Litt ut, mye inn

I går reiste pianoet mitt. Det ble donert bort via finn.no, instrumentet er i en så tvilsom stand at jeg ikke våget å be om penger for det. Visst har det lyd i alle tangentene. Men den er sur, og jeg er jammen ikke sikker på om pianoet er stembart.

Det kom til meg fra en tidligere kollega, i en annen tid. Jeg innbildte meg at min tunge elorgelbakgrunn alene ville gjøre meg til en habil pianist, nesten helt uten øving. I starten klunket jeg nå også litt på det, men det ble liksom ikke det helt store. Og omgivelsene (Vaniljedeigen) var ikke veldig oppmuntrende.

Det kunne sikkert ha vært et hull, eller i det minste litt åpent gulv, der pianoet pleide å bo. Men ikke hos meg, nei. For siden sist har jeg handlet meg mer inventar på finn. Og jeg er så sykt fornøyd med med min nye skinnpuff, som viste seg å være en gedigen brisk på over to meter da Vaniljedeigen skuille hente den.

I kjølvannet av puffen kom det også en lecorbusier liggestol rekende på ei fjøl. Moren til puffen syntes at stolen så så ensom ut etter at puffen hadde reist sin vei, så hun ringte til meg for å spørre meg om jeg kunne tenke meg å ta den også. Jeg var ikke veldig vanskelig å be.

Akkurat nå står det tre salonger og en spisestue til seks personer i stua her. Litt overfylt er det, det må innrømmes. Vilikke påpekte, litt surt, at "uff, vi har nok sofaer nå" da hun oppdaget puffen. Jeg er enig. Men tenker inni meg at om jeg er en hamster, så er jeg i det minste en bærekraftig en. Jeg gjør verden en tjeneste med å praktisere gjenbruk.

Den vinrøde faraosofaen er jeg dessverre ikke blitt kvitt, så den skal få lov til å stå her. Huset skal visst nok brukes til botrening når vi flytter ut (mange vil si at det er det det er blitt brukt som de tre siste årene også). De som skal trene må jo ha noe å sitte i, tenker jeg. Kanskje trenger de noe annet sarv også... i furu? Hvem vet.

En strålende nyhet er at jeg har fått Vaniljedeigen med på å leie container. Det betyr at det blir litt greiere å få rensket opp her i hamsterbolet. At han nå reiser bort med hele kullet, er heller ingen ulempe. Jeg kan få utrettet store ting mens de er borte hos svigerhamsterne. I dag har jeg avhendt åtte bæreposer med klær til Fretex. Noe sier meg at dette bare er begynnelsen.