I dag skal jeg skrive litt om gledesinstrumenter (jeg strever litt med å finne en adekvat benevnelse i og med at min mor til tider er innom her). Jeg skal ikke blir privat eller usømmelig, tenkte bare at jeg skulle dele en historie fra min omfattende omgangskrets.
En venninne av meg, la oss kalle henne Laura, fikk en batteridrevet sak, la oss kalle den Lauritz, av kjæresten sin (eller kanskje den hadde ledning og stikkontakt? Hvem vet?) Dingsen var både diger og gild i fargene, er jeg blitt fortalt, og Laura var ikke mer enn sånn passe takknemlig for gaven fra typen. Bråkte gjorde den visst også.
Laura fikk seg ny jobb og ny leilighet, og da hun la ut på flyttefot, havnet den motoriserte gledessprederen i en kasse med en del annet usortert tjafs. Oppi der kan jeg tenke meg at det for eksempel var umbraconøkler, utdaterte skjøteledninger, kassalapper, motorsag, single sokker, Hjerterevyen fra 1979 und so weiter und so weiter. Laura erkjenner at hun har vondt for å kaste.
Etter en tid i sitt nye liv fikk Laura besøk av familien. Både mor og far og mormor stilte, og ting gikk visst bra, de, lenge iallfall. Helt til mor snoflet over Lauras assessoarkasse. Den var hensatt på badet. Mor er nyfiken og liker å se seg litt rundt, så hun tok seg også en titt i kassen. Der traff hun, uunngåelig nok, på Lauritz.
Da mor etter en tid kom tilbake til selskapet, var hun ganske så tilfreds. For hun hadde fått gang på Lauritz, og han hadde gjort underverker med.... nakken og skuldrene hennes.
"For et fantastisk massasjeapparat du har, Laura," sa mor fornøyd, mens hun manøvrerte lauritz rundt halsen og nakken.
Far og mormor tok lusa på gangen, for å si det sånn, de skjønte straks hva Lauritz egentlig var designet for. Men de sa ikke noe. De bare hikstet. Og så. På Laura, Lauritz og mor.
Historien er helt sann og litt morsom synes jeg, og faktisk kan vi lære noe av den også sikkert tror jeg:
a) Tenk deg godt om før du får deg en Lauritz. Han kommer til å forfølge deg.
b) Rydd før du får gjester.
c) Ikke slipp inn slekta før du, og huset, er klar for det.
Hm. Nå kom jeg til å tenke på noe. Er defekte/utdaterte lauritzer spesialavfall (de har jo ofte en strømkilde, har jeg hørt), skal de leveres på på Elkjøp med den defekte vaskemaskinen? Eller kan de gå rett i restavfallet?
En venninne av meg, la oss kalle henne Laura, fikk en batteridrevet sak, la oss kalle den Lauritz, av kjæresten sin (eller kanskje den hadde ledning og stikkontakt? Hvem vet?) Dingsen var både diger og gild i fargene, er jeg blitt fortalt, og Laura var ikke mer enn sånn passe takknemlig for gaven fra typen. Bråkte gjorde den visst også.
Laura fikk seg ny jobb og ny leilighet, og da hun la ut på flyttefot, havnet den motoriserte gledessprederen i en kasse med en del annet usortert tjafs. Oppi der kan jeg tenke meg at det for eksempel var umbraconøkler, utdaterte skjøteledninger, kassalapper, motorsag, single sokker, Hjerterevyen fra 1979 und so weiter und so weiter. Laura erkjenner at hun har vondt for å kaste.
Etter en tid i sitt nye liv fikk Laura besøk av familien. Både mor og far og mormor stilte, og ting gikk visst bra, de, lenge iallfall. Helt til mor snoflet over Lauras assessoarkasse. Den var hensatt på badet. Mor er nyfiken og liker å se seg litt rundt, så hun tok seg også en titt i kassen. Der traff hun, uunngåelig nok, på Lauritz.
Da mor etter en tid kom tilbake til selskapet, var hun ganske så tilfreds. For hun hadde fått gang på Lauritz, og han hadde gjort underverker med.... nakken og skuldrene hennes.
"For et fantastisk massasjeapparat du har, Laura," sa mor fornøyd, mens hun manøvrerte lauritz rundt halsen og nakken.
Far og mormor tok lusa på gangen, for å si det sånn, de skjønte straks hva Lauritz egentlig var designet for. Men de sa ikke noe. De bare hikstet. Og så. På Laura, Lauritz og mor.
Historien er helt sann og litt morsom synes jeg, og faktisk kan vi lære noe av den også sikkert tror jeg:
a) Tenk deg godt om før du får deg en Lauritz. Han kommer til å forfølge deg.
b) Rydd før du får gjester.
c) Ikke slipp inn slekta før du, og huset, er klar for det.
Hm. Nå kom jeg til å tenke på noe. Er defekte/utdaterte lauritzer spesialavfall (de har jo ofte en strømkilde, har jeg hørt), skal de leveres på på Elkjøp med den defekte vaskemaskinen? Eller kan de gå rett i restavfallet?
8 kommentarer:
Let me get this straight: Du kan skrive kusevarmer som om det er et av de mest brukte ordene i ordboka - men du kvir deg for å bruke ord som 'vibrator' eller 'dildo'? Husker forresten en episode som angikk et nært familiemedlem av oss og et sett håndjern.
Jeg ser at det kan framstå som inkonsekvent for utenforstående. jeg husker også håndjernene. Kostas var vilt opprømt etter denne episoden, han visst ikke at lovens lange arm var en nær pårørende.
Du trenger ikke redigere bloggen din for min del... -den var forresten ikke lilla, den var rosa ;)
Når man bloggen skriver man ikke om pinlig eepisoder som ikke er klarert med den det gjelder. Denne blogposten er egentlig et bevis på at verken frk. frekkesen eller Bergljot er til å stole på. Eller eier dømmekraft.
Jeg aner ikke hvem du er, anonym. Det eneste jeg vet, er at du har studert med FF for lenge siden, og at vi trolig aldri kommer til å møtes. Hvis du skal være sur, får du være det på meg, og ikke FF.
til opplysning er det to anonyme kommentarer her, hvor kun den første er fra meg som hadde den rosa. Jeg synes historien er morsom selv, og kan ikke skjønne at jeg skal være sur på noen.
Hver er du, Anonym 2??? (Jeg vet jo hvem anonym 1 er, da - så det anonym 2 skriver er vel sant hva meg angår.)
Anyway - ja til mer drama i bloggverden:)
Du blander nok litt, ja. Det var min som var lilla.
Legg inn en kommentar