I dag lurer jeg på om jeg kan ha fått i meg noe dop av det sentralstimulerende slaget (metamfetamin?), for i dag har jeg vasket. Ikke bare sånn vanlig midt på gulvet med mikrofibermopp, neida, med salmiakk, ajax og bøtte. For det meste gikk det ut over tak og vegger og lister og lignende.
Det ble veldig tydelig for meg etterhvert at det er lenge siden sist jeg har angrepet disse delene av hjemmet mitt med såpe og vann. Skal jeg være helt ærlig, har jeg vel latt vegger og tak få hvile i fred siden vi flyttet inn her for treogethalvt år siden. Jeg har en mistanke om at forrige leieboer hadde samme tilnærming. Vaskevannet tydet liksom på det.
Jeg tror jeg deler hus med mye rart, dessverre. Flere kubikk med spindelvev må bety at lille Petter edderkopp har hadde gode dager. Jeg traff bare på en, men han var til gjengjeld så feit at jeg ikke våget å terminere ham. Jeg bare nikket pent og lot ham flykte bak gardinbrettet.
Jeg møtte ikke på fluer, men temmelig mye fluebæsj. Fram til i dag har jeg trodd at bæsjen var en del av teksturen i panelet. Der tok jeg feil, gitt. Vel, det er greit å være i gang, kjenner jeg, for det er mye som skal gnukkes rent.
Apropos gnukking: Her kommer en historie frå røynda. Ei venninne av meg hadde sommerjobb på et sykehjem i dalstroka innanfor for mange, mange år siden. Hun var pliktoppfyllende og grundig, og gjøv løs på både trivelige og mindre trivelige deler av stillingsbeskrivelsen med stor innlevelse - gjerne mens hun nynnet og trallet muntre barnesanger.
En dag hun vasket stumpen til en eldre herre hun tydligvis hadde rengjort før, kom det forventningsfullt fra herremannen: "Skal du ikke vaske brumlemann i dag, da?"
Fnis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar