Fuglekasseliv. Og lus.

Såh. Nå er villaen tømt og rengjort (iallfall min etasje), garasjen er tømt og det er kjørt lass på lass med skrot til gjenvinningsstasjonen. I ettermiddag overtar de nye eierne - og det blir storartet! I løpet av tømmingsprosessen ble jeg stadig mindre sentimental. Jeg så meg ikke tilbake da jeg låste meg ut i går. Nå er jeg bare lettet. Veldig lettet.

At det er tomt i ekshuset, medføret at det er fullt i det nye. Der blir det enda flere runder med sortering og kasting. Gangen er full av esker med innhold det må tas stilling til, og jeg skulle ønske at jeg var litt hardere da jeg tok stilling til de samme tingene for noen uker siden.

Når man drukner i ting, er det vanskelig å opprettholde orden. Og når det ikke er orden, er det vanskelig å holde det veldig rent. Når jeg får kontroll på porteføljen, skal hele boligen skrubbes ordentlig ned, og det skal bli levelig.

Jeg er veldig glad i besøk, normalt sett, men kanskje ikke akkurat nå. Kommer sosialmyndighetene eller mattilsynet, er jeg redd de tar med seg både unger og katter. Men selvsagt kommer det noen; søndag fikk jentene besøk av et par unger i det nye nabolaget.

Jeg er kjent med at disse barna kommer fra et særdeles møblert hjem, så jeg ble litt småstresset. Det tok heller ikke lang tid før den yngste spurte meg om hvorfor vi har det så rotete. Jo da, de ser ting.

Helgen ellers, hvis vi ser tilbake på den, var ganske travel. Særlig lørdagen, som ble innledet med funn av lus på Vilhellerikke. Herlig! Jeg påviste ett vitalt dyr, det var til gjengjeld så sprekt at det nesten spratt rundt i hårskillen hennes. Jeg marinerte hele ungen i lusegift, så får vi se om det blir skikk på sakene. En ting er at vi har det møkkete og rotete - men at vi skal være lusete i tillegg, det går ikke.

Etter lusefesten ble barna satt på legd mens jeg ryddet garasje, og etterpå der igjen serverte jeg i konfirmasjon. Vi var samlet igjen til kvelds, og da unnet jeg meg et lite glass rødvin (ikke bare rotete og møkkete og lusete - alkoholiserte også).

Søndag var avkommet og jeg på Jærmuseet. Ut av fuglekassen måtte vi - og siden været var ofselig, ble det museum. En av fordelene med at ungene vokser til, er at de kan aktivisere seg selv. Det betyr for eksempel at jeg kan sitte i kafeen med en venninne mens ungene ordner seg selv inne (rotete, møkkete, lusete, alkoholiserte og omsorgssviktende).

Men det går nok bra til slutt.