Det nærmer seg 1. mai. 1. mai overtar noen andre ekshuset mitt. Innen da skal det være tømt, rengjort og presentabelt. Vi er ikke helt der, for å si det sånn. Eller, mesteparten er jo borte, iallfall det jeg skal ha - men meg bekjent er det ingen som har begynt å vaske ennå.
Det er ikke jeg som skal vaske, nemlig, det er eksgemalen. Ikke fordi jeg er ond til hverdags, neida, men han mener at det er tøys å bruke penger på å betale for utvask når vi har så god tid og anledning til å gjøre det selv. Altså skal han vaske og jeg betale.
Stresser dette meg? Ingen kommentar. Har jeg grunn til å stresse på grunn av dette, basert på erfaring med hvor mye arbeid det egentlig er å vaske ned et digert hus? Heller ingen kommentar, overhodet. Men det er ikke så lett å få sove, for å si det sånn.
Og oppi alt dette skal vi levere felles selvangivelse. Det blir sikkert også rasende festlig, siden vi er så fryktelig enige om ting. Men jeg kan selvsagt ta feil. Jeg håper jeg tar feil, faktisk.
Jeg skal være så glad når vi er kommet oss et stykke inn i mai...
6 kommentarer:
Du trenger definitivt gode ønsker både når det gjelder selvangivelse og vasking av hus. Hva om dere deler huset i to og sørger for vasking av hver deres del? Og overlate nøkkelsermonien til ham?
Det er omtrent sånn det blir, Åshild. Jeg leier hjelp i min etasje... Selvangivelsen orker jeg ikke tenke på en gang.
Kjenner jeg blir stressa på dine vegne. Veldig kjedelig om de nye eierne klager på vaskinga og leier inn et vaskebyrå som dere ender opp med å betale for.....
Det bør vel ligge i avtalen at skulle det komme klager på "hans" etasje er det han som må betale?
Farsken hell.
Vi vasket selv. Det var bare en 65kvm leilighet. Vi fikk klage.
Men, men... det var jo tre dager etter overtagelse så da var det lite både de nye eierne og vi fikk gjort.
Men sms'en fra ny eier svir fortsatt den dag i dag :)
Har lyst til å si at ikke stress - det årner seg - MEN ser jo at jeg sikkert ville vært like stressa sjøl... utrolig plagsomt at man stresser seg opp på grunn av det andre ikke gjør... men sånn er det med alle... ikke at det var noen trøst... det jeg VET er at det ordner seg tilslutt! Det tar bare tid... goo klem! I :D
Kom mai, du skjønne milde, sier nå jeg! Og jeg vil tro det ordner seg til slutt, kjære Bergljot! Hang in there!!
Legg inn en kommentar