Før gjorde jeg mye rart for å bli/holde meg tynn. Jeg gjorde så mye rart at det ble en psykiatrisk diagnose av det, for veldig, veldig lenge siden. Og ja, jeg ble tynn - men ikke lykkelig. Tvert imot.
Etter hvert ble det mindre viktig å være mager. Tross alt modnes man jo. Så ble jeg deprimert. Ikke sånn kronisk og langvarig - men etter mye tristesse på kort tid med sykdom og død. Det ble jeg også tynn av. Og svart under øynene og blek. Jeg var tynn og trist.
Nå, som jeg er under skilling, tynnes jeg også ut. Det skjer aldeles av seg selv. Sikkert fordi jeg har det så himla hektisk, fordi jeg sover altfor lite og fordi jeg ikke eier matlyst. Det skjer altså av seg selv - og det går fort.
Konklusjon: Man blir mager av å ha det kjipt. Det er ikke hyggelig å være kjipmager, for man man ser slettes ikke sunn og frisk ut. Og folk begynner å komme med bekymringsmeldinger.
Hvis man blir tjukkere av å være glad, eller gladere av å være tjukkere, vil jeg heller det. Hvis jeg bare kommer på noe jeg har lyst på (som kan spises, og som jeg faktisk kan få tilgang på).
onsdag 27. februar 2013
tirsdag 26. februar 2013
Så var huset solgt. Det gikk fort som f....
Det går fortsatt så det kviner i svingene. Huset blir solgt i går, og det til godt over prisantydning. Jeg burde juble, jeg vet det - men jeg sturer fortsatt litt over at jeg ikke skal få bo i det selv. Det blir en overgang å flytte fra villa med panoramautsikt til fuglekasse midt i et fuglekassefelt.
Men det blir nok bra når jeg har fått summet meg. Og det er sikkert hyggelige naboer i det nye nabolaget også. Rundt det nye huset mitt som har pyntevindmølle i hagen (!). Den skal for øvrig ut på finn.no fortere enn svint, hvis det faktisk er sånn at den følger eiendommen.
De nye eierne overtar 1. mai. Det betyr at vi har litt tid på å områ oss. Vi skal fordele flatskjermer og sølvskjeer, hvitevarer, tulipanvaser og katter. Blir sikkert kjempeartig å skulle bli enige om så mye på så kort tid.
En annen ting vi må bli enige om, er utvask. For så vidt er vi enige om at det må vaskes ut - men vi er ikke enige om hvem som skal gjøre det. Det eneste jeg er sikker på, er at det ikke blir meg, så da får han heller skrubbe selv (han tror ikke at det er så mye arbeid å vaske ned et hus på 240 kvadrat med integrerte hvitevarer og svære, skrå takflater. Han om det.)
Godt er det også at tiårsdagen i lekeland er ferdig avviklet. Mer trenger jeg vel ikke å si om den saken. Aldri har jeg gjort så lite forberedelser til et selskap, og aldri har jeg fulgt så lite opp; jeg trengte ikke engang å gjøre kaka ferdig selv. Slaraffenbursdag, var det.
Om to uker blir Bergljot 44 (ulp). Kanskje det også blir ei sånn lekelandgreie?
Men det blir nok bra når jeg har fått summet meg. Og det er sikkert hyggelige naboer i det nye nabolaget også. Rundt det nye huset mitt som har pyntevindmølle i hagen (!). Den skal for øvrig ut på finn.no fortere enn svint, hvis det faktisk er sånn at den følger eiendommen.
De nye eierne overtar 1. mai. Det betyr at vi har litt tid på å områ oss. Vi skal fordele flatskjermer og sølvskjeer, hvitevarer, tulipanvaser og katter. Blir sikkert kjempeartig å skulle bli enige om så mye på så kort tid.
En annen ting vi må bli enige om, er utvask. For så vidt er vi enige om at det må vaskes ut - men vi er ikke enige om hvem som skal gjøre det. Det eneste jeg er sikker på, er at det ikke blir meg, så da får han heller skrubbe selv (han tror ikke at det er så mye arbeid å vaske ned et hus på 240 kvadrat med integrerte hvitevarer og svære, skrå takflater. Han om det.)
Om to uker blir Bergljot 44 (ulp). Kanskje det også blir ei sånn lekelandgreie?
mandag 25. februar 2013
Stemingsrapport fra bergljotheimen, tiårsdag og visning
Glædelig mandags morgen, folkens! I dag feirer vi at Sønnen, den enbårne runder ti år. Altså er det en dag for kontemplasjon og ettertanke - en merkedag. Jeg skal ikke pludre mye om den lange dagen på føden 25. februar 2003, men husker at været var fantastisk og at det var ski-VM da også. Og at Norge vant herrestafetten, fordi Brink, han svensken, stivnet så aldeles.
Jeg mente bestemt at føding ville være en smal sak for ei traust odelsjente fra Ryfylke, så det var ingenting å si på selvtilliten, iallfall. Og alt forløp faktisk etter boka, på alle vis - bortsett fra at jeg ble brodert fra knærne og opp til drøvelen. Plattsøm, tror jeg det var. Men ungen var fin. 3854 gram og 50 centimeter.
Selve fødeopplevelsen var vel sånn passe. Det viste seg å være vanskelig å agere stoisk heltinne, og det kom som et sjokk (som sagt var selvtilliten i utgangspunktet god). Jeg angret bittert på at jeg så eplekjekt hadde avvist tilbudet om epidural, for jeg trodde sant å si at jeg skulle dø mens det sto på som verst. Men jeg døde ikke, og jeg har født to unger etterpå.
Nok om føding. Sønnen skal feires. Jeg har bitt i det sure eplet og slukt åtte kameler, for feiringen er outsourcet til Leos Lekeland. Jeg har alltid insistert på hjemmebursdager, vi har hatt plass til det og jeg har ikke ønsket å bidra til bursdagshyping. I år er alt spesielt grunnet skillingen - og dessuten hadde vi visning på huset i går. Altså skal vi til lekeland med 13 unger
Visningen, ja. Den varte i en time. Jeg aner ikke hvor mange timer som er gått med til å klargjøre heimen til dette formålet. Mange. Heldigvis fikk jeg hjelp av mor og Jorunn, og jeg fikk satt bort ungene til tante i Egersund. Så vi kom faktisk i mål. Og aldri har været vært flottere i Hålandsmarken, så det sto i allfall ikke på rammene.
Så da er det bare å håpe at noen vil ha det, og at det kommer bud. Og at vi få lukket dette kapittelet som egentlig ikke er noe koselig i det heletatt akkurat nå.
Ønsker alle en fin mandag, og vær så snill og kryss fingrene for meg!
Jeg mente bestemt at føding ville være en smal sak for ei traust odelsjente fra Ryfylke, så det var ingenting å si på selvtilliten, iallfall. Og alt forløp faktisk etter boka, på alle vis - bortsett fra at jeg ble brodert fra knærne og opp til drøvelen. Plattsøm, tror jeg det var. Men ungen var fin. 3854 gram og 50 centimeter.
Selve fødeopplevelsen var vel sånn passe. Det viste seg å være vanskelig å agere stoisk heltinne, og det kom som et sjokk (som sagt var selvtilliten i utgangspunktet god). Jeg angret bittert på at jeg så eplekjekt hadde avvist tilbudet om epidural, for jeg trodde sant å si at jeg skulle dø mens det sto på som verst. Men jeg døde ikke, og jeg har født to unger etterpå.
Nok om føding. Sønnen skal feires. Jeg har bitt i det sure eplet og slukt åtte kameler, for feiringen er outsourcet til Leos Lekeland. Jeg har alltid insistert på hjemmebursdager, vi har hatt plass til det og jeg har ikke ønsket å bidra til bursdagshyping. I år er alt spesielt grunnet skillingen - og dessuten hadde vi visning på huset i går. Altså skal vi til lekeland med 13 unger
Visningen, ja. Den varte i en time. Jeg aner ikke hvor mange timer som er gått med til å klargjøre heimen til dette formålet. Mange. Heldigvis fikk jeg hjelp av mor og Jorunn, og jeg fikk satt bort ungene til tante i Egersund. Så vi kom faktisk i mål. Og aldri har været vært flottere i Hålandsmarken, så det sto i allfall ikke på rammene.
Så da er det bare å håpe at noen vil ha det, og at det kommer bud. Og at vi få lukket dette kapittelet som egentlig ikke er noe koselig i det heletatt akkurat nå.
Ønsker alle en fin mandag, og vær så snill og kryss fingrene for meg!
torsdag 21. februar 2013
Identitetsbytte, eller tilbake til det opprinnelige
Sånn. Nå har jeg sendt inn skjemaet om søknad om navneendring til Folkeregisteret. Om noen ganske få dager er jeg igjen den jeg var for 14 år siden - iallfall i navnet. På en måte en liten deal. Men en temmelig stor deal, rent symbolsk.
Navnet skjemmer ingen, heter det. Likevel markerer byttet en liten forflytning mot den nye tilværelsen min. Eller ny og ny, den er strengt tatt i endring hele tiden. Steg for steg.
Nå har jeg ikke samme etternavn som ungene mine lenger. Det føles feil. Jeg har heller ikke samme navn som Eksgemalen. Det føles riktig. Men det blir som det blir.
På Facebook er jeg alt oppdatert. Det andre får komme etterhvert, kanskje når jeg skifter adresse i mars. Det blir et mirakkels (= ryfylksk for styr), men det må til.
Tenk det, nytt navn og nytt hus. Det blir som å starte et nytt liv.
Navnet skjemmer ingen, heter det. Likevel markerer byttet en liten forflytning mot den nye tilværelsen min. Eller ny og ny, den er strengt tatt i endring hele tiden. Steg for steg.
Nå har jeg ikke samme etternavn som ungene mine lenger. Det føles feil. Jeg har heller ikke samme navn som Eksgemalen. Det føles riktig. Men det blir som det blir.
På Facebook er jeg alt oppdatert. Det andre får komme etterhvert, kanskje når jeg skifter adresse i mars. Det blir et mirakkels (= ryfylksk for styr), men det må til.
Tenk det, nytt navn og nytt hus. Det blir som å starte et nytt liv.
Mot bedre vitende
Så sitter jeg her, klokka 00.00 - sprett våken. Enda jeg egentlig er stuptrøtt. Årsak? Kaffe seint på kvelden. Virkning? Den samme som alltid.
Det nærmer seg visning, og det vaskes og vaskes. I dag har jeg fått overtaket på mine barns klesskap. Et tosifret antall bæreposer med klær er overrakt Fretex, og ørten esker med overflødige leker er klare for deponering i naboens garasje. Takk, Bodil.
Og så har jeg vasket veggflisene på det ene badet. Så avgjort en lystig oppgave. Som vanlig doserte jeg salmiakken litt sånn omtrentlig, og som vanlig ga jeg blaffen i hansker. Resultatet er, som dere ser, strålende. Men hva gjør vel en løsemiddelskade fra eller til, jeg er uansett ikke tilregnelig. Og ikke har jeg tenkt å ta på noen heller (bortsett fra ungene og kattene, da.)
Jeg har også vasket og strøket kjøkkengardiner i dag. Det måtte til, for de har ikke vasket og strøket seg siden vi flyttet inn her. Ikke luktet de godt, og den ene hadde til og med ketchup på seg, uheldig nok.
Søndag er det altså visning, og da er nok en etappe av dette bukkerittet tilbakelagt. Mandag har vi kanskje solgt huset. Det ville vært både trist og fantastisk på en gang. Går det mye over takst, tror jeg det heller mest mot fantastisk. Faktisk.
Da er det gått 17 minutter siden dette innlegget ble påbegynt, og det skulle være på tide på publisere. Og prøve å legge seg igjen. Har uansett ikke noe mer vettugt å komme med. Løsemiddelskadet, vet dere. God natt.
Det nærmer seg visning, og det vaskes og vaskes. I dag har jeg fått overtaket på mine barns klesskap. Et tosifret antall bæreposer med klær er overrakt Fretex, og ørten esker med overflødige leker er klare for deponering i naboens garasje. Takk, Bodil.
Jeg har også vasket og strøket kjøkkengardiner i dag. Det måtte til, for de har ikke vasket og strøket seg siden vi flyttet inn her. Ikke luktet de godt, og den ene hadde til og med ketchup på seg, uheldig nok.
Søndag er det altså visning, og da er nok en etappe av dette bukkerittet tilbakelagt. Mandag har vi kanskje solgt huset. Det ville vært både trist og fantastisk på en gang. Går det mye over takst, tror jeg det heller mest mot fantastisk. Faktisk.
Da er det gått 17 minutter siden dette innlegget ble påbegynt, og det skulle være på tide på publisere. Og prøve å legge seg igjen. Har uansett ikke noe mer vettugt å komme med. Løsemiddelskadet, vet dere. God natt.
tirsdag 19. februar 2013
Litt om mobilen min - og, ikke minst, om appene
Jeg er noe så sjeldent som en eier (eh, disponent, egentlig, det er strengt tatt dere skattebetalere som eier den) av en Windows 8-telefon. Den henger på en måte sammen med edb-en på jobben, og det skal være veldig bra, mener jobben.
Dere andre har iPhones og Android-telefoner og andre festlige saker. Jeg sleper rundt med en rokk på en halvkilo - som visstnok er flaggskipet til Nokia nå om dagen.
Okei, jeg innrømmer at den er kjapp på surfinga, at skjermen er eminent og at den tar gode bilder. Men det veier ikke opp for at den driver og slår seg av hele tida. Da må jeg til med PIN og PUK og fandens oldemor - og det tar tid. Og ikke nok med det, når fonen er død, eller i dvale, tar den heller ikke imot meldinger.
Den Store Frykten (oops! Der skrev jeg nesten Frukten) er at fonen skal slå seg av på natta, sånn at ikke vekkinga virker. Jeg stoler blindt på å bli vekket av mobilen, for vekkes jeg ikke den, sover jeg inn i evigheten. Det gjør man når man ikke får sove på natta.
Og så er det disse artige appene, da. Dere androider og iPhonere har tilgang på alle de festligste spillene. Det har ikke jeg - jeg har bare noen. Wordfeud har jeg, og det virker som det skal, for sant å si vinner jeg en del. Ikke alltid, men ganske ofte.
Men selv WF-en oppfører seg rart; den stenger seg ned mitt i legget (nei, ikke ligget), henger seg opp - og på virkelig dårlige dager spiser telefonen bokstaver. Plutselig har jeg seks bokstaver å legge i stedet for sju! Irriterende nok får jeg da ikke 40 ekstrapoeng for å bli kvitt alle seks samtidig. Og dobbeltirriterende nok er det aldri C eller W som forsvinner.
Jeg har ikke bare WF, så klart. Jeg har en del fornuftige og en håndfull obskure app-er også. Vil dere vite? Livet mitt navigerer jeg ved hjelp av DailyHoroscope. Siden jeg er litt ute av drift for tida, må jeg ha noe å manøvrere etter. Av typen "hold on, be strong, Pisces! You will soon make a fortune." Og sånn.Videre på D har jeg Donorkort. Dauer jeg av Dette, stiller jeg meg altså til Disposisjon for både det ene og det andre.
E er litt suspekt. Først kommer Elskovsmåler, det er et vitenskaplig instrument der man taster inn navnet på seg selv og en potensiell kandidat. Så kalkulerer måleren sannsynligheten for the perfect match. Jeg passer ikke med noen (bombe), så jeg skal skifte navn.
Endomondo Sports Tracker er gild. Den måler hvor langt og hvor fort jeg løper, og ikke minst har jeg fått mange herrevenner rundt om i verden gjennom denne. Ikke vet jeg hva de vil med disse vennskapene, men jeg er ikke i en situasjon der jeg kan avvise noe. Eller noen.
F er Facebook, Filmweb (artig, kan kjøpe kinobilletter direkte) og Flights (Avinors er-flyet-i-rute-app).
På G har jeg Gangnam style ringetone-app - og gmail Browser. Og H står for Hjelp 113, som gjør at jeg kan ringe legehelikopter hvis jeg faller om mens jeg er ute og løper med Endomondo Sports Tracker, se E. Eller det er vel egentlig heller en slags GPS som forteller nødsentralen koordinatene mine. Tøft.
Den neste spennende appen min ligger under L. Den heter liverpool.no - og den gir meg alle små og store nyheter om Liverpool FC. Og så har jeg You'll never walk alone som ringetone, så klart. Veldig artig når den går av i møter på jobben. For eksempel.
N er fin, for der har jeg Netflix. Genialt! Litt lite bilde, men greit nok når man må underholde seg eller sine søte små, masse filmer og tv-serier. Billig er det også. Har du ikke Netflix, sier du? Gjør noe med det!
På O har jeg ODs OilFacts, den gir deg masse info om norsk sokkel. Uvurderlig for alle som er intresserte i den slags.
På P har jeg en høykvalitetsapp som ikke står noe tilbake for Elskovsmåleren, nemlig PerfectMatch. La meg se; der peiser man også inn to navn og får hver sine tall. Får man de samme tallene, er det veldig perfekt, faktisk. På P har jeg også Promillekalkulator. Den er selvsagt selvforklarende.
S er kjedelig, T også. Bortsett fra TuneIn Radio, der kan man streame radiokanaler fra både fjern og nær. Og så har jeg Twitter, så klart. På V har jeg en som jeg ikke helt skjønner hvorfor jeg har, kremt, nemlig NVEs Vannstand. Så jeg kan følge med på hvor mye vann det er rundt omkring i de norske vassdrag (i tilfelle jeg skal på sportsfiske eller bade eller noe).
Den appen jeg gjerne skulle hatt, men som det ikke ser ut til at jeg får på en stund, er Instragram. For den finnes naturligvis ikke for Windows 8. Og da nytter det jo lite med ultimat tysk kameraoptikk. Urettferdig, er det. Som livet ellers.
Og så kan jeg ikke blogge fra mobilen. Trist.
Dere andre har iPhones og Android-telefoner og andre festlige saker. Jeg sleper rundt med en rokk på en halvkilo - som visstnok er flaggskipet til Nokia nå om dagen.
Okei, jeg innrømmer at den er kjapp på surfinga, at skjermen er eminent og at den tar gode bilder. Men det veier ikke opp for at den driver og slår seg av hele tida. Da må jeg til med PIN og PUK og fandens oldemor - og det tar tid. Og ikke nok med det, når fonen er død, eller i dvale, tar den heller ikke imot meldinger.
Den Store Frykten (oops! Der skrev jeg nesten Frukten) er at fonen skal slå seg av på natta, sånn at ikke vekkinga virker. Jeg stoler blindt på å bli vekket av mobilen, for vekkes jeg ikke den, sover jeg inn i evigheten. Det gjør man når man ikke får sove på natta.
Og så er det disse artige appene, da. Dere androider og iPhonere har tilgang på alle de festligste spillene. Det har ikke jeg - jeg har bare noen. Wordfeud har jeg, og det virker som det skal, for sant å si vinner jeg en del. Ikke alltid, men ganske ofte.
Men selv WF-en oppfører seg rart; den stenger seg ned mitt i legget (nei, ikke ligget), henger seg opp - og på virkelig dårlige dager spiser telefonen bokstaver. Plutselig har jeg seks bokstaver å legge i stedet for sju! Irriterende nok får jeg da ikke 40 ekstrapoeng for å bli kvitt alle seks samtidig. Og dobbeltirriterende nok er det aldri C eller W som forsvinner.
Jeg har ikke bare WF, så klart. Jeg har en del fornuftige og en håndfull obskure app-er også. Vil dere vite? Livet mitt navigerer jeg ved hjelp av DailyHoroscope. Siden jeg er litt ute av drift for tida, må jeg ha noe å manøvrere etter. Av typen "hold on, be strong, Pisces! You will soon make a fortune." Og sånn.Videre på D har jeg Donorkort. Dauer jeg av Dette, stiller jeg meg altså til Disposisjon for både det ene og det andre.
E er litt suspekt. Først kommer Elskovsmåler, det er et vitenskaplig instrument der man taster inn navnet på seg selv og en potensiell kandidat. Så kalkulerer måleren sannsynligheten for the perfect match. Jeg passer ikke med noen (bombe), så jeg skal skifte navn.
Endomondo Sports Tracker er gild. Den måler hvor langt og hvor fort jeg løper, og ikke minst har jeg fått mange herrevenner rundt om i verden gjennom denne. Ikke vet jeg hva de vil med disse vennskapene, men jeg er ikke i en situasjon der jeg kan avvise noe. Eller noen.
F er Facebook, Filmweb (artig, kan kjøpe kinobilletter direkte) og Flights (Avinors er-flyet-i-rute-app).
På G har jeg Gangnam style ringetone-app - og gmail Browser. Og H står for Hjelp 113, som gjør at jeg kan ringe legehelikopter hvis jeg faller om mens jeg er ute og løper med Endomondo Sports Tracker, se E. Eller det er vel egentlig heller en slags GPS som forteller nødsentralen koordinatene mine. Tøft.
Den neste spennende appen min ligger under L. Den heter liverpool.no - og den gir meg alle små og store nyheter om Liverpool FC. Og så har jeg You'll never walk alone som ringetone, så klart. Veldig artig når den går av i møter på jobben. For eksempel.
N er fin, for der har jeg Netflix. Genialt! Litt lite bilde, men greit nok når man må underholde seg eller sine søte små, masse filmer og tv-serier. Billig er det også. Har du ikke Netflix, sier du? Gjør noe med det!
På O har jeg ODs OilFacts, den gir deg masse info om norsk sokkel. Uvurderlig for alle som er intresserte i den slags.
På P har jeg en høykvalitetsapp som ikke står noe tilbake for Elskovsmåleren, nemlig PerfectMatch. La meg se; der peiser man også inn to navn og får hver sine tall. Får man de samme tallene, er det veldig perfekt, faktisk. På P har jeg også Promillekalkulator. Den er selvsagt selvforklarende.
S er kjedelig, T også. Bortsett fra TuneIn Radio, der kan man streame radiokanaler fra både fjern og nær. Og så har jeg Twitter, så klart. På V har jeg en som jeg ikke helt skjønner hvorfor jeg har, kremt, nemlig NVEs Vannstand. Så jeg kan følge med på hvor mye vann det er rundt omkring i de norske vassdrag (i tilfelle jeg skal på sportsfiske eller bade eller noe).
Den appen jeg gjerne skulle hatt, men som det ikke ser ut til at jeg får på en stund, er Instragram. For den finnes naturligvis ikke for Windows 8. Og da nytter det jo lite med ultimat tysk kameraoptikk. Urettferdig, er det. Som livet ellers.
Og så kan jeg ikke blogge fra mobilen. Trist.
mandag 18. februar 2013
Ny dag, ny uke, nye muligheter!
Hepp hepp, så var vinterferien over, og vi siger (suger) og skriver uke åtte. Det er glitrende greier, for vi er en uke nærmere vår, en uke nærmere sommer og en uke nærmere det meste, egentlig.
Siden jeg har feriert (as if), er det ikke blitt blogget her på lange tider. Siden sist har den utgående Bergljot-heimen blitt stailet, avfotografert og lagt ut på finn.no, så vi er da et skritt videre. Trolig blir det visning på søndag - så det blir ikke tid til å hvile på laurbærene. Kan du si.
Nå tutler vi i vei med energimerking, takstmann, egenerklæring og diverse papirarbeid, og så er det bare å guffe i gang med enda mer rydding, kasting og vasking. Det blir enda verre denne gangen, for nå kan jeg ikke stappe saker og ting inn i skap og under senger. Nå må det fysisk bort. Men hvor?
Jeg har tidligere delt, i all fortrolighet, at jeg har terminert døende planter. Jeg delte også at dette kunne få etterspill. Jeg kan nå dele at det fikk det, for eksgemalen grov yndlingsplanten sin opp av søpla. Dette er et temmelig godt eksempel på den hjemlige prosessene p.t.
Jeg synes planten til venstre er lite tiltalende, skeiv og altfor stor for den lille potta den står i. Og på baksida mangler den nesten alle bladene. Eksgemalen synes den er nydelig. Tenk det, så forskjellige er vi blitt.
Men altså, vi har vinterferiert. Første halvdel ble dedikert til fototforberedelser, andre ble brukt på samvær med egne barn. Det siste var definitivt morsomst. Vi var på Vitenfabrikken på ekskursjon, og vi så Riverolf på kino. Diverse ungebytter og overnattinger ble det også.
Bergljot har også at voksenkontakt i festlig samvær med Festlige Naboer, det var ordenlig trivelig. Og opplysende, faktisk - for det viser seg at Festlige Naboer både kjenner til og leser Bergljot-bloggen. Og så jeg som trodde at jeg er aldeles anonym og bare har lesere i det sentrale østlandsområdet. Men altså, alltid hyggelig å bli lest (særlig er det hyggelig å bli lest av Aud. Velkommen!).
Nå tror jeg ikke det er mer å dele - foreløpig. Tross alt er det bare mandag.
Siden jeg har feriert (as if), er det ikke blitt blogget her på lange tider. Siden sist har den utgående Bergljot-heimen blitt stailet, avfotografert og lagt ut på finn.no, så vi er da et skritt videre. Trolig blir det visning på søndag - så det blir ikke tid til å hvile på laurbærene. Kan du si.
Nå tutler vi i vei med energimerking, takstmann, egenerklæring og diverse papirarbeid, og så er det bare å guffe i gang med enda mer rydding, kasting og vasking. Det blir enda verre denne gangen, for nå kan jeg ikke stappe saker og ting inn i skap og under senger. Nå må det fysisk bort. Men hvor?
Jeg synes planten til venstre er lite tiltalende, skeiv og altfor stor for den lille potta den står i. Og på baksida mangler den nesten alle bladene. Eksgemalen synes den er nydelig. Tenk det, så forskjellige er vi blitt.
Men altså, vi har vinterferiert. Første halvdel ble dedikert til fototforberedelser, andre ble brukt på samvær med egne barn. Det siste var definitivt morsomst. Vi var på Vitenfabrikken på ekskursjon, og vi så Riverolf på kino. Diverse ungebytter og overnattinger ble det også.
Bergljot har også at voksenkontakt i festlig samvær med Festlige Naboer, det var ordenlig trivelig. Og opplysende, faktisk - for det viser seg at Festlige Naboer både kjenner til og leser Bergljot-bloggen. Og så jeg som trodde at jeg er aldeles anonym og bare har lesere i det sentrale østlandsområdet. Men altså, alltid hyggelig å bli lest (særlig er det hyggelig å bli lest av Aud. Velkommen!).
Nå tror jeg ikke det er mer å dele - foreløpig. Tross alt er det bare mandag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)