Sånn. Nå har jeg sendt inn skjemaet om søknad om navneendring til Folkeregisteret. Om noen ganske få dager er jeg igjen den jeg var for 14 år siden - iallfall i navnet. På en måte en liten deal. Men en temmelig stor deal, rent symbolsk.
Navnet skjemmer ingen, heter det. Likevel markerer byttet en liten forflytning mot den nye tilværelsen min. Eller ny og ny, den er strengt tatt i endring hele tiden. Steg for steg.
Nå har jeg ikke samme etternavn som ungene mine lenger. Det føles feil. Jeg har heller ikke samme navn som Eksgemalen. Det føles riktig. Men det blir som det blir.
På Facebook er jeg alt oppdatert. Det andre får komme etterhvert, kanskje når jeg skifter adresse i mars. Det blir et mirakkels (= ryfylksk for styr), men det må til.
Tenk det, nytt navn og nytt hus. Det blir som å starte et nytt liv.
3 kommentarer:
Ja, det blir nok sikkert litt av et mirakkels - men det kommer helt sikkert til å bli veldig bra også! Det virker som om du er både realistisk og i besittelse av en særdeles god porsjon galgenhumor, og det hjelper nok godt på midt i alt mirakkelset. Jeg heier på deg og sender deg gode tanker!
Gratulerer med nytt navn! :)
Jeg skjønner at det er rart å ikke hete det samme som sine barn, men samtidig så er jo du DEG - med navnet du fikk da du var lita.
Tøffa. Heier på deg! :)
Heier på deg gjør jeg også!
Legg inn en kommentar