Gjesp. Ikke akkurat en killer tittel. Men siden jeg har tenkt å komme med et viktig budskap, får dere bare holde ut.
Bergljot er noe så sjeldent som et statskirkemedlem. Eller, det er kanskje ikke så sjeldent, men jeg har en klar følelse at det er mer poppis å snakke om at man ikke er det. Jeg er ikke utmeldt, og jeg har tenkt å forbli innmeldt.
Siden jeg er medlem, får jeg lov til å være med og velge bispedømmeråd. Det er ikke så lett når man er litt sånn folkekirkelig, man vet jo ikke hvem kandidatene er og hva de står for. Jeg må innrømme at jeg har fått god hjelp av Stavanger Aftenblad, som har spurd dei einskilde kandidatane om hva de står får - og da blir det jo lett for meg å sile ut De absolutt uaktuelle.
Her er utsilingskriteriene:
a) Hva er kirkens viktigste utfordringer?
b) Bør kirken utarbeide en liturgi for par av samme kjønn som vil inngå et forpliktende samliv?
c) Hva tenker du om en framtidig kirkeordning?
Jeg er, som nevnt, temmelig folkekirkelig. Jeg har homoer i slekta (vel, egentlig bare en, iallfall så vidt jeg vet), og jeg mener bestemt at jeg har like stor rett til å gå i kirken som alle andre (selv om det skal innrømmes at jeg bare er der sånn unntaksvis).
Så til valget. Siden jeg er velsignet med stemmerett som medlem i Kirken, den norske, så stemmer jeg. Jeg stemmer på de som framstår som åpne og inkluderende, og som ser ut til å forholde seg til at vi lever i 2011. Og så stryker jeg mørkemennene. Jeg har gjort det allerede, bokstavelig talt, med grønn sprittusj i avisa.
Dessverre var det bare tre kandidater av ønsket kaliber på lista. Resten var enten uaktuelle, eller så utydelige i viktige spørsmål at det antakelig vil være bingo å stemme på dem. Jeg har ikke lyst til å stemme på en kar som uttaler, til spørsmål b), at han "vil gå inn i denne prosessen med et åpent og lyttende sinn, ikke en fastlåst posisjon." Jeg er rimelig sikker på hvor han vil lande når han har sikret seg plass i det høye råd.
Jeg er også litt bestyrtet over at mange av de yngste kandidatene framstår som mest konservative og minst inkluderende. Huff.
Andre enn meg som skal stemme? Eller er alle dere andre utmeldte?
onsdag 31. august 2011
tirsdag 30. august 2011
Bergljot anbefaler blogg (under sterk tvil)
Javel. Tenkte bare at jeg skulle nevne at Frk. Frekkesen rir igjen. Siden hun har vast vekk innloggingspassordet til sin gamle blogg (selv påstår hun natuligvis at det er Blogger som kødder med henne), har hun laget seg en ny en. Dama er nebbete, men jeg skal vedgå at bloggen hennes har litterære kvaliteter.
Mange av dere kjenner ikke Frekkesen. Jeg kjenner henne godt. Veldig godt. Av og til skriver hun lite fordelaktig om prektige Bergljot, som for eksempel her, en gang skrev hun til og med harselerende om prektige Bergljots prektige små barn. Det innlegget finnere dere her, i eks-bloggen.
Enjoy! Men ta med tre klyper salt, for dama både skrøner og overdriver. Bare så dere vet det.
mandag 29. august 2011
Hvordan kurere allergi (gode tips, ikke anerkjent av helsevesenet)
Sådan kan man gå fram om man er kommet i skade for å være allergisk, mot sin vilje.
1. Har du mistanke om allergi, så ikke test deg! Ikke påvist allergi = ingen allergi.
2. Dersom du er blitt testet likevel, og det viser seg at du ikke tåler noe du ideelt sett ønsker å tåle (kattepus, for eksempel), så spiser du medisinene dine og later som ingenting. Det finnes mye godt i antihistaminer og kortison.
3. Begynn med meditasjon; fortell deg selv at du ikke er allergisk, og at du helt fint kan leve med det du ikke er allergisk mot. (Zzzzzz jeg tåler katt zzzzzzzz jeg tåler katt zzzzzzzz jeg tåler katt osv.)
4. Parallelt med punkt 3 må man se til å eksponere seg mot det man (i teorien) ikke tåler. Kos ekstra masse med katta, sov sammen med den og si til deg selv at det ikke kiler eller klør noe sted (zzzz det kiler ikke og klør ikke heller zzzzz det kiler ikke og klør ikke zzzzz osv). Suppler eventuelt med kortisonspray.
5. Etterhvert er kroppen såpass hypnotisert at du er alldeles symptomfri; du har verken søt kløe eller sur svie, eller var det omvendt (helt sant. Dette har jeg selv erfart).
6. Selv om du nå er tilfrisknet fra den allergien du aldri var enig i at du hadde, trenger du ikke fortelle legen din at du holder deg med husdyr. Åpenhet kan straffe seg hvis du har en vrang doktor. I verste fall kan han/hun true med å inndra blåresptmedikamenter du egentlig ikke trenger, men som er kjekke å ha likevel....
7. .... hvis du skal begynne å jogge, for eksempel. Det ryktes at kortisonspray står på dopinglisten, således kan man anta at det virker prestasjonsfremmende for mosjonister med mye indre motstand.
8. Kyss katta!
Vennlig hilsen Bergljot, som går god for metodikken utfra empiri, men likevel vil understreke at legestanden og Astma- og allergiforbundet muligens vil ha avvikende synspunkter.
1. Har du mistanke om allergi, så ikke test deg! Ikke påvist allergi = ingen allergi.
2. Dersom du er blitt testet likevel, og det viser seg at du ikke tåler noe du ideelt sett ønsker å tåle (kattepus, for eksempel), så spiser du medisinene dine og later som ingenting. Det finnes mye godt i antihistaminer og kortison.
3. Begynn med meditasjon; fortell deg selv at du ikke er allergisk, og at du helt fint kan leve med det du ikke er allergisk mot. (Zzzzzz jeg tåler katt zzzzzzzz jeg tåler katt zzzzzzzz jeg tåler katt osv.)
4. Parallelt med punkt 3 må man se til å eksponere seg mot det man (i teorien) ikke tåler. Kos ekstra masse med katta, sov sammen med den og si til deg selv at det ikke kiler eller klør noe sted (zzzz det kiler ikke og klør ikke heller zzzzz det kiler ikke og klør ikke zzzzz osv). Suppler eventuelt med kortisonspray.
5. Etterhvert er kroppen såpass hypnotisert at du er alldeles symptomfri; du har verken søt kløe eller sur svie, eller var det omvendt (helt sant. Dette har jeg selv erfart).
6. Selv om du nå er tilfrisknet fra den allergien du aldri var enig i at du hadde, trenger du ikke fortelle legen din at du holder deg med husdyr. Åpenhet kan straffe seg hvis du har en vrang doktor. I verste fall kan han/hun true med å inndra blåresptmedikamenter du egentlig ikke trenger, men som er kjekke å ha likevel....
7. .... hvis du skal begynne å jogge, for eksempel. Det ryktes at kortisonspray står på dopinglisten, således kan man anta at det virker prestasjonsfremmende for mosjonister med mye indre motstand.
8. Kyss katta!
Vennlig hilsen Bergljot, som går god for metodikken utfra empiri, men likevel vil understreke at legestanden og Astma- og allergiforbundet muligens vil ha avvikende synspunkter.
fredag 26. august 2011
Om dildoer og krølltenger
Dere som venter dere noe juicy nå, kan bare innstille forventningene per omgående. Dette blir et tantete innlegg - ikke et våvete og pikant et.
Altså, tingen er at jeg er blitt sykkelenke. Det skal jeg ikke dvele meget ved her, da det er så inni hesterøven enerverende at det garantert vil få sitt eget innlegg. Men Gemalen tilbrakte altså store deler av forrige søndag på sykkelsetet (med full applaus fra Heimen, selvsagt), og jeg besluttet å medbringe mine tre små barn på kino.
Litt kvalitetstid og samvær skal man jo ha, også når regnet plasker og Mor har en bøs grunnstemning. Vi landet på Biler 2, og la i vei til Sandnes Kino. Jeg skal spare dere for detaljer rundt framdrift, popcornkøer, interne slåsskamper, fluktforsøk, tissing på offentlig sted og høylydte irettesettelser. Dere skjønner sikkert at det kan være strabasiøst å gå på kino uten mann, men med tre avkom på fire, seks og åtte.
Vi instalerte oss omsider i salen, med bøtter og spann med popcorn og brus og halslinser og jakker og paraplyer og så bortetter. Ungene gnoflet godteri, mens jeg pustet med magen. Jeg fulgte sånn halvveis med på reklamefilmene som rullet over lerretet, irriterte meg, som vanlig, over altfor høy lyd.
Så kom reklamen fra IVAR, som ikke er en mann, men et selskap som sysler med vann, avløp og renovasjon (altså vann, kloakk og søppel). Da ble jeg litt satt ut.
Se for dere to langhårede, halvgamle, hønsehjernede damer (okei da, blonde var de også) som står sammen foran speilet på badet. Den ene står og krøller håret, mens den andre står og sminker seg.
Krølledama utbryter, indignert, at hun ikke begriper seg på krølltanga, for den virker ikke. Og det er jo ikke så rart, siden hun står og krøller håret med en velvoksen dildo metallic. Bzzzzzzzz!
"Hvis den ikke virker, må du levere den tilbake der du kjøpte den," sier så sminkedama på flatt stavangersk til krølledama. "Gjesp, nå går jeg og hviler meg litt," legger hun til, og skjener ut av rommet. Med den egentlige krølltanga under armen.
"Uææææææææææh!!!!" bæljes det så fra soverommet, og man trenger vel ikke ha fullført grunnskolen for å forstå hva som er gått fryktelig galt der inne.
Vel. jeg må innrømme at innslaget var litt plumpt - men uhyrlig, hysterisk morsomt også. Jeg så at det var flere enn meg (på 38+) som kjempet mot farrisgulping og vulkanske latterutbrudd.
Men så var det taimingen da, folkens. Snerpa i meg synes at denslags moralsk forkastelige reklamer ikke trenger å bli vist før femforestillingen av en barnefilm en søndag ettermiddag, fordi:
Altså, tingen er at jeg er blitt sykkelenke. Det skal jeg ikke dvele meget ved her, da det er så inni hesterøven enerverende at det garantert vil få sitt eget innlegg. Men Gemalen tilbrakte altså store deler av forrige søndag på sykkelsetet (med full applaus fra Heimen, selvsagt), og jeg besluttet å medbringe mine tre små barn på kino.
Litt kvalitetstid og samvær skal man jo ha, også når regnet plasker og Mor har en bøs grunnstemning. Vi landet på Biler 2, og la i vei til Sandnes Kino. Jeg skal spare dere for detaljer rundt framdrift, popcornkøer, interne slåsskamper, fluktforsøk, tissing på offentlig sted og høylydte irettesettelser. Dere skjønner sikkert at det kan være strabasiøst å gå på kino uten mann, men med tre avkom på fire, seks og åtte.
Vi instalerte oss omsider i salen, med bøtter og spann med popcorn og brus og halslinser og jakker og paraplyer og så bortetter. Ungene gnoflet godteri, mens jeg pustet med magen. Jeg fulgte sånn halvveis med på reklamefilmene som rullet over lerretet, irriterte meg, som vanlig, over altfor høy lyd.
Så kom reklamen fra IVAR, som ikke er en mann, men et selskap som sysler med vann, avløp og renovasjon (altså vann, kloakk og søppel). Da ble jeg litt satt ut.
Se for dere to langhårede, halvgamle, hønsehjernede damer (okei da, blonde var de også) som står sammen foran speilet på badet. Den ene står og krøller håret, mens den andre står og sminker seg.
Krølledama utbryter, indignert, at hun ikke begriper seg på krølltanga, for den virker ikke. Og det er jo ikke så rart, siden hun står og krøller håret med en velvoksen dildo metallic. Bzzzzzzzz!
"Hvis den ikke virker, må du levere den tilbake der du kjøpte den," sier så sminkedama på flatt stavangersk til krølledama. "Gjesp, nå går jeg og hviler meg litt," legger hun til, og skjener ut av rommet. Med den egentlige krølltanga under armen.
"Uææææææææææh!!!!" bæljes det så fra soverommet, og man trenger vel ikke ha fullført grunnskolen for å forstå hva som er gått fryktelig galt der inne.
Vel. jeg må innrømme at innslaget var litt plumpt - men uhyrlig, hysterisk morsomt også. Jeg så at det var flere enn meg (på 38+) som kjempet mot farrisgulping og vulkanske latterutbrudd.
Men så var det taimingen da, folkens. Snerpa i meg synes at denslags moralsk forkastelige reklamer ikke trenger å bli vist før femforestillingen av en barnefilm en søndag ettermiddag, fordi:
- blondiner blir stilt i et ufordelaktig lys (gjett hvem som er blond)
- mødre kan bli utsatt for ubehagelige spørsmål om elektriske dipedutter.
- noen barn kan, i teorien iallfall, gjenkjenne apparatene som som spiller viktige roller i reklamen. Disse kan, i teorien, bli forledet til å tro at nevnte apprater er egnet for flere bruksområder. (La meg presisere - det finnes verken det ene eller det andre i det bergljotske hjem, så dette var naturligvis ingen risiko for mine barn.).
torsdag 25. august 2011
Min sønn Oluf
Det er blitt lite blogging om Rasekatten, ser jeg. Jeg merker meg at ingen har etterlyst oppdateringer om dennes ve og vel, but here it comes:
Rasekatten vokser og trives, takk, han eter som en ulv og er blank og fin i hammen. Han har kommet seg etter balletapet, og han har sluttet å halte. Etter at vi gjennomførte samtalen aldri-angrip-katter-som-er-større-enn-deg, ser det ut til at han har sluttet å slåss også.
Passifismen har muligens direkte sammenheng med de manglende ballene, hva vet vel jeg. Det samme kan det være.
Siden han overtok heimen i slutten av mai har han knertet to blomsterpotter, knust et bilde og påført Bergljot nesten 2000 kroner i veterinærutgifter. Han har latt seg omprogrammere fra inne- til utekatt - men fortsatt gjenstår det å få ham til å forstå at det faktisk går an å gjøre sitt fornødne utendørs.
Han er en ivrig jeger, ingen flue som forviller seg inn i Bergljot-heimen er trygg (jf. knuste blomsterpotter). Dessverre har han nå fattet interesse for storviltjakt, noe som har resultert i tre drepte øyenstikkere på fire dager.
Eller, drepte og drepte, fru Blom. Øyenstikkerne er fortsatt bare litt døde når han bringer dem inn i heimen. Vet dere hvor store øyenstikkere er? Og hvor vemmelig det er å få dem ut, når de fortsatt har krampetrekninger i helikoptervingene og dødsralling? Jeg håper at han snart lærer seg å drepe mer effektivt.
Og så håper jeg at han ikke avanserer fra flue og øyenstikker til mus og fugl og elg. Eller salamander (vi har jo slikt også rundt dørstokkene her på landet).
Hva mer, hva mer? Han ødelegger Sønnens legekontruksjoner, til dennes frustrasjon, og han stjeler mat når han kan. Nei, han har ikke lov til å gå på bord og benker, men det har ikke de andre ungene lov til heller, og de gjør det de også. Her må det tas et bredt grep.
Jeg legger ut et bilde også, jeg. Et ungdomsbilde. Han er mye større og penere nå.
tirsdag 23. august 2011
Dysleksi og den slags. Og elger.
Bergljot er gammel og i P1-segmentet, men evner ikke å skifte kanal på radioen i bilen. Det bare skurrer og harker når Bergljot tafser på knappene, så Bergjlot har landet på P4 - for godt (?).
Som følge av dette er Bergljot mer enn middels oppdatert på gårsdagens hitmusikk, men det gjør egentlig ikke noe, siden gamliser som Bergljot egentlig foretrekker sviskene fra i forfjor og bakover. Bergljot har ikke veldig mange kule minner til Honningbarna. Derimot har man hatt mye serksusing til Prince og Pink Floyd og opptil flere andre påppgrupper.
Men dette innlegget skulle egentlig ikke handle om musikk, det skulle handle om P4, da med særlig trykk på nyhetene. P4-damen har gledet, og til dels rystet, Bergljot to dager på rad nå. Man kan spørre seg om damen har et snev av dysleksi, eller om hun bare bedriver øvelsen "Finn fem feil og vinn en Opel" midt i nyhetssendingene.
Eller kanskje P4 har forstått, og tatt konsekvensene av, at det skjer mye trist i verden, og at de derfor vil ta brodden av alt det vonde og leie ved å legge inn en og annen talefeil? Bare for å myke opp litt?
I går, for eksempel, kunne damen melde at Nato virkelig sto på for å beskyte de sivile i Tripoli, der de holder på å ta rotta på vår venn Gadaffi. De sivile i Libya føler seg sikkert veldig trygge hvis de får vite at de er under beskytelse av selveste Nato, tror dere ikke?
I dag hadde damen, som muligens er den samme som i går, men ikke helt sikkert, en ny fulltreffer: Hun kunne meddele at ei av ungjentene som ble tatt for kokainsmugling i Sør-Amerika i fjor, dere husker sikkert henne som ble gravid og fikk baby i fengselet, er løslatt. Hun har nemlig betalt 350.000 kroner i auksjon, og det hjalp veldig.
Uansett er det hyggelig å kunne fnise litt under nyhetssendingene, når det ellers skjer så mye vondt og vanskelig, eller hva sier dere?
Og til slutt vil jeg dele en vits med Forsamlingen. Noen som har hørt om den dyslektiske elgen som satt i toppen på ei furu? Han trodde nemlig at han var skogens kongle. Fnis.
Som følge av dette er Bergljot mer enn middels oppdatert på gårsdagens hitmusikk, men det gjør egentlig ikke noe, siden gamliser som Bergljot egentlig foretrekker sviskene fra i forfjor og bakover. Bergljot har ikke veldig mange kule minner til Honningbarna. Derimot har man hatt mye serksusing til Prince og Pink Floyd og opptil flere andre påppgrupper.
Men dette innlegget skulle egentlig ikke handle om musikk, det skulle handle om P4, da med særlig trykk på nyhetene. P4-damen har gledet, og til dels rystet, Bergljot to dager på rad nå. Man kan spørre seg om damen har et snev av dysleksi, eller om hun bare bedriver øvelsen "Finn fem feil og vinn en Opel" midt i nyhetssendingene.
Eller kanskje P4 har forstått, og tatt konsekvensene av, at det skjer mye trist i verden, og at de derfor vil ta brodden av alt det vonde og leie ved å legge inn en og annen talefeil? Bare for å myke opp litt?
I går, for eksempel, kunne damen melde at Nato virkelig sto på for å beskyte de sivile i Tripoli, der de holder på å ta rotta på vår venn Gadaffi. De sivile i Libya føler seg sikkert veldig trygge hvis de får vite at de er under beskytelse av selveste Nato, tror dere ikke?
I dag hadde damen, som muligens er den samme som i går, men ikke helt sikkert, en ny fulltreffer: Hun kunne meddele at ei av ungjentene som ble tatt for kokainsmugling i Sør-Amerika i fjor, dere husker sikkert henne som ble gravid og fikk baby i fengselet, er løslatt. Hun har nemlig betalt 350.000 kroner i auksjon, og det hjalp veldig.
Uansett er det hyggelig å kunne fnise litt under nyhetssendingene, når det ellers skjer så mye vondt og vanskelig, eller hva sier dere?
Og til slutt vil jeg dele en vits med Forsamlingen. Noen som har hørt om den dyslektiske elgen som satt i toppen på ei furu? Han trodde nemlig at han var skogens kongle. Fnis.
fredag 19. august 2011
Våt drøm
I natt drømte jeg at jeg satt oppå en rørledning ute på Statfjord-feltet i Nordsjøen. Jeg drømte at den gikk like i vannskorpa, og at jeg satt på den og ringe hjem til mor mi for å få dem til å redde meg. Eller i det minste rekvirere et helikopter.
Jeg husker at det var Påskeharen som tok telefonen, og jeg husker at han ikke lot seg affisere nevneverdig over at han hadde en storesøster som satt overskrevs på en rørledning på Statfjord. Ikke kom det noe helikopter heller.
Derimot kom det en SAR-båt (SAR=search and rescue, så fikk jeg briefet litt med åffsjåreterminologien min også) som plukket meg opp og fikk meg avlevert på en av plattformene. Om det var A, B eller C er jeg usikker på, men jeg husker at jeg havnet i ei kantine, og at alle som var der snakket engelsk.
Det var god stemning i kantina, men jeg husker ikke hva vi snakket om. På engelsk. Bortsett fra at det var en fyr der som laget dartpiler med fjær på, på engelsk. Jeg sa, jovialt og tillitsfullt, at jeg gjerne ville være med i land dersom det var et ledig sete på et helikopter.
Da lo de, for det var visst ikke så lett, visst. Nei vel nei. Jeg tror jeg tok det med fatning, men er ikke sikker - for jeg våknet sånn om lag der og da.
Og så skal vi tolke, ladies! Hva betyr det egentlig at ei dame på 42 1/2 rir på en oversjøisk rørledning i Nordsjøen, at broren ikke gidder å redde henne og at hun synes det er helt greit å ikke komme i land igjen? Anyone?
(Bildet er velvilligst tjuvlånt fra Statoil).
Abonner på:
Innlegg (Atom)