-trikset - dijonsennep på puppene? Eller er det barnemishandling? Hm.
En annen happening i forbindelse med familiens hjemkomst, var at familien kom hjem med lus. Det kravlet og krøyp både hos ungene og far (han fikk rett nok påvist bare ett stk. dyr, så det var sikkert bare en lus på gjennomreise). For de av mine sporadiske lesere som ikke har vært i befatning med lus, kan jeg fortelle at det er noe hekkan. Ikke bare er det fundamentalt vemmelig med småkryp som bæsjer og legger egg i håret til ens barn, det er også et styr å bli kvitt dem.
Håret skal dynkes med vemmeligluktende liniment, og dette skal sitte i i tolv timer før det skal vaskes ut igjen. Så er det fram med de festlige lusekammen. Alt sengetøy skal vaskes på nitti grader, og luer og andre ting som har vært i nærheten av hodet må i fryseboksen. Samme prosedyre gjentas åtte dager seinere. Jeg og katta har foreløpig ikke fått påvist dyr, men underlig nok har jeg klødd siden jeg oppdaget at de andre var infiserte. Ikke barte i håret, men over hele meg.
Nå gjenstår det kinkige: Nabovarsel til alle som har hatt tett befatning med arvingene (og faren) de siste ukene.... Øh. Jeg trøster meeg med at den biten sikkert hadde vært verre om det hadde vært flatlus.
5 kommentarer:
I en lang periode for noen år siden, hadde min mor fortalt min søster at alle hadde et punkt som gjorde at man døde hvis noen tok på det. Defor var min søster veldig restriktiv på kroppskontakt på denne tiden. Likevel fikk jeg en gang en kjempeklem da jeg kom hjem til jul. Jeg fortalte det glad og overrasket til min mor, som bare svarte, Åja, har du ikke hørt at ho Solveig har fådd lus.
Dritunge.
Jeg synes uttrykket om å kjenne lusa på gangen er veldig passende i det tilfellet. Hvordan kjenner man egentlig lusa på gangen? går den sidelengs sånn som krabben? Hvis man ikke vet hvordan lusa går så er det jo nesten umulig å gardere seg.
Men nå vet du iallfall hvor den HAR gått. Heldigvis har den gått vekk for denne gang.
Jeg kan sende tjukkebolla over en tur hvis du vil. Han avvente seg selv før han hadde pasert seks måneder, og vil heller klype og dra i puppen, enn suge på den. Mulig det smitter. Men venter til lusa har dratt.
Ha ha! Tenk hvis mi tjukkebolle smitter din i stedet, da, og at det er du som havner på ammekjøret igjen? Mi er også glad i tafse, krafse og bite. Her utøves ingen omtanke for mor, nei.
Legg inn en kommentar