Man peiser da på, etter beste evne. Og så litt om røyting og generelt kaos.

Lurer på om tittelen på denne bloggen er søkemotoroptimalisert? Jeg er sannelig ikke sikker.

I går var jeg på IKEA med Ruth Kristin. Turen har vært planlagt, fortrengt og trenert lenge - men på et tidspunkt møter man seg selv i døra. Jeg har et tonn bøker og ingenting å ha dem i. Jeg har to staselige nye skyvedørsgarderober uten skyvedører. Altså avgårde Kåre.

Vi la i vei i konvoi, Ruth Kristin med stasjonsvogna og jeg med kombi'en. Vi visste jo at det skulle handles stort. For en gangs skyld var det lite folk på IKEA, vi visste grovt sett hva vi skulle ha (selv om noen av oss også kjøpte en del ting vi ikke skulle ha) og til alt overmål fikk vi stappet alt inn i bilene. Det gikk liksom for lett, det hele.

Når ting går for lett, vet man at noe kommer til å gå feil. Håper det ikke baller seg til i monteringa. Og så håper jeg ikke at min faste drillpike, Siri, leser dette, for hadde hun visst hvor mange flate pakker det nå står i min garasje, hadde hun takket pent nei til hele montøroppdraget.

Det ryktes at våren er i anmarsj, men jeg kan melde at den ikke er i nærheten av meg ennå. Eller, her en dag luktet det hevd (okei, naturgjødsel) over halve Sola Syd, og det er en milepæl. Bøndene har fått disp til å kjøre ut gjødsel selv om tela fortsatt går tvers gjennom globusen og ned til Kina.

Kattene er iallfall i våring; de røyter som galne begge to, overalt. De børstes og børstes, likevel er det ytterpels i sofaen og svevepels i lufta. Er sterkt fristet til å støvsuge dem - eller bruke sånn taperulle - men det er sikkert dyreplageri. Og hun minste (se bilde) hadde sikkert forsvunnet inn i støvsugeren også. Iallfall dyreplageri.

Babar, den peneste pusen i Nord-Europa, ser ut som en slaur. Man skulle kanskje forvente at en langhåret rasekatt bryr seg om hvordan han ser ut, men sånn er det ikke. Han har toveballer, furukvister og gras i pelsen. Pelsknutene er ikke børstbare, så de må klippes av. Jeg angriper med saks når han drikker vann i vasken (Maine Coon = elskerrennendevannkatt). Er jeg heldig, får jeg av en ball. Han ser skamklippet ut i haleregionen, men pelsen blir sikkert pen til 17. mai.

Ellers kan jeg berette at kattene og ungene holdt på å bli morløse i går, da Bergljot kom i skade for å filetere tommelen med den nyinnkjøpte potetskrelleren fra IKEA. Okei, det var nok ikke veldig smart å putter fingeren inn i skrelleren for å fjerne hygienetapen. Det ble blod, for å si det slik. Heldigvis hadde jeg ekspertplaster på lur, donert av snille Elisabeth innerst i veien etter en operasjon for et par år siden.

Det fine med blod og skader, er at de kan brukes aktivt i oppdragelsen. Ungene mine har dyp respekt for blod, og jeg trengte bare å vifte med tommelen og det gjennomblødde plasteret for å få dem til å lystre. Jeg vet ikke om dette kvalifiserer som husmortips, men det er iallfall et tips.

Av andre uønskede hendelser fra siste to døgn kan det nevnes at bilnøkkelen var sporløst borte i morges, det passet jo ikke så bra, heldigvis kom den til rette mellom madrassene på pikerommet. (Men INGEN av ungene mine var selvsagt ansvarlige for at nøkkelen havnet akkurat der. Neida.) Babar veltet et glass med noe drikkbart utover hele kjøkkengulvet mitt samtidig som leteaksjonen etter nøklene pågikk, og da kan det vel hende at jeg sa f-ordet. Men jeg er ikke sikker, altså.

Og dessuten kan ungene mine f-ordet fra før, og de har ikke lært det var meg. Tror jeg?